Annonse:
INGEN STOPP: For Christina Louise Markhus Finnes Det Ingen Grenser. Hun Vil Hele Tiden Holde Bølgen Dansestudio Under Utvikling. Foto: Helene Walle
INGEN STOPP: For Christina Louise Markhus finnes det ingen grenser. Hun vil hele tiden holde Bølgen dansestudio under utvikling. Foto: Helene Walle

Ingen grenser for gründerne

Under Arendals gründeruke fortalte kvinner fra Arendal om hvordan de klarte å komme seg fra bunn til topps i arbeidsmarkedet.

Stor motgang, mye jobb og sene netter har vært hverdagen til mange i startsfasen. Likevel er et verdt det for mange til slutt. For Christina Louise Markhus finnes det ingen mållinje.

«Ballsy»
Markhus er gründer og innehaver i Bølgen dansestudio. Hun fortalte at hun trengte et press fra samboeren for å tørre å satse.
– Han sa at jeg bare er nødt til å satse, og at jeg ikke har noen ting å tape på det, sa hun.
Det viste seg å være sant. Allerede det første året hadde de 400 elever på danseskolen, og etter tre år har de i dag 600 elever.
– Jeg følte meg ganske «ballsy». Jeg er ikke normalt en person som er så tøff, men jeg fikk det til, sa hun.

Ingen grenser

INGEN STOPP: For Christina Louise Markhus finnes det ingen grenser. Hun vil hele tiden holde Bølgen dansestudio under utvikling. Foto: Helene Walle

For Markhus har det hele tiden vært viktig å aldri stoppe opp. De må hele tiden holde seg under utvikling for å kunne øke kundekretsen.
– Vi har ikke bare danseskole for barn lengre, nå tar vi også inn voksne. Vi har også startet noe som heter eldrebølgen, sa Markhus til stor latter for de andre deltakerne. Eldrebølgen er rett og slett en dansegruppe for pensjonister. Da Markhus var i mammapermisjon fant hun også ut at hun skulle prøve babydans, der mor og barn kunne være i bevegelse til musikk sammen.
– Det funket, så det har vi også fortsatt med. I dag har vi fanget alle fra null til åtti år. Hos oss er det ingen grenser, sa hun stolt. Men det stopper ikke der. Hun holder også på å starte et profesjonelt dansekompani, som har planlagt oppstart neste år.
– Jeg tror en stor grunn til at jeg har gjort det så godt, er at folk merker på meg at jeg ikke underviser fordi jeg må. Dette er den aller første babyen min, og jeg elsker det, sa hun.

 

Mye bedre
Driver og eier av Café Victor, Mia Christina Nilsen, hadde lenge drømt om sin egen isbar. Etter mange utenlandsreiser begynte hun å fundere på hvorfor den italienske isen alltid var så mye bedre enn den norske. Sånn is ville hun ha hjemme også.
– Jeg begynte å tenke på en isbar med gelato-is. Dette smaker ti ganger bedre enn hjemme, men kan vi få til dette? Er det lett eller vanskelig å få til, og hvordan i alle dager skal isbaren min se ut?, sa hun.
De kom i gang med planleggingen, fikk kjøpt inn nødvendig utstyr og fikk opplæring i hvordan de skulle lage den populære isen.
– Tidlig i prosessen sjekket jeg finn.no for brukt utstyr. Heldigvis fikk jeg ingen treff på søket, og det var da det slo meg; hvis dette går i vasken får jeg i hvert fall solgt det fort igjen, lo Nilsen.

Tomme begre

NERVØS: Driver og innehaver av Cafe Victor, Mia Christina Nilsen, var veldig nervøs før hun skulle åpne den nye isbaren. Det gikk over all forventning og nå gleder hun seg allerede til neste sesong. Foto: Helene Walle

Så var det klart for åpningsdag.
– Jeg var veldig nervøs. Jeg turte jo ikke bare å selge min egen is, så jeg ringte Hennig Olsen is og fikk bestilt 13 ulike smaker av dem pluss softis. Det ble nesten ikke solgt, sa hun.
Nilsen fortalte at en av de gøyeste tingene hun gjorde var å løpe gjennom gågatene å plukke opp tomme isbegre.
– Jeg var først veldig flau over at mine profilerte begre lå strødd utover gågatene. Så kom jeg til å tenke på at det faktiskvar mine isbegre som folk hadde hevet i fra seg. Jeg plukket dem gladelig opp, lo hun.

 

Tidlig ute

RAW-FOOD: Ida Aalvik er medeier i Prana Cafe, en kafe som er hundre prosent plantebasert og som har 93 prosent økologiske råvarer. – Rett og slett vegansk mat som er kjempegod, sa Aalvik. Foto: Helene Walle

De som først startet Prana Café, var en av de første i Norge som drev med raw-food. Etter hvert ble Ida Aalvik medeier sammen med Anne Aas Sjøvik.
– Det startet med at de ville ha en møteplass etter yogaen, men så har det bare blitt større. Det har vært fire og et halvt interessante år, sa hun. I cafeen har de hundre prosent plantebasert kost, og de har 93 prosent økologiske råvarer.
– Vi skal opp i hundre prosent, men det er vanskelig og veldig dyrt, sa hun.
Nå flytter de til lokalet i Torvgata, til stor glede for eierne. De flytter inn i co-working bygget i Torvgata 2.januar.
– Vi ville være sentralt og helst nær torvet. Så ble det sånn da, smiler Aalvik.
– Vi spiller jo på samme lag alle sammen her, så det tror jeg blir veldig bra. Så får vi et større industrikjøkken også, sa Aalvik.

 

Potet

LATTER: Det var stor latter blant publikum da fotograf Mona Hauglid spurte hvor mange som likte å bli tatt bilde av. Foto: Helene Walle

Fotograf Mona Hauglid fortalte at hun både har vært kontorrotte og potet før hun begynte å kjenne på kreativiteten.
– Jeg har testet en god del ting, og har nok vært borti det meste. Etter hvert begynte jeg å kjenne på det å skape noe, sa hun.
Hauglid innrømmer at hun ikke har holdt fast ved tidligere prosjekter så veldig lenge før hun har gått lei. Hvorfor var det så annerledes med fotograferingen?
– Jo, jeg bestemte meg. Det har vært mye jobb, mye temperament og mye glede, men du verden så gøy, sa hun engasjert.
Hauglid spurte deltakerne hvor mange som likte å ta bilder, og flere svarte ja. Da hun spurte hvor mange som likte å bli tatt bilde av, brøyt det ut stor latter blant publikum. Fotografen stilte seg opp og viste deltakerne hvordan de kunne se best mulig ut på bilder med veldig enkle grep.
– Det er viktig at vi formidler energien og tilstedeværelsen i bildene. Det er gjennom øynene makten sitter, og i munnen sitter vennligheten, sa hun.
Deretter stilte hun seg opp og viste hvordan man kan posere foran kamera. Så ba hun deltakerne om å gjøre det samme, før hun fant fram kamera og tok bilder av dem.

 

Sprekt

POSERING: Fotograf Mona Hauglid fikk folk til å posere for henne for å vise at de kunne uttrykke seg på best mulig måte. Foto: Helene Walle.

Arendal er en av de tre pilotkommunene som er med i Levende lokaler, et prosjekt av Design og Arkitektur i Norge (DOGA). Målet er å gjøre sentrum mer levende, og Torvgata 7 er med å bidra til dette. Lisbeth Iversen, som har ansvar for Levende lokaler, var veldig fornøyd med kvelden.
– Det var et veldig sprekt publikum. Det er svært viktig at vi heier fram de som våger å prøve, sa Iversen.
Hanne Gulbrandsen fra Arendal By har holdt et lignende gründerkurs for et par år siden, men da var det ikke et like stort engasjement som det var mandag kveld.
– Vi kunne ha holdt på i flere timer. Det var en så god energi, og jeg tror det er fordi mange kan kjenne seg igjen i det som ble fortalt, sa hun.
DOGA opprettet en tilskuddsordning for Levende lokaler, hvor Arendal fikk 400 000 kroner til etablering av et nytt folkeverksted i sentrum. Det nye folkeverkstedet skal være et urbant grendehus som skal tilby mange ulike aktiviteter til et bredt spekter av innbyggere.
Arendal kommune har blant annet sagt at de skal kunne ha verksted, arbeidstrening og kursvirksomhet der. Tiltaket er tenkt økonomisk på sikt, gjennom utleie av arealer, kursing og kafedrift. Prosjektet er et samarbeid mellom Med hjertet for Arendal, Arendal By og Arendal Kulturforum.

 

Tomme lokaler
I DOGA sin begrunnelse til hvorfor Arendal var en av de seks som fikk tilskudd, skriver de at prosjektet gir rom for mange forskjellige aktiviteter og er åpent for alle innbyggere. Levende lokaler skal bekjempe sentrumsdød, og de så at Torvgata er et område som preges av forfall og tomme lokaler.
De håper at folkeverkstedet kan lykkes i å bli en etablert møteplass. Pilotprosjektet gjennomføres i tre kommuner; Arendal, Lærdal og Tromsø. Mandag kveld kom Lærdal på besøk for å fortelle om sitt prosjekt.
– Vi opprettet noe vi kaller for Flettverk, et slags nettverk der vi ser på kunst og design som en del av samfunnsutvikling, sier Tone Boska.
Hun har sammen med Siv Støldal jobbet for et samarbeid mellom personer som vanligvis ikke jobber sammen, for å skape en større energi og et bedre samarbeid på tvers av kunnskap og tilhørighet.
– Det var for eksempel en kunstterapeut som ikke visste helt hva hun drev med. Det hun visste var at hun elsket å ta og føle på ull, men hun var slettes ikke sikker på hva hun egentlig holdt på med. Da koblet vi henne opp med en anerkjent smykkedesigner, som viste seg å være et lurt valg. Det ble utviklet et spesielt bånd mellom kunstterapeuten og Scott Wilson, de hadde et veldig flott samarbeid, sa Boska.

Pilotprosjektet med levende lokaler startet i april 2016 og varer fram til april 2018. Resultatene fra pilotkommunene vil bidra til å skape en veileder og nasjonale formidlingstak.