Annonse:
A TIL B: Kurslederne Allan Wetrhus, Lars Næss, Benedikte Nilsen Og Sohaib Ahmed I A2B Arendal Lærer Utenlandske Kursdeltakere Om Norsk Arbeidsliv I Et Samarbeid Mellom NAV Aust-Agder De Mener Skaper Suksesshistorier. Foto: Esben Holm Eskelund
A TIL B: Kurslederne Allan Wetrhus, Lars Næss, Benedikte Nilsen og Sohaib Ahmed i A2B Arendal lærer utenlandske kursdeltakere om norsk arbeidsliv i et samarbeid mellom NAV Aust-Agder de mener skaper suksesshistorier. Foto: Esben Holm Eskelund

Her tvinges elevene til å snakke norsk

Ikke-vestlige innvandrere og EØS-borgere i Aust-Agder lærer å knekke arbeidslivets og lokalsamfunnets sosiale koder i Barbudalen i Arendal.

Utdanningsnivået og arbeidslivserfaringen spenner fra svært lite til doktorgradsnivå blant kursdeltakerne som går på kurs i regi av A2B Arendal. Like etter nyttår ble det godt over halvparten av det første kullet dyttet ut i arbeidslivet etter 20 ukers intensiv kursing i norsk arbeidsliv og bransjenorsk. Åtte fikk fast jobb, én fikk skoleplass og seks personer fikk forlenget arbeidspraksis, ifølge A2B. I lokalene sitter ingeniører, sveisere og folk med høy og lang universitetsutdannelse. Felles for mange er at de mangler nettverk, fagspråk og kunnskap om hva som forventes av dem fra arbeidsgivere og kolleger i norske bedrifter. Tankegangen er at om man knekker de sosiale kodene, arbeidslivets uskrevne regler, er det mye lettere å bli del av både arbeidsmarkedet og lokalsamfunnet. Etter fire ukers opplæring på skolebenken bærer det ut i relevant praksis med mål for øyet å få jobb, både av kortere og lengre varighet og ulike stillingsprosenter.

Unikt samarbeid
–Før i dag forsøkte jeg å fortelle dem om det å eie sitt eget liv. Det gikk litt i ball for dem, for å si det sånn, men det er jo slik i Norge at her kan du bestemme det meste selv, sier Benedikte Nilsen.
Høyre-politikeren i Arendal har A2B som arbeidsgiver i sitt sivile liv og har arbeidet som kursleder og veileder her siden engasjementet som mottaksleder ved mottaket for mindreårige enslige asylsøkere på Hove var over i fjor. Hun er en av fire kursledere ved opplæringssenteret, som nå teller to klasser – en for ikke-vestlige innvandrere og en for EØS-borgere. Totalt er det for tiden 18 elever på hvert kurs. A2B-tilbudet gis gjennom et samarbeid med Nav Aust-Agder, som intervjuer og anbefaler kurskandidater. Det gjør at de fire i Barbudalen kan drive praktisk kursing og opplæring, mens Nav-systemet tar seg av papirarbeidet.
–Samarbeidet mellom oss og Nav er unikt. Vi trenger ikke gjøre alt det Nav gjør. Vi tar oss av den praktiske biten med opplæringen. Som politiker i Arendal er det fantastisk å se hvor flinke de er i Nav Aust-Agder, sier hun.

SKOLEBENK: Etter fire uker går kursdeltakerne ut i arbeidspraksis i 16 uker, med tre dager praksis og to dager kursing. Målet er fast jobb når 20 uker har gått. Foto: Esben Holm Eskelund

SKOLEBENK: Etter fire uker går kursdeltakerne ut i arbeidspraksis i 16 uker, med tre dager praksis og to dager kursing. Målet er fast jobb når 20 uker har gått. Foto: Esben Holm Eskelund

Utvikle selvbilder
Hun og kollegene Allan Wetrhus, Sohaib Ahmed og Lars Næss drar hver eneste dag kursdeltakerne langt ut over det de kanskje opplever som komfortabelt. I kursrommene er det til nød lov å bruke engelske gloser, men kravet er at man skal snakke norsk. De lærer å møte presis, komme seg til og fra på egenhånd og får slett ikke lov til å løpe til byen i lunsjen. Målet er å bygge opp elevenes selvbilder og få troen på at de kan mestre det som for noen har sett helt uoverkommelig ut, nemlig å få seg en varig jobb.
–Vi må jobbe med selvbildene deres. Mange har ikke helt tro på egne ferdigheter. I A2B er nok mange litt ute av komfortsonen sin, mener Wetrhus. Hans opplevelse er at arbeidere fra andre land har forskjellig oppfatning om hva det vil si å jobbe enn nordmenn. For mange handler det om å gå på jobb, tjene penger og å gå hjem igjen.
–Her får de lære at vi leter etter den gode kollegaen i tillegg. Hvis de ikke kan uskrevne regler vil de ikke lykkes i arbeidslivet. Når vi har nye kurs har vi opplevd at alle løper til byen ved lunsj, mens slik vil vi ikke ha det her, sier han.
I lunsjen inviteres kursdeltakerne til å spise matpakka si rundt bordet, snakke om seg selv og sitt og kort sagt lærer å by på seg selv. At deltakerne leser lokalaviser, ser norske TV-kanaler og filmer er en del av pakken, slik skapes felles samtalemener mellom kursingen i å lage CV-er, søknader, norske faguttrykk og forventninger.
De fire bruker mye tid på rådgivning og veiledning av deltakerne. Nilsen forteller om en kursdeltaker som var så lei seg fordi datteren skulle på leirskole. Det skal han til slutt ha sagt nei til. Da sa Nilsen ifra til han at selvfølgelig skulle datteren på leirskole. Det hele viste seg å handle om at faren ikke visste hva leirskole er og hva som kreves for å være med.
–Det var det jo ingen som hadde fortalt han og derfor ble han redd for å sende datteren på dette og det ble en konflikt, forteller hun.
Sohaib Ahmed er den eneste blant staben med utenlandsk bakgrunn. Kristiasnsanderen med pakistansk opphav kjenner seg godt igjen i problematikken om at foreldregenerasjonen ikke forstår.
–Jeg er jo norsk, men forstatt utenlands så mitt eksempel har tyngde blant kursdeltakerne her, mener han.

