Annonse:
JUBEL: Elverum Satt Skapet På Plass I Seriekampen Mot ØIF Arendal I Mars. I Sluttspillet Har Seriemesterne Vist Svakhet.
JUBEL: Elverum satt skapet på plass i seriekampen mot ØIF Arendal i mars. I sluttspillet har seriemesterne vist svakhet.

Kommentar: Det er rusk i seriemesterens maskineri

Etter seks høydramatiske semifinaler ble det klart at det blir en drømmereprise fra i fjor i sluttspillfinalen: ØIF Arendal vs. Elverum. ØIF Arendal har tidenes mulighet for å velte Elverum ned fra tronen. For seriemesteren har vist klare svakhetstegn i sluttspillet.

Søndag spilles første finalekamp, og få blir overrasket om det må spilles tre kamper for å kåre en verdig gullvinner. Etter alle solemerker blir det jevnt og tett samt dramatikk fra til a til å. I fjor var Elverum favoritter mot ØIF Arendal, og innfridde. Det samme stempelet må ØIF Arendals største erkerival leve med denne gangen også. Favorittstempelet er likevel ikke mer klart enn at det står 60/40 mellom lagene før finalespillet. For svakhetstegnene Elverum har vist, gir ØIF Arendal et reelt gullhåp. Elverum fremstår rett og slett ikke som untouchable før finalen. Angrepsspillet er for varierende og forsvarsspillet viser svakheter enn tidligere. Flyten laget hadde i Champions League holder ikke samme fart.

Tre kamper
Elverum måtte bruke tre kamper for å slå ut Kolstad i kvartfinalen, og de måtte til pers i en tredje kamp for å slå ut Haslum i semifinalen. Ved pause i den tredje semifinalen så det virkelig stygt ut for Elverums ambisjoner om finalespill. Til pause ledet Haslum hele 18-12. Takket være en forrykende Morten Nergaard ble kampen snudd på hodet og Elverum tok seg videre. Selv om Nergaard & co satt klubbrekord i antall poeng i årets gruppespill i Champions League – og seriemesterskapet for lengst er sikret, er det kun en – 1 – ting som gjelder i Hedmark: gull i sluttspillet, med tilhørende Champions League-billetter på kjøpet. Alt annet er og blir katastrofe i Terningen Arena. De har presset på seg. Oddsen for nye gullscener er lav, men innsatsen er høy. Elverum har alt å tape, ØIF alt å vinne.
Hvis ØIF Arendal spiller sine kort på en klok måte, er det arendalittene som får muligheten til å tre inn i det aller helligste i herrehåndballen til høsten. For det er jevnere mellom lagene nå, enn det så ut til i seriespillet etter EM-pausen. Da fremstod Elverum som outstanding, mens ØIF Arendal lenge fremstod som oppsiktsvekkende lite kreative og faste i fisken, uten en synlig plan for hvordan ballen skulle spilles og forsvaret mures igjen. Det var krise fremover, og det var krise bakover. Verst sto det til med målvaktene. I sluttspillet – og om man ser bort fra hjemmekampen mot Drammen – har det imidlertid snudd om. Fyllingen ble sendt ut av kvartfinalen på effektivt vis, før Drammen yppet seg over tre kamper i semifinalen. I den avgjørende kampen stod imidlertid spillerne som skulle gjøre nettopp så, dette: Martin Lindell fikk orden på skuddarmen når laget behøvde den, Thomas Bauer stod tidvis mesterlig bakerst i mål og August Baskår Pedersen viste hvorfor han er på rekruttlandslaget. Josip Vidovic var tilbake som butikksjef da laget trengte ham som mest og Eirik Heia Pedersen viste at hjemmekampen mot Drammen var et negativt blaff.
ØIF Arendals bunnivå er også lagets største svakhet, og i finalespillet har man ikke råd til en ny Drammen-kamp. Det går helt enkelt ikke. Da blir det stygt.

Liten forskjell
Posisjon for posisjon er det ikke stor forskjell på lagene som møtes i finalen. Elverums fremste kort er bredden i stallen, der samtlige spillere kjenner systemene i blinde. Michael Apelgren har rullert, nesten slavisk, på mannskapet i kamp etter kamp denne sesongen. Hele spillerstallen har verdifull kamperfaring både i kropp og sinn før finalespillet. Det er en fordel ØIF Arendal ikke har. Blir Vidovic skadet, har Kurtovic ikke en fullgod erstatter å sette inn. Samtidig holder ØIF Arendal på sitt beste et bedre forsvarsspill enn Elverum. ØIF Arendal har fått kritikk for å være for harde i klypa i forsvar, men i finalespillet må det strammes til ytterligere. Det må være vondt å ha hvit drakt på kroppen i finalen.
Skal ØIF Arendal lykkes er det to spillere som må stå frem i samtlige finalekamper: Den ene er selvsagt Vidovic, den andre er målvakt Thomas Bauer. Begge er fullt ut kapable. Bauer spiller også for ny kontrakt. Det viktigste blir likevel at hele laget må spille sine livs beste kamper i det som høyst sannsynlig blir tre kamper over halvannen uke. Kampene mot Drammen var kun en hyggelig generalprøve på hva ØIF har i vente. Elverum har erfaringen, bredden og ikke minst evnen til å hente inn mange mål på kort tid. Det siste fikk Haslum smertelig erfare i semifinalen. ØIF Arendal går til finale som underdog, men med berettiget håp om å ta tilbake tronen i norsk herrehåndball.

Det er likevel tidenes sjanse for ØIF Arendal denne gangen. Forhåndsfavorittene har vist svakhet i sluttspillet. Der ligger ØIF Arendals mulighet, selv om Elverums imponerende lagmaskin tilsier at det blir nye jubelscener.

Det begynner å bli noen år siden det var gulljubel i Arendal. Året 2018 er en glimrende anledning til å følge etter de kvinnelige kollegene i Vipers Kristiansand. Håndball er jo blitt best på Sørlandet, og som troll opp av eske kommer kanskje Maximilian Jonsson, når man først behøver en høyreback av internasjonal klasse?

Vi krysser fingrene.