fbpx
Annonse:

Svar til Helge Woie i Foreldreutvalget for gruppeopplæringen

POLITIKK:

Skole er viktig for å gi barna grunnlag for å få et godt framtidig liv, og for at de skal kunne bidra til fortsatt utvikling av landet vårt med et innovativt arbeidsliv og et godt fungerende velferdssamfunn. Skolen har gjennom formålsparagrafen i opplæringsloven et bredt ansvar for hva som elevene skal ta med seg videre. Ikke minst må skolens voksne selv vise egenskaper som de skal bidra til å utvikle hos elevene, slik som respekt, toleranse, tillit, medansvar, solidaritet osv. Det står også at skolen skal møte elevene med krav og gi dem utfordringer.

Politikere kan ikke instruere skoler og lærere i hvordan de skal utøve sitt profesjonelle pedagogiske arbeid. Men vi i Høyre mener at vi må stille krav og ha forventninger til dem, til at de jobber systematisk med elevenes læring i fokus og med vekt på faktorer som har betydning for dette. Vi kan stille krav om at ansatte i skolene våre ser den enkelte eleven og legger til rette for faglig og sosial utvikling for den enkelte, og i samarbeid med hjemmet. Samtidig vil vi legge til rette for at hver skole samlet har den nødvendige kunnskap og kompetanse.

Rektor har et bredt og overordnet ansvar for at skolen oppfyller de rettigheter som elevene er gitt i opplæringsloven. Arendal Høyre forventer at rektorene våre sørger for at personalet jobber systematisk og forbedringsorientert, holder oversikt over situasjonen på sin skole og informerer administrasjon og politikere slik at vi kan innrette tiltak og ressurser på en samlet sett best mulig måte. Arendal Høyre vil innføre utviklingsavtaler med rektorene.

Risikoen for å falle fra i videregående opplæring, er større dersom eleven har slitt faglig og/eller sosialt i grunnskolen. Arendal Høyre vil stille krav til våre grunnskoler at de må ha systemer for å fange opp og sette inn tiltak for å registrere og sette inn virkningsfulle tiltak straks. Det er ikke bare i videregående at elever slutter å komme på skolen. Allerede på barneskolen er det elever som av ulike grunner utvikler skolevegring. For noen kan det være utløst av mobbing, eller en følelse av utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet forut for en skoledag.

Opplæringslovens kapittel 9a som vanligvis forbindes med mobbing, gir i realiteten elevene en videre rettighet enn et mobbefritt miljø. Loven krever at skolen skal jobbe aktivt og systematisk med det psykososiale miljøet for at hver enkelt elev skal kunne oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Da forventer vi politikere at alle våre skoler gjør det. Elever og foreldre skal tas med i dette arbeidet, og det ligger masse godt verktøy på Utdanningsdirektoratets nettside som kan brukes.

Følelsen av trygghet og sosial inkludering er et vesentlig grunnlag for læring. Selv om en skole har et generelt godt miljø, det observeres ingen mobbing og de fleste trives godt, kan det være elever som ikke opplever det på samme måten.

Klassemiljø og gruppedynamikker har stor innflytelse på hvordan den enkelte eleven føler seg. Det er den individuelle følelsen hos eleven som er avgjørende, og ikke hvordan den enkelte medelev eller lærere objektivt sett behandler eller snakker til eleven. At en og annen elev føler seg utrygg på skolen, kan vi som politikere ikke akseptere. Arendal Høyre vil at nullvisjon for krenkelser skal være rådende i våre skoler.

Én elev som er utrygg er ett individ som trenger hjelp. I min jobb har jeg erfart at noen skoler er av den oppfatning at det er normalt med noe mobbing og utestengning, og det er ikke mulig å unngå: noen tilfeller ser vi ikke og noen klarer vi ikke å løse. For meg er det helt uakseptabelt med en slik holdning. Vi kan ikke være fornøyd med at vi er på landsgjennomsnitt i andel elever som sier de blir mobbet. Som politiker vi jeg stille krav til at skolene både jobber systematisk med elevundersøkelsen og foretar egne undersøkelser som er egnet til å avdekke krenkelser, samtidig som det arbeides målrettet med å øke kompetansen hos alle ansatte. Arendal Høyre forventer at Djupedalutvalgets utredning og anbefalinger samt ressurser fra Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret blir brukt aktivt framover, både med forebyggende tiltak og tiltak når situasjoner har oppstått.

Noen rektorer har ansatt personer med annen fagkompetanse enn pedagoger for å gjøre ikke-pedagogiske oppgaver. Arendal Høyre mener dette er nødvendig og vil følge opp hvordan skolene bruker lærere og andre yrkesgrupper i opplæringen og i andre elevrelaterte oppgaver i skolen. Vi vil også videreutvikle ambulerende team med fagpersoner for å hjelpe skolene når saker blir for vanskelige å løse for skolens faste personale, herunder også mobbesaker.

Vi mener videre at alle skolene skal ha oversikt over ansattes kompetanse og skolens kompetansebehov framover, samt ha en strategi for å møte behovet. Vi må benytte tilgjengelige statlige midler til videreutdanning for lærere. Kunnskapsministeren har også tatt initiativ til en kartlegging av ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent utdanning med formål å tilpasse utdanningstilbud for å kvalifisere disse.

I vårt program står det også at Arendal Høyre vil ha fokus på tidlig innsats, særlig begynneropplæring i lesing og regning. Vi vil gjeninnføre en ekstra lærer i grupper over 18 elever i første klasse i norsk og matematikk, og vi vil at skolene skal ha læringsmål på alle trinn som gjøres kjent for elever og foreldre. Elevene skal få differensiert undervisning, om nødvendig i intensive grupper i kortere perioder, for å forebygge behov for spesialundervisning.

Maiken Messel 2. kandidat Arendal Høyre