Annonse:
A855b18d9e095bebeb6a4c44c0fa9622.jpg

Skolen er for lite produktiv – her må tas grep?

UTDANNING:

«Det går ikke helt på skinner for regjeringen. Til Siv og Ernas store overraskelse, trodde velgerne på valgløftene om små endringer og litt bedre løsninger. Derfor blir det dårlig stemning når regjeringen setter i verk beinhard høyre-politikk.

Endringene i arbeids miljøloven, utsalget av offentlige virksomheter og innføring av mer konkurranse og markedsløsninger i offentlig sektor er politiske reformer som ikke bare møter mye motstand blant vanlige folk, men som det også er vanskelig å finne støtte for blant forskere og eksperter. Derfor kommer den første rapporten fra regjeringens egen produktivitetskommisjon beleilig», skriver Ida Søraunet Wangberg og Lars Gunnesdal i Manifest Analyse (11/2)

9. februar overleverte professor Jørn Rattsø, leder for produktivitetskommisjonen, første delrapport til oppdragsgiveren, finansminister Siv Jensen.

Rapporten er gjennomsyret av et markedsliberalistisk syn på at mer konkurranse, mindre offent lig eierskap og færre reguleringer av markedet er det som skal til for å sikre økt produktivitet og omstilling.

Det er slark i kunnskapsproduksjonen i Norge på alle nivåer, sier Rattsø. Bedre kunnskap er helt avgjørende for å holde Norge på inntektstoppen, mener han, og etterlyser mer politisk brutalitet. I årene 1996–2005 økte produksjonen pr. timeverk med tre prosent årlig i gjennomsnitt i Fastlands-Norges næringsliv. I de åtte årene etterpå, under rød/grønn regjering, var den årlige veksten bare 0,7 prosent i gjennom snitt. Ulike tiltak skal bringe produktiviteten opp mot gamle høyder. Men, i følge Rattsø, er det motkrefter som står i veien. Disse er interessegrupper knyttet til profesjoner, geografi og næringsliv som vil kjempe mot mange av tiltakene kommisjonen foreslår. Så for å få gjennomslag kreves en passe dose politisk brutalitet, sier han.

I klartekst betyr dette at fagforeningsmakt skal svekkes, kollektive arbeidstidsog lønnsavtaler avskaffes og erstattes med individuelle avtaler og resultatbasert lønn. Dette er et skritt på veien til nedbygging av velferdsstaten. Den nordiske modellen vil ikke forsvinne, forsikrer Rattsø. Trepartssamarbeidet vi bestå. Produktivitetskommisjonen foreslår ikke å rive ned den samfunnsmodellen vi har bygget vår velstand på, men vil ta utgangspunkt i dens sterke sider for å bygge videre. – Men hva som er dens sterke side i Rattsøs og regjeringens bilde konkretiseres ikke nærmere …

Finansministerens ekspertkommisjon har bestått av ni samfunns-/siviløkonomer og et tidligere styremedlem i Norsk Sykepleierforbund. Ingen med skolefaglig kompetanse (!)

Kommisjonen stiller følgende diagnose for skole og utdannningssektoren:

  • Vi bruker mer penger og flere lærere enn de fleste land, men resultatene er på gjennomsnittet.
  • Svikt innen matematikk og naturfag gir svak rekruttering til realfag senere.
  • Svikten i grunnskolen forplanter seg til videregående. 60 prosent fullfører på normert tid.
  • Dårlig utdanning gir mangel på fagarbeidere. Stort frafall.
  • 40 prosent av dem som begynte på høyere utdanning har ikke avlagt grad 10 år senere.
  • For mye middelmådighet og for lite omstilling i forskningen.

.. og foreskriver denne medisinen

  • stille strengere krav til lærere og lærerstudenter, nye veier inn i læreryrket, og attraktive karriéreløp.
  • ha flere veier gjennom fagopplæringen, bedre tilpasset ulike elever.
  • ha flere studieplasser i realfag og færre i økonomi.
  • gjøre det lettere å legge ned dårlig høyere utdanning.
  • ha mer penger til de beste forskerne og mindre politisk styring av forskningspengene.

Mao: Skolen er for lite produktiv og det må stilles strengere krav til opplæringen. «Produktivitetskommisjonen har urovekkende liten innsikt i norsk skole», hevder Tony Burner, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han begrunner denne påstanden slik: Den manglende innsikten avsløres helt innledningsvis i rapporten hvor det påstås at «Det er bekymringsfullt at norske skoleelever i internasjonale tester viser lave ferdigheter i basisfag.» Hva er det kommisjonen sikter til? PISA som ikke tar hensyn til landenes læreplaner?

Disse testene måler ikke det elevene er ment å lære ut fra Kunnskapsløftet. De måler visse viktige ferdigheter, ja – men norske elever viser ikke «lave» ferdigheter. De ligger opp mot gjennomsnittet til de rikeste landene. Kommisjonen setter likhetstegn mellom resultater på ferdighetstester og læring. Dette advarer utdanningsforskere mot, og fører ikke til noe annet enn «teaching to the test».

I rapporten påstås det at «Selv på områder der ressursbruken er økt kraftig, som i grunnskolen, ser det ikke ut til å ha skjedd noen vesentlig økning i kvaliteten». Hvilken kvalitet er det kommisjonen sikter til? Hvordan er den målt? Igjen, hvis det er PISA, så har Norge som et av få land holdt seg meget stabilt på gjennomsnittet gang etter gang, i motsetning til mange andre land. Noen land har gått ned på disse testene, tom Finland, som alle skulle «se til».

Som tiltak for å øke produktiviteten i skolen foreslås:

«Større grad av seleksjon inn i læreryrket vil øke produktiviteten i grunnopplæringen, men er etter kommisjonens syn vanskelig å få til slik arbeidsmarkedet for lærere fungerer, og når konkurransen om lærerstillingene er svak. Det bør etableres nye veier inn i læreryrket.»

Utvalget slår fast at lærerne ikke er gode nok. «Bedre» lærere må til for å øke produktiviteten i grunnopplæringen, men siden det tydeligvis er uaktuelt å bruke lønn som virkemiddel foreslås det at det må etableres nye veier inn i læreryrket. På denne måten ser utvalget for seg at det kan skape større konkurranse om lærer jobbene, og dermed sørge for å holde lønningene lave.

Sparekniven kommer også til uttrykk i følgende setning: «Lærernes samlede arbeidstid bør i større grad brukes til undervisning», og vi kan følgelig vente et vanvittig press på lesepliktavtalene i tiden framover. Dette underbygges ytterligere: «Skolene er også utsatt for mye detaljstyring som hindrer dem i å gjøre en god jobb, både ved å båndlegge tid til uproduktive oppgaver og ved å pålegge praksis som ikke fremmer gode resultater».

I klartekst betyr det at man vil avskaffe sentrale avtaler og gi rektor mer styringsrett over lærernes arbeidstid.

Summen av dette er at kommisjonen ønsker at lærerne skal undervise enda større grupper i enda flere timer, med enda dårligere lønn i forhold til andre yrkesgrupper med høyskoleutdanning.

Vi er med andre ord på vei mot et mer brutalisert arbeidsliv hvis regjeringen får gjennomført kommisjonens tiltak og får vedtatt nødvendige lovendringer. – Og det har vi grunn til å frykte, med mindre at en samlet opposisjon, med støtte fra V og KrF avviser angrepene som vil svekke velferdsstaten og den norske samfunnsmodellen.

Arbeiderpartiet og LO har nikket bifallende til hovedkonklusjonene i rapporten, – Bestillingsverk fra Høyre, sier SV. – Et angrep på den norske modellen, mener Sp.

Kommisjonen skal legge fram den siste delen av arbeidet neste år. Der vil Rattsø og hans «eksperter» spesielt se på temaene «teknologi, utvikling og innovasjon», «bedre bruk av arbeidskraftsressursene» og «tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor». Det er ingen grunn til å vente noe mindre press og brutalisering av arbeidslivet i tida som kommer.

«Norge trenger nye idéer og bedre løsninger», sier Erna pent og forsiktig. Vi har innsett hva det innebærer; nemlig beinhard høyrepolitikk, og det er ikke veien å gå for å modernisere Norge.

Det er kommunevalg til høsten og velgerne bør allerede nå ta stilling til hvilket samfunn man ønsker seg i framtida.