Annonse:
PLANLEGGER: Familien Dingsøyr Nielsen (mamma Beate, Pappa Odd Erik, Valdemar Og Veslemøy) Forsøker å Få Til Ett Større Matinnkjøp I Uken.
PLANLEGGER: Familien Dingsøyr Nielsen (mamma Beate, pappa Odd Erik, Valdemar og Veslemøy) forsøker å få til ett større matinnkjøp i uken.

Kaster 250 000 tonn mat i året

– Det er en super ide, sier Beate Dingsøyr Nielsen da vi besøker familien ved frokostbordet, før skole og jobb kaller.

– Det er et konkret tiltak som er enkelt for målgrupper å gjennomføre. Noe som samtidig setter fokus på overforbruk, miljø og fattigdom, sier hun videre.

Dingsøyr Nielsen innrømmer at hun kjenner seg litt igjen i beskrivelsen om at vi kaster for mye mat, og mener det er til å bli helt uvel av å tenke på at så mye god mat forsvinner i søpla hver dag.

– Vi oppfordrer folk til å innføre en restetorsdag. Da kan man spise opp restene før man med god samvittighet handler inn til neste uke på fredagen. Med bedre planlegging av matvareinnkjøpet kan en familie på fire spare opp mot 16 000 kroner i året, sier førstekonsulent ved Forbrukerrådet i Agder, Marit Bakka Medina. Bakka Medina er prosjektleder for kampanjen «Nasjonal restetorsdag», som går av stabelen denne uken. Sammen med Matvett ønsker Forbrukerrådet å informere om økende matsvinn og gi gode råd om hvordan man kan begrense det.

– Vi kan ikke tvinge noen til å kaste mindre mat, men det handler om bevisstgjøring og å skape holdningsendringer, sier regiondirektør ved Forbrukerrådet Agder, Eirik Nyberg.

Spar penger og miljø

Det var Østfoldsforskning og ForMat, matvarebransjens eget prosjekt mot matsvinn, som la fram tallene i sommer. Totalt kaster norske forbrukere 250.000 tonn mat i året, tilsvarende tolv milliarder kroner. Tar man med matsvinn fra næringsmiddelprodusenter, grossister og butikkene kommer tallet opp i formidable 377000 tonn per år. Alt dette representer en verdi på 18-20 milliarder kroner, og her er ikke medregnet tall fra stor husholdninger, hoteller og restauranter. Den viktigste synlige årsaken til at mat kastes er at den er gått ut på dato. Seksti prosent av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsak.

Nå har matvareindustrien og Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) bestemt seg for å redusere mat svinnet med 25 prosent innen 2015. Et av tiltakene er blant annet å slutte med «tre for to»-tilbud. Erfaringer fra Storbritannia viser at den ekstra salaten kunden får på kjøpet ofte går rett i bøtta.

– For en familie på fire betyr det at flere tusen kroner havner i søpla hvert år. Hver av oss kaster i snitt hver femte handlepose. Så kommer miljøaspektet i tillegg. Matsvinnet forurenser like mye som 160 000 biler, sier Bakka Medina. Hun og kollega Nyberg er innforstått med at det er vanskelig å unngå noe matsvinn, men mener vi kan bli bedre til å planlegge.

Ha en handleliste og unngå masse impulskjøp. Dessuten kan vi bli langt bedre til å se på og lukte på mat før vi kaster den. Det er veldig mye best før-produkter som kastes selv om de ikke er dårlige.

– I perioder er vi gode til å gjøre ett større innkjøp i uken. Men jobb reiser og andre aktiviteter gjør det til tider vanskelig å beregne faste middagstider hver dag, forteller Beate Dingsøyr Nielsen.

Sunn mat kastes

Gjennomsnittsforbrukeren kaster over fem kilo med langtidsholdbare varer som gjerne kan spises etter utløpsdato. Det vi kaster aller mest av er frukt og grønnsaker, over elleve kilo i året, mens tolv hele brød går i søppeldunken. Fra norske dagligvarebutikker kastes det rundt 850 tonn ferske egg hvert år som er fullt spiselige, men som må kastes fordi EU har fastsatt regler om maksimum 14 dagers holdbarhet for egg. holdbarhet for egg.

– Svært mye av dette er spiselig og smaker fortsatt godt. Brød er spesielt enkelt å ta vare på. Det er bare å kutte opp og fryse, sier Bakka Medina. Over ti kilo av maten vi kvitter oss med kommer rett fra gryta eller tallerken.

– Hvis vi tar bedre vare på maten vi har til overs kan vi lage en god buffet eller koldtbord. Vi anbefaler som sagt å innføre restetorsdag.

FAKTA:

Ti tips for å kaste mindre mat

  1. Planlegg innkjøp og bruk en handleliste.
  2. Rydd i kjøleskapet, så vet du hva du har.
  3. Fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.
  4. Se, lukt og smak på mat som er utgått på dato.
  5. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det som er til overs.
  6. Oppbevar rester i tette bokser.
  7. Frys brødet som ikke skal spises neste dag.
  8. Gjør torsdag til restedag.
  9. Slapp salat blir som ny etter et isbad og bløte tomater kan brukes i saus.
  10. Flere tips og oppskrifter finner du på matvett.no.