Annonse:
VIL FORSKE VIDERE: F.v.: Healer Nina Nes, Overlege Ved Sørlandet Sykehus Olav Knudsen-Baas Og Healer Torunn Anthonsen Håper At Det Blir Mer Forskning Rundt Den Alternative Behandlingsmetoden. Foto: Helene Walle
VIL FORSKE VIDERE: F.v.: Healer Nina Nes, overlege ved Sørlandet sykehus Olav Knudsen-Baas og healer Torunn Anthonsen håper at det blir mer forskning rundt den alternative behandlingsmetoden. Foto: Helene Walle

Fersk rapport gir grunnlag for mer healing- forskning

Gjennom et forskningsprosjekt har leger og forskere sett på om personer som behandles med healing har merket noen endring.

En studie gjennomført i Aust-Agder med hovedbase på Hisøy, viser at mennesker som oppsøker en healer rapporterer vesentlige bedringer etter få behandlinger. Den ferske rapporten utført av NAFKAM er den første norske forskningen gjort av denne type behandling, og har også fått stor internasjonal oppmerksomhet. Rapporten ble publisert i et utenlandsk tidskrift, Explore: The Journal of Science and Healing i oktober, og ble også presentert på en healingkongress i Baltimore tidligere i år. Rapporten gir ifølge forskerne et godt grunnlag for videre forskning av den alternative behandlingsmetoden.

Medisinsk historie
Sammen med forskere og leger har healerne Torunn Anthonsen og Nina Nes, tilknyttet Det Norske Healerforbundet, tatt imot 92 pasienter, som har takket ja til å delta i en omfattende undersøkelse for å kartlegge hvilke plager pasientene har hatt og i hvilken grad plagene har endret seg etter den alternative behandlingen. I løpet av ett år, fra januar 2016 til januar 2017, peker resultatene kun en vei. Alle deltakerne opplevde, i noe ulik grad, bedring etter omtrent fire behandlinger i gjennomsnitt.
Deltakerne i studien tok selv kontakt med healerne, og betalte av egen lomme. Noen av dem var allerede pasienter, og noen hadde sin første konsultasjon i tidsperioden. Likt for alle er ifølge healerne at de kom med et nytt problem de ville ha bukt med.
– Resultatene i studien er vitenskapelig basert, sier overlege ved Sørlandet sykehus og spesialist i psykiatri, Olav Knudsen-Baas.
Han har vært med på denne forskningen siden starten i 2013, og var også den personen som foreslo forskningen for professor Frauke Musial ved NAFKAM, Norsk forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.
– I medisinens historie har det jevnlig vært noen som har påpekt noe som ikke har vært anerkjent i samtiden fordi det ikke var synlig eller målbart, for eksempel bakterier, som likevel var realiteter. Når utviklingen kommer langt nok vil en kunne påvise faktorer som i dag ikke kan måles, sier han, og legger til:
– Det er forhold ved effekten av healing som går ut over dagens kunnskap og som gir grunn til forskning.
Rapporten viser til tall fra 2016 som sier at 1,1 prosent av Norges befolkning bruker healing som behandlingsmetode i løpet av ett år.

GLADE: F.v.: healer Nina Nes, overlege ved Sørlandet sykehus Olav Knudsen-Baas og healer Torunn Anthonsen er glade for at det blir forsket på healing. De to healerne har tatt imot pasienter i undersøkelsesperioden, mens overlegen var den som tok initiativ til en studie. Foto: Helene Walle

Resultater
I studien var det 80 prosent kvinner, hvor 82 prosent av dem hadde kroniske plager. Seksti prosent av deltakerne hadde hatt plagene i mer enn fem år. Pasientene ble satt i fire kategorier: psykiske problemer, smerter, utmattelse og kategorien annet. Først ble det sett på et hovedproblem, og deretter et mindre tilleggsproblem hvis det var aktuelt.
Rapporten viser at det på hovedproblemet, som i gjennomsnitt fikk en score på 4,9, gikk ned til 2,1 etter rundt fire behandlinger, på en skala fra null til seks.  Smerter var den kategorien som viste størst effekt, der scoren sank fra 5,0 til 2,1 etter fire behandlinger. Psykiske problemer hadde lavest nedgang, fra 4,7 til 2, 3. Ifølge forskerne tilsvarer tallene en bedring på rundt femti prosent i gjennomsnitt for alle kategoriene.