Suksesshistoriene
Kursleder Lars Næss sier deltakerne i praksis ikke er på et kurs, men at det legges opp som om de var på en arbeidsplass. Nilsen og Wetrhus mener samspillet mellom Arendal voksenopplæring, Nav Aust-Agder og A2B går veldig bra. De to sier at når voksenopplæringen tar seg av den grunnleggende norskopplæringen og Nav Aust-Agder leverer stønadene som de skal, kan A2B konsentrere seg om opplæringen som skal pushe deltakerne ut i arbeidslivet.
–Da kommer suksesshistoriene, sier Nilsen.
Og skattebetalere blir det også, mener hun.
–Det blir jo skattebetalere av alle som kommer i jobb. Når jeg forteller at jeg tjener tusen kroner dagen og sier at 200 av dem går til at de skal få gå på kurs, så skjønner de det. De aller fleste vil bli skattebetalere og liker dårlig at vi andre skal betale, men det handler om at de må få vite det, sier Nilsen.

Tryggheten forsvinner
På kurset deltar mange med opphav i andre europeiske land. En av dem 33 år gamle Máté Szabolcsi fra Ungarn. Han er permittert sivilingeniør som hadde jobb i et oljeserviceselskap og ble hentet til Sørlandet på grunn av kompetansen for fem år siden. Sammen med han dro også kona til Norge og jobber i dag som resepsjonist ved et hotell i Grimstad. Arbeidsspråket hans var engelsk og Szabolcsi hadde ikke behov for å lære seg norsk. Ikke hadde han tid til det heller, i en travel arbeidshverdag i oljebransjen. Da jobben forsvant sto han uten nettverk, kontakter og jobbmuligheter.
–Her er det mange folk som er hentet i gode tider og så har de glemt å bygge nettverk, men plutselig dras teppet vekk under dem, sier Nilsen.
I januar startet han norskopplæringen ved voksenopplæringen, men kom raskt over til A2B ettersom norskkunnskapen spratt i taket og utdanningsnivået allerede var på plass. Et godt språkøre og fem års lytting til norsk har gitt resultater.

BLE HENTET: Ungareren Máté Szabolcsi ble hentet til Norge på grunn av sin kompetanse, men da jobben forsvant meldte behovet seg for å lære seg norsk på ordentlig. Han er godt fornøyd med lærerkreftene, her representert ved Allan Wetrhus i A2B Arendal. Foto: Esben Holm Eskelund

BLE HENTET: Ungareren Máté Szabolcsi ble hentet til Norge på grunn av sin kompetanse, men da jobben forsvant meldte behovet seg for å lære seg norsk på ordentlig. Han er godt fornøyd med lærerkreftene, her representert ved Allan Wetrhus i A2B Arendal. Foto: Esben Holm Eskelund

–Jeg begynte å snakke norsk i januar 2017. Jeg snakket bare engelsk før, forteller han på forståelig norsk.
Han liker god opplæringen han får om norsk arbeidsliv og språktreningen, selv om han sier han savner å jobbe. Hjemme går det i norske medier og både han og kona har satt krav til seg selv om å snakke mest mulig norsk til hverandre. Håpet er en fortsatt fremtid i Norge. I Ungarn er nettverket han nå er i ferd med å skape seg i Norge borte, det er fra arbeid utenfor hjemlandet han har lengst erfaring.
–Hva er poenget med å gå tilbake til Ungarn? Det norske samfunnet trenger høyt utdannede ingeniører, mener han.
Nilsen har et ønske om at det etter modellen med miljøsertifisering av norske bedrifter bør innføres et system med samfunnsansvarssertifisering av bedrifter som tar imot ikke-norsk arbeidskraft og oppmuntrer dem til å skape arbeidsplasser.
–Jo flere skattebetalere får vi. Alt henger sammen. Det er jo et bra sertifikat for bedrifter å ha, mener hun.

Karrierebytter
Ifølge Wetrhus har Nav Aust-Agder og A2B i Arendal en avtale seg imellom med en to til tre års varighet. A2B er en del av et konsern lokalisert i Danmark, som driver virksomhet knyttet til endringer i arbeidslivet. Den tidligere oljearbeideren som i dag kjører hver eneste dag mellom Kristiansand og Arendal for å gå på jobb har et håp om å kunne fortsette mye lenger. Sohaib Ahmed utdannet seg til en jobb i oljebransjen, men da utdanningen var i mål fantes ikke lenger jobben. Lars Næss fra Grimstad også er tidligere oljearbeider. Han hadde tenkt å bli værende i bransjen, men etter fire år brast håpet om å bli oljepensjonist da markedet brøt sammen. Wetrhus overlevde i oljebransjen gjennom flere nedbemanninger, men den fjerde ble en oppvåkning og han bestemte seg for å gjøre noe helt annet.
–For hver runde skjønte jeg hvilken vei det bar. Det var ikke mangel på jobbtilbud etterpå. Denne er den dårligst betale av alle sammen og med lengst reisevei, men dette er en jobb med mening, sier han.