Annonse:
BRYR SEG: Laila Vevik Til Venstre Og Kristine Reiersen Er Skoleloser I Arendal Kommune. Det Hjelper Barn Og Ungdom Med Barnevernstiltak å Fullføre Skolen. For Laila Og Kristine Er Det Viktig At De Er En Instans Som Bryr Seg Om Dem Og Hva De Vil. Foto: Helene Walle
BRYR SEG: Laila Vevik til venstre og Kristine Reiersen er skoleloser i Arendal kommune. Det hjelper barn og ungdom med barnevernstiltak å fullføre skolen. For Laila og Kristine er det viktig at de er en instans som bryr seg om dem og hva de vil. Foto: Helene Walle

Skoleloser i Arendal: – Vi er det lille ekstra

Skolelosene i Arendal kommune jobber for at ungdom skal få tilbake mestringsfølelsen.  

Kristine og Laila skal gjøre det kan de kan for at hverdagen til ungdom med barnevernstiltak blir bedre. Målet er ordinært arbeid i voksen alder.

Pilot
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, har satt i gang et pilotprosjekt for å hjelpe ungdom med barnevernstiltak gjennom skolen. Arendal er en av fire steder som deltar.
Hovedformålet med prosjektet er å sikre at flere kommer ut i arbeid ved endt skolegang, og Bufdir har sett at tidlig innsats starter så tidlig som på grunnskolenivå. I pilotprosjektet skal Arendal, Grünerløkka, Grorud og Lister lose barn helt ned til 12 år gjennom skole. Kriteriet er at det skal være barn med barnevernstiltak.

EVALUERING: Fra venstre sitter skolelosene Kristine Reiersen og Laila Vevik. De har hatt evaluering av skolelos-prosjektet sammen med fagansvarlig i Bufdir, Daniel Collett. Daniel er imponert over Arendal kommunes innsats i prosjektet. Foto: Helene Walle

Erfaring
I Arendal er det Kristine Reiersen og Laila Vevik som har fått jobbene som skolelos. Begge har bred erfaring i å arbeide med barn og ungdom. Kristine er overført fra forebyggende enhet i kommunen og har jobbet som barnevernspedagog. Laila er utdannet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring, og har en årrekke bak seg i PP-tjenesten i videregående skole. Begge føler at de har erfaringen og kunnskapen som trengs for å være en dyktig skolelos.
– Vi føler oss veldig heldige som får lov til å jobbe med et så fantastisk prosjekt, sier Kristine.

Målgruppe
Målgruppen er barn fra 12 til 18 år som av ulike grunner har høy risiko for å droppe ut av skolen. Ofte er det elever med høyt fravær som prioriteres. Et krav fra Bufdir er at barna skal ha et barnevernstiltak, men Elisabeth Nærestad, koordinator i kommunen, opplyser om at det kun gjelder i pilotprosjektet, som varer ut 2018.
– Etter endt prosjekt er det opp til oss. Vi må se på erfaringene og hva som er mest gunstig for vår kommune, sier hun.
Det som er den største forskjellen på en skolelos og andre hjelpetiltak, er at skolelosene er tilgjengelig store deler av døgnet. De er den instansen som er tilgjengelig når ingen andre er det.
– Skolelosene har reist hjem til barn på morgenen og hjulpet dem opp og klar for skolen, og de har vært med på fritidsaktiviteter på kveldstid, sier Elisabeth.

Fire av ti
Elisabeth forteller at 73 prosent av elever fullfører videregående skole. Direktoratet skriver på sine hjemmesider at en av ti norske barn i løpet av oppveksten vil være i kontakt med barnevernet, og at fire av ti av disse fullfører videregående skole.
– Det er skremmende tall, og det er nettopp derfor denne gruppen er så viktig å hjelpe med tidlig innsats, sier hun.
Hun er ikke i tvil om at kommunen kommer til å fortsette å bruke skolelos etter av pilotprosjektet er over, spørsmålet er bare hvordan de skal bruke det.
– Jeg har veldig tro på dette prosjektet. Målet er at vi skal ta med oss erfaringene videre å gjøre skolelosen i vår kommune best mulig, sier Elisabeth.

Skreddersydd
Pilotprosjektet startet allerede i januar i år, og skal vare ut 2018. Skolelosene ble ansatt i mars, og har arbeidet aktivt med informasjon til andre instanser siden da. Nå har de to skolelosene mellom fire og fem ungdommer de hjelper hver, målet er at de etter hvert skal ha mellom ti og tolv hver.
– Prosjektet skal være skreddersydd for ungdommen. Vi jobber for å hjelpe dem til å nå deres mål. Vi skal hjelpe dem å få tilbake mestringsfølelsen, og vi skal være en trygg person som bryr seg, sier de to losene.
I skolelos-prosjektet skal losene bidra til at skoleprestasjoner bedres, men kanskje aller viktigst er det at den daglige trivselen blir god.
– Det er ungdommen som er hovedpersonen, vi skal bare gå ved siden av å hjelpe, sier Kristine.
Hovedmålet ligger langt fremme. Færre uføretrygdete, unge uføre og arbeidsledige er det Bufdir kjemper for. De håper at tidlig innsats kan hjelpe ungdom før de tar avstikkeren ut av skolen og ut av arbeidslivet.
– Målet er ordinær jobb. Det blir spennende å se om ti eller tjue år til, men jeg håper og tror at vi vil se en forandring i ledighetsstatistikken, sier Kristine.

Tillit
Tillit er et viktig moment for skolelosene, og Daniel Collett, fagansvarlig for skolelos-prosjektet i Bufdir, forklarer at det noen ganger kan ta litt tid for brukeren å få tillit til skolelosene.

GÅR FORT: Fagansvarlig for skolelos-prosjektet, Daniel Collett sier at det går fort fra fravær til selverklært hjemmesitter. Foto: Helene Walle

– Det er ungdommens mål som har noe å si. Det er brukeren som bestemmer hvem skolelosene kan prate med, og hva det kan prates om. Vi må ha tro på at de kan bestemme selv, sier han.
I motsetning til mange av kommunens hjelpeetater, vet ikke skolelosene noe særlig om vedkommende før de møter dem, nettopp fordi at ungdommen til en viss grad skal styre sin egen skute.
– Det har vært veldig interessant, og veldig bra. Ungdommen liker at det er sånn. Det handler om at vi skal være opptatt av det de er opptatt av, og at vi blir kjent på den måten som er best for dem, sier Laila.
Mestring
Daniel synes det er helt forferdelig å tenke på hvor mange barn som faller ut av skolesystemet fordi de ikke lenger føler mestring. Han forklarer at det kan være noe så lite og noe så stort som at en får strykkarakter på en prøve.
– Noen ganger er det Titanic som må snus. Det kan være litt av en jobb, men hjelpen har utrolig stor verdi. Det er ikke bare en ungdom vi hjelper, men noens barn, en klassekamerat og en venn, sier Daniel.
Han forklarer at det kun tar mellom en uke og ti dager for en person å være hjemme fra jobb eller skole før vedkommende begynner  å definere seg selv som en «hjemmesitter».
– En person som er uføretrygdet koster staten mellom 13 og 15 millioner kroner, så det sier seg selv at det er store penger å spare, i tillegg til den åpenbare gevinsten med tidlig innsats, sier han.
Daniel beskriver en tradisjonell los som en navigatør som har som oppgave å råde kapteinen på skip, men at losen aldri skal ta i roret selv.
– Det er kapteinen som er sjefen og som skal styre skuta. Losen kan godt si «Hvis du ikke snur nå, så krasjer du», men det er opp til kapteinen å gjøre jobben, sier han.

Loop
Hovedoppgaven til en skolelos er å finne ungdommens indre motivasjon og mestring, og hele tiden spille ballen videre ut ifra det. «Los loop» kalles det, og losene beskriver en sirkel der den ene mestringen fører til den andre.
– I loopen er det ungdommene som setter målene selv. Når målet er nådd ser vi på hva de har lært og hva som kan tas med videre, sier Kristine, og legger til at foreldre også kan trenge å føle mestringsfølelse.
– Dette er snakk om barn med barnevernstiltak, og det kan være vel så tøft for foreldrene, sier Kristine.

EGNE MÅL: Et viktig moment for skolelosene følger ungdommens prinsipper og mål. – Vi er en heiegjeng, sier Kristine Reiersen (t.v.). Her sitter hun sammen med den andre skolelosen, Laila Vevik. Foto: Helene Walle


Tro
Selv om de skal hjelpe barn som sliter på skolen, ser skolelosene det i et helhetsperspektiv. Det holder ikke bare å ha kontakt med skole og barnevern, i veldig mange saker ligger problemene langt utenfor det. Det kan være problemer i hjemmet, på fritidsaktiviteter eller blant vennegjengen. Skolelosene skal være det lille ekstra som verken PP- tjenesten, skole eller barnevern tilbyr.
– Vi må hjelpe de til å få troa på seg selv. Vi er enda en ny voksenperson i livet deres, og vi må bevise at vi er mer enn bare det. Vi er der fordi vi bryr oss, sier Laila.
– Det som er viktig er å ha fokus på ungdommens mestring og iboende ressurser. Dette for at de kan blomstre og utvikle seg videre, og for å nå sin drøm om utdannelse og et fremtidig yrke, legger hun til.

Heiagjeng
Kristine forklarer at de blir som en liten heiagjeng for ungdommene, som gjør alt de kan for å heie ungdommen framover. I løpet av pilotprosjektet skal Arendal kommune sammen med de andre stedene gjøre seg erfaringer, og utveksle dem med hverandre og direktoratet. Erfaringene de gjør seg nå, er med på å skape rammene for skolelosene når Arendal kommune skal fortsette på egenhånd.
– Det er en grunn til at Arendal har sitt andre los-prosjekt, det er en kommune som har hatt mye levekårsutfordringer, sier Kristine, og legger til at hun er veldig glad for å få være med i nok et los-prosjekt.
Laila skryter av skolen og måten de har blitt møtt på som en offentlig instans, og at foreldrene som har tatt dem i mot med åpne armer.
– Også må vi jo skryte litt av de fantastiske ungdommene, vi er virkelig heldige som får jobbe med dem, avslutter Kristine.

 

 

 

 

Sorry. No data so far.