Mer troverdighet
Overlege Knudsen-Baas er ikke den eneste i regionen som har et åpent sinn, ifølge de to healerne, som forteller at de får henvisninger fra flere og flere leger.
– Vi har også mange leger som går til oss, og noen fra helsetjenestene. Noen av deltakerne, som allerede hadde gått hos meg en stund før det ble snakk om studien, ble med fordi de synes det var interessant å kunne kvalitetssikre arbeidet mitt, sier Anthonsen.
Knudsen-Baas forklarer at det kan være tilfeller hvor det er vanskelig å påvise andre effekter utover placeboeffekt, men at han har erfaringer fra observasjoner av healing som tyder på uforklarlige effekter utover placeboeffekten.
– Når det er et så lite spenn mellom resultatene, og alle peker i riktig retning, så sier det oss noe. Vi kan ikke utelukke placeboeffekten, men det viktigste er uansett at behandlingen har hatt effekt, sier han.

Prosjektleder og seniorforsker ved NAFKAM, Agnete Kristoffersen, beskriver denne forskningen som en kartleggingsstudie, og at, siden de ikke har hatt noen kontrollgruppe, ikke har noen grunnlag for å si om healing faktisk har effekt. NAFKAM er en del av universitetet i Tromsø, og driver med forskning på alternative behandlingsmetoder.
– Vi vet ikke om det er healing eller forventning som har gitt effekt. Vi utelukker ikke at forventningen er en mulig deleffekt, i andre rapporter som har hatt en kontrollgruppe ser vi at placeboeffekten ofte utgjør en del av resultatet. Det kan være mange faktorer, og ofte en blanding av ulike faktorer som gjør at man føler en forbedring, sier hun.
Kristoffersen synes likevel at undersøkelsen har vært nyttig, og at det hadde vært interessant å gjøre et nytt forsøk med en kontrollgruppe.

PROSJEKTLEDER: Agnete Kristoffersen har vært prosjektleder i studien. Hun har ikke noe grunnlag for å si at bedringen pasientene har merket ikke skyldes placeboeffekt. Foto: Privat

Lite variasjoner
Selv om det finnes forskjellige måter å gjennomføre en behandling hos en healer på, har de to terapeutene fått beskjed om at de skal ha færrest mulig variasjoner i undersøkelsen, for at deltakerne skal ha hatt et mest likt utgangspunkt. Noe variasjon har de likevel fått lov til å gi.
– Hvis jeg for eksempel merker at en pasient har veldig vondt i en skulder, har jeg jo tatt litt ekstra der. Det har jeg fått lov til, men det skal ikke være helt ulike måter å gjøre det på, sier Anthonsen, og legger til at alle reagerer forskjellig, og har forskjellige behov.
– Healing er litt som å sette laderen i mobilen. Du øker kroppens energi og dermed påvirkes kroppens egen evne til selvhealing. Healing virker både fysisk, psykisk og sjelelig, sier Anthonsen.

En kanal
På spørsmål om hva healing er, får avisa til svar at de to terapeutene er en kanal for en energi som ifølge dem virker helbredende og beroligende. Nes beskriver at hun kjenner på kroppen sin hvor hun skal flytte hendene og på hvilken måte hun skal legge hendene på pasientens kropp.
På spørsmål om den mulige placeboeffekten, er Nes rask i sitt svar.
– Placeboeffekt vil kunne være en del av all type behandling. Jeg har behandlet babyer, hvor du har sett effekten med en gang, for eksempel ved smerter eller forstoppelse. Der er det mindre sannsynlig at placeboeffekten er en stor del av bedringen, sier hun.

Det er forskerne Agnete Kristoffersen, Trine Stub og Frauke Musial ved NAFKAM, Universitetet i Tromsø, og overlegene Anne Helseth Uldal og Olav Knudsen- Baas ved Sørlandet sykehus Arendal som har stått bak studien, i samarbeid med de to healerne, som allerede gleder seg til neste studie.
– Da vil de kanskje se på effekten, og hvor langvarig den er for hver enkelt. Det har vi ikke gjort nå, fordi det krever ganske mye mer, sier Anthonsen.
– Med denne studien får vi et grunnlag for videre studier. Det er av betydning å få undersøkt nærmere hvilke plager det søkes healing for. Forskning av healing er av samfunnsmessig interesse. Det er ønsket av politikere og forskere ved medisinsk fakultet. Jeg mener det er for snevert å utelukke mulige realiteter fordi det ikke kan bevises med dagens målemetoder. Medisinens historie er et godt bevis på det, sier Knudsen-Baas.

Sorry. No data so far.