Nyhetene, og lest om i avisen

I Warszawa var hotellene fulle av flyktninger, og vi brukte en god del tid på å dokumentere deres historier. Jeg sitter på timesvis med lydopptak med samtaler med mennesker som ønsket å snakke om sin historie. Lydopptak som både er oversendt myndigheter og menneskerettighetsorganisasjoner for å dokumentere historiene og de grusomhetene som har pågått, og fremdeles pågår på Europeisk jord.

Vi vet at de som ble funnet drept i Bucha og alle de andre som er drept i krigen ikke kan fortelle sine historier, men desto viktigere er det at man dokumenterer historiene til de som fremdeles er i stand til å fortelle dem. Vi har alle sett bilder og videoer av grusomhetene som har skjedd i Bucha, men virkeligheten kommer mye nærmere når man sitter i et rom og ser frykten i øynene til kvinner og barn som forteller om det de selv så og opplevde.

Det kommer fremdeles til å ta lang tid før man har den hele sannheten om hva som skjedde i for eksempel Bucha, men det er fullt mulig å få et overblikk over de store linjene gjennom de øyenvitneskildringene som allerede er dokumentert. Sannheten er sagt å være krigens første offer, men frykten i øynene til de som opplevde disse massakrene kan ikke forfalskes like lett som den offisielle historien til de stridende partene.

Flyktningenes historier fra Bucha, Irpin og andre forsteder til Kiev der vi har fått rapporter om massive overgrep mot sivilbefolkningen er samsvarende. Historiene likner, men de har en del fellestrekk som gjør meg rimelig trygg på at det er hold i det som blir fortalt. Sammenholdt med andre kilder som satelittfoto av området får vi en enda større sikkerhet for at historiene forteller sannheten om hva den ukrainske sivilbefolkningen opplevde under den russiske invasjonen og okkupasjonen av Kyivs forsteder.

Troverdig dokumentasjon er mangelvare i en kaotisk situasjon, men i kampen mot konspirasjonsteorier og propaganda er det desto viktigere at øyenvitnenes historier blir dokumentert og lyttet til

Om Bucha har det florert av konspirasjonsteorier og propaganda, både fra de stridende partene og konspirasjonsteorier som har oppstått og lever sitt eget, liv på nettet, og i krigens kaos kan det være vanskelig å skille mellom konspirasjonsteorier, statlig propaganda og den objektive sannheten. None av konspirasjonsteoriene har statlig backing, og mot dem er det viktig å gi enkeltmennesker plass til å få lov til å fortelle sine historier.

Vi i ønsker å kunne gå ut med mest mulig relevant og riktig informasjon så raskt som mulig, propaganda, konspirasjonsteorier og frykt er mektige våpen, men flyktninger og øyenvitneskildringer har noe de russiske bjørnen mangler, et menneskelig ansikt og en langt høyere troverdighet dersom historiene trenger gjennom tåkelagt av, pardon my french, bullshit.Det kommer flere oppdateringer om dette arbeidet, og planen er at det skal komme ut en bok om Ukraina og historier derfra i god tid før juleboksalget, men vi har også krig å utkjempe mot løgn, propaganda og de stridende parters PR-folk og Medieavdelinger.

En krig kjempes på mange plan, mens vi ofte fokuserer på hva som skjer på bakken i luften og sjøen kjempes det også en kamp om våre hjerter og hjerner som er minst like viktig som bakkekrigen. En moderne krig er en krig på flere kamparenaer herunder en cyberkrig mot infrastruktur som elektrisitetsnettet, og annen infrastruktur som er avhengig av en fungerende it-infrastruktur, tilgangen på informasjon, en hybridkrig dom utkjempes både på hjemmebanen og rettet mot verden forøvrig, der krigen om våre hjerner og hjerter er strategisk like viktig for å vinne krigen som kampene på bakken. Der den ultimate prisen er å vinne historiebøkene, og ikke minst legitimitet for sine handlinger.

Men tilbake til Bucha og øyenvitneskildringene av hva som skjedde under den russiske okkupasjonen, og som ble avdekket i etterkant av den russiske tilbaketrekningen,

Etter å ha gjennomgått flere timer med lydopptak og videointervjuer er jeg ikke engstelig for å fortelle historien slik den ble fortalt oss av kvinnene vi møtte i Polen og som vi fikk lov til å snakke med om sine opplevelser. Den konklusjonen jeg trekker er at de aller fleste overgrepene, og de mest alvorlige overgrepene ble utført av Tsjetsjenske styrker under russisk kommando, russiske styrker fra Buryati utførte også my overgrep mot sivile Buryati er et grenseområde mot Mongolia og er et av Rysslands fattigste områder preget av fattigdom, manglende jobber og lite andre fremtidsutsikter for en trygg inntekt er å verve seg til den Russiske hæren, Det er rapportert at både Tsjetsjenerne og Buryatene utførte gruppevoldtekter rettet mot kvinner, det er bekreftede opplysninger at en russisk soldat ble anholdt etter å ha voldtatt et barn.

Vi vet også at voldtekter av Ukrainske kvinner i full offentlighet ble brukt for å holde Ukrainske sivile borte fra gatene og nede i kjellerne mens man søkte gjennom byen etter ukrainske menn i vernepliktig alder. Mange av dem du har sett bilde av døde på gaten med bakbundne hender og et skudd i nakken er ukrainske menn mellom 18 og seksti, Altså menn der de aller fleste før eller siden ville blitt innkalt for å forsvare ukrainas grenser Jeg har hørt fortellingen fra en Ukrainsk mor som ble voldtatt av fem soldater mens datteren på bare 3 år satt på en russisk arm ved siden av mens voldtekten ble fullbyrdet av de alle fem, og de truet med å skade og voldta hennes datter dersom hun strittet i mot.

Historiene kan fortsette i ukesvis om jeg skal fortelle alle anekdoter og historier om alle de overgrepene som ble utført under Putins kommando i Bucha, men mitt håp er at disse øyenvitneskildringene nedtegnet etter samtaler med ukrainske kvinner og barn i Ukraina, Polen og Norge vil gjøre det vanskeligere å vinne ditt hjerte og hjerne med propaganda som at likene i gaten ble plassert der etter Russlands tilbaketrekning, at det er innleide skuespillere og at mange av likene ikke var lik men innleide skuespillere når du vet at det kan bo et øyenvitne eller fler i kommunen din.

Ta godt imot dem,
Bli kjent med dem,
og, ikke minst

Tro på deres historie.