fbpx
Annonse:
A99a20f4f076ad1aa39815a7f313a836.jpg

Nei til smilefjasordning

POLITIKK:

Smilefjesordningen innebærer at serveringsbedrifter får en «karakter» i form av et smilefjes når Mattilsynet har vært på tilsyn. Erfaringsvis vet vi at det er en høyst reell fare for at det vil variere hvilke kriterier som legges til grunn når inspektører landet rundt skal rangere flere tusen serveringssteder. En slik ordning kan altså komme til å basere seg på skjønn.

Mattilsynets oppgave er i dag å bestemme om et serveringssted driver lovlig eller ulovlig. Gjennom veiledning og opplysning hjelper Mattilsynet bedriftene med å drive godt og forsvarlig. Tilbakemeldingene fra bransjen er imidlertid at det er store ulikheter i hvilke påbud bedriftene får fra Mattilsynet under inspeksjon, og hvordan tilsynet vurderer bedriften. Dersom regjeringen innfører en smilefjesordning, vil ulikhetene få enda større konsekvenser enn i dag. Ordningen kan komme til å basere seg på tilfeldigheter.

En undersøkelse fra Danmark, som har innført smilefjesordning, viser at 59 prosent av forbrukerne har valgt bort restauranter på grunn av dårlig smilefjeskarakter. Det er flere eksempler på at bedriften må vente i to-tre måneder på nytt tilsynsbesøk etter at den har fått et negativt fjes. Selv om bedriften raskt har rettet opp i feilene, risikerer den altså å ha det sure fjeset hengende ved seg lenge. Det vil, som undersøkelsen viser, slå direkte ut på bunnlinjen i en næring med små marginer. Tilfeldigheter i smilefjesvurderingen er også et problem fordi det vil være vanskelig for forbrukerne å vite hva som ligger bak avgjørelsen om et negativt smilefjes. For hva skjuler seg egentlig bak et mellomfornøyd smilefjes? Om kniven ikke henger der den skal eller at kassen med fisk står på gulvet før den har blitt løftet opp på benken, kan kanskje for noen inspektører være grunner til å nedgradere bedriften på smilefjesskalaen.

Dersom feilene Mattilsynet oppdager, ikke påvirker maten som serveres eller går utover hygienen i bedriften, kan en smilefjesordning føre til at forbrukere unngår restauranter fordi de tror spisestedene er utrygge. Det er uheldig både for forbrukeren og bransjen. Umiddelbart ser smilefjesordningen ut som en forenkling av Mattilsynets rapporter, men i praksis vil ordningen kunne gi vilkårlige utslag.

Derfor mener vi ordningen legger opp til mer fjas enn den bidrar til glade fjes. NHO Reiseliv har nylig opprettet et eget partnerforum for utelivsbransjen, som består av rundt 1000 av NHO Reiselivs medlemsbedrifter innenfor servering. Tilbakemeldingen er at for byråkratiske ordninger og for mye bruk av skjønn fra tilsynet er noe av det som skaper mest frustrasjon i bransjen. Serveringsnæringen forholder seg allerede til svært mange reguleringer. I mange tilfeller kan reguleringer være positivt, og vi i bransjen er opptatt av å støtte opp under tiltak som gir bedre opplevelser for forbrukerne. Intensjonen bak smilefjesordningen er utvilsomt god, men den vil gi enda flere elementer av skjønn og et voksende byråkrati for bedriften.

Det er også store kostnader forbundet med en slik ordning. I 2009 anbefalte Mattilsynet myndighetene ikke å videreføre smilefjesprosjektet av ressursmessige hensyn. NHO Reiseliv kan ikke se at denne situasjonen har endret seg, snarere tvert imot. Det kommer stadig flere EØS-regelverk innenfor matområdet som Norge plikter å forholde seg til. Forenkling er en av hovedsakene til Høyre-Frp-regjeringen. En nasjonal smilefjesordning er det motsatte av forenkling.

Regjeringen sendte nylig et annet forslag på høring. Der foreslås en omorganisering av Mattilsynet hvor målet er flere, mer enhetlige og effektive tilsyn. Dette er positive tiltak fra regjeringen som også er etterspurt av næringen. Vi anbefaler at Mattilsynet prioriterer veiledning og dialog, som gir større trygghet for bedriftene og bedre opplevelser for gjestene fremfor en ny smilefjesordning som ikke vil fungere etter intensjonen.

For NHO Reiseliv handler ikke dette om å skjule bedriftenes tilstand. Det handler om ikke å innføre ressurskrevende ordninger hvor bedrifter risikerer gapestokk og stempel basert på et usikkert skjønn.

Kristin Krohn Devold

Administrerende direktør i NHO Reiseliv