fbpx
Annonse:
010fb21760d463f5593e8618e55af738.jpg

Privatskoler? Ikke egentlig

Så endte det med ei skikkelig mølje i skolesaken etter gårsdagens bystyremøte, folk i de to bygdene kan i det minste nå nyte ørlite granne medgang i en ellers vanskelig prosess.

Med fare for å tro at noen i Arendals Tidende har fått et solstikk etter en flott sommer så iler vi til med en justering og sier at vi egentlig ikke har privatskoler i Norge. Som tidligere skrevet teller de statlige utdanningsmyndighetene alle elever i grunnog vider gående skoler i landet, og overfører deretter penger til våre skoleeiere som er kommunene og fylkeskommunene. I hver kommune er det elever som har sin opplæring i en privatskole i inneller utland og etter at disse elevene er talt opp refunderer den respektive kommune de bor i en 85 % av pengene de har fått til staten. Privatskolene får så dette utbetalt for å drifte sin skole.

De resterende 15 % blir igjen hos lokal skoleeier og skal dekke fellesutgifter som helsesøster og skolepsykolog. Det skal derfor godt gjøres å se forskjell på en offentlig skole der staten betaler 100 % og en privatskole der staten dekker 85 % av driften, kommunen skolen ligger i dekker fellesutgiftene og resten dekkes av foreldrene. Foreldrenes andel er så marginal at ikke engang halvprivatisert er dekkende, men kommunen mister likevel muligheten til å disponere midlene selv. Det er på denne bakgrunn Arendal kommunes administrasjon så seg nødt til å si nei til foreldre og barns søknad om å etablere privatskoler på Løddesøl og Nesheim.

Ikke uventet ble det furore da kronprinsfamilen før sommeren kunne fortelle at deres to yngste barn skal flyttes over til privatskoler. Den yngste til en Montessoriskole og den eldste til… Hold pusten.. En faktisk privatskole! Oslo Internasjonale skole på Bekkestua har rundt 600 elever, og for prinsesse Ingrid Alexandra vil det koste omtrent 100 000 kroner i året å gå på skolen. Monarkdiskusjoner og offentlige midler til side, denne skolen er det eneste slaget her til lands som faktisk kan kalles privat. For å motta de generøse statstilskuddene som følger elever i Norge må skolen følge læreplaner godkjent av Stortinget. Skoler som tar i bruk utenlandske læreplaner kan ikke søke om penger og foreldrene betaler her den hele og fulle regning.

Retten til å velge opplæring står sterkt i Norge. Noen ønsker sine barn ut fra offentlige skoler fordi de ikke får gode nok faglige utfordringer, andre av overbevisningsgrunner og andre igjen kanskje grunnet beliggenhet.

Det som blir det prinsipielle spørsmålet fremover er om retten til å velge skole skal finansieres av staten, eller om de som velger privat skole bør ta en større del av regninga selv. Fra denne skriveplassen konstater jeg at oppslutningen om nærskolen vår står sterkt og at det verken er stor interesse for å bytte ut denne med en privatskole eller på andre måter svekke mulighetene til å gi god opplæring i kommunenes utkanter.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør