fbpx
Annonse:
Kathrin Pabst 3. Kandidat Til Fylkestinget Aust-Agder Venstre
Kathrin Pabst 3. kandidat til fylkestinget Aust-Agder Venstre

Mange krav til dagens ungdom – hva kan vi gjøre?

HELSE:

Men kroppspresset er kun et av mange krav dagens ungdommer møter. I tillegg kommer kanskje utfordringer hjemme, på skolen eller i vennekretsen. Hvem kan ungdommen henvende seg til, når utfordringene blir for store? “Helsesøster” kan være svaret, men tilbudet er dessverre ennå alt for dårlig.

Med fire reflekterte ungdommer i huset, fordelt på tre forskjellige skoler i AustAgder, kan man få et godt bilde av hva som oppleves som spesielt krevende som tenåring i dag, og hva som kan gjøres for å hjelpe når trykket blir for stort. Aftenposten har leserinnlegg fra ungdommer fra hele landet som sier det samme: Kravene som ungdommer møter kan være relatert til et selvpålagt press til å være så perfekt som mulig, på flest mulig arenaer.

Kroppen, prestasjoner på skolen og forholdet til venner bør kunne betegnes som vellykket. Likes på facebook er viktige. Svakheter bør skjules, og når alle gjør dette, vokser presset tilsvarende. I tillegg kommer kanskje utfordringer hjemme, som skilsmisser, økonomiske problemer, foreldre som slår, ruser seg eller oppfører seg på en måte som er vanskelig å takle for ungdommen. I følge statistikk sliter 70 000 barn og ungdom i Norge med psykiske plager.

Hva kan man gjøre når man ikke klarer å snakke med vennene sine om det som oppleves som utfordrende og kanskje heller ikke foreldre er de rette å henvende seg til? Utad skal man jo fremstå som vellykket, så slike henvendelser bør være fortrolige. Her kommer helsesøstrene ved skolene og helsestasjonene inn i bildet. Dette er barnas egen lovpålagte helsetjeneste. Men ungdommer forteller unisont om vanskeligheter med å få en time i den korte tiden helsesøstrene er tilgjengelig. Når helsesøster kun har to formiddager i uka og det kanskje er flere hundre elever på skolen, blir det liten tid til gode fortrolige samtaler om temaer som er vanskelig å snakke om i utgangspunktet. Helsesøster oppleves derfor ikke som et reelt alternativ for mange. Helsedirektoratet anslår at det mangler 850 helsesøsterårsverk for å nå deres minstenorm for helsesøsterdekning per barn.

Pengene som regjeringen tidligere hadde avsatt for å motarbeide utviklingen har kun til dels blitt brukt til ansettelse av flere helsesøstre ved skolene. Fortsatt har kun 30 prosent av helsesøstrene tid til å utføre alle lovpålagte oppgaver, 70 prosent mener at de ikke har nok tid å jobbe forebyggende og like mange vil derfor ikke gå for dypt inn i ungdommenes utfordringer. Det er viktig at ungdommer får hjelp så tidlig som mulig, og at noen har tid for en fortrolig samtale og kunnskap om hvem som kