Annonse:
VIKTIG: Signeringen Av Daglig Leder Bjørn Gunnar Bruun-Hansen Er årsaken Til At Det Igjen Lukter Gull I Sparebanken Sør Amfi.
VIKTIG: Signeringen av daglig leder Bjørn Gunnar Bruun-Hansen er årsaken til at det igjen lukter gull i Sparebanken Sør Amfi.

Kommentar: Lukten av gull er ikke tilfeldig

Takket være et solid stykke arbeid på klubbkontoret lukter det igjen gull i Sparebanken Sør Amfi. Den viktigste signeringen viser seg hverken å være en landslagsmålvakt fra Østerrike eller et høyreback-monster fra Sverige. Den kom fra Vestfold i fjor vinter, kommenterer sportsjournalist Tore Abrahamsen.

Før årets sesong skrev jeg at det ikke luktet gull i Sparebanken Sør Amfi. Jeg får legge skylda på egen luktesans. For forvandlingen fra sommeren 2017 og februar 2018 er ikke total, men den er stor – imponerende stor for en håndballklubb i kongeriket å være. Det hele har toppet seg – bokstavelig talt – med at klubben har tronet øverst på tabelltoppen i EM-pausen.

Vektskål
I EM-pausen har Maximilian Jonsson signert. Han betyr bredde og forventningene er store. Hans inntreden kan vippe begge veier, men i lokalpatriotisk ånd får vi håpe han finner flytsonen fra første kast. For to uker siden ble en enda viktigere signering offentliggjort, den østeriske EM-målvakten Thomas Bauer. Sist uke ble stortalentet Ketil Åndal hentet ned et halvt år før tiden grunnet David André Ruis skadeproblemer. Gullukten faller ikke ene og alene på de nye spillerne, men fraværet av jevnlig, solid målvaktspill har vært en utfordring siden Svenn-Erik Medhus la opp. Bauer er en målvakt som stoler på eget forsvar –eller «står på forsvaret», som det ofte heter på håndballspråket. Enkelt fortalt betyr det at han dekker det hjørnet ikke forsvaret dekker. Han står programforpliktet i sitt hjørne. Slikt gir trygghet og muligheten til å stå enda tøffere i forsvar.
Gjennom forrige sesong var Cæsar Almeidas målvaktspill en kime til utrygghet for de som sto foran ham i forsvar. Hans stil brøt med det Bauer nå blir en ambassadør for. Det tok en halv sesong før brassens samarbeid med eget forsvar begynte å likne på det som må til på for å drømme om gull. Brassen ble som kjent erstattet av Uros Tomic i sommer. Han har foruten enkeltkamper ikke levert varene på forventet nivå. Likevel leder altså ØIF Arendal – riktignok der Elverum har færre kamper spilt – serien før siste halvdel av sesongen skal gjøres unna.

Trygghet
Jeg tror få blir overrasket om Bauer leverer fra første kamp og etter hvert blir tungen på vektskålen når både Drammen og Elverum gjester Arendal denne våren. Av og til er det viktigste brikken den siste. For det er én kjent sannhet i topphåndballen: Uten høyreback og målvakt vinner du hverken toppkamper eller seriegull. Så enkelt og brutalt er saken. Nå har ØIF Arendal forsterket seg i begge posisjoner. Troppen veier mer og er bredere enn erkerival Elverum. Forutsetningene for å vinne resten av kampene er ikke bare en lek med tall, det er høyst reelt.
Men, det er hverken Bauer eller Jonsson som utgjør den egentlige tungen på vektskålen når gulldrømmen ikke lenger er fjern, i skyggen av Elverums bragder i Europa de siste årene.
I fjor vinter ble en helt annen signering sikret av styreleder Erik Smedsrud. Det er antakelig den viktigste og mest riktige signeringen Smedsrud har gjort siden Leif Gautestad åpnet dørene til Nedeneshallen i 2008. Den signeringen var en gamechanger. For ett år siden kom en ny i samme kategori.

Gamechanger
I løpet av ett år har tidligere Larvik HK-sjef og daglig leder Bjørn Gunnar Bruun-Hansen ledet ØIF Arendal fra minus til pluss i regnskapet, ledet klubben fra usikkerhet til optimisme og fra å være en klubb uten en tydelig administrativ kraft til å bli en klubb som skal erobre Europa. Det er ikke tilfeldigheter det som skjer på klubbkontoret om dagen. Det er strategi og gjennomføringsevne som ikke bare har gitt resultater, men som vil gi videreutvikle gulldrømmer til gullfester. Selv om klubbens hovedsponsor har finansiert store deler av Bauers inntreden, er det likevel slik at Bauer neppe hadde valgt Arendal om klubben ikke hadde hatt solide varer å tilby. Klubben har en troverdig drøm som organisasjonen tror på. Smitteeffekten er nesten ikke noe poeng i å nevne. Den er for tydelig.
Det var mange i den lokale håndballfamilien som stusset da vestfoldingen proklamerte at målet og motivasjonen for igjen å engasjere seg tungt i håndball var enkel: ØIF Arendal + Champions League = sant.
Fallhøyden var og er stor. Det var den også for Gautestad og satsingen i kjølvannet av hans engasjement utover det man forventer av en trener. Gautestad innfridde fra første trening.
Uten å snakke ned tidligere resultater og bragder: Det er antakelig enklere å rykke opp fra 2.divisjon og ta seriegull i Norge, enn det er å ta steget ut å bli en fast Champions League-klubb.

Derfor er vårens gulldrøm ikke et resultat av forhåpentligvis gode, internasjonale signeringer i EM-vinduet. Gullukten skyldes signeringen i januar 2017. Det var også en gamechanger.

(Kommentaren ble skrevet før seierne mot Bækkelaget (søndag) og Fyllingen (onsdag denne uken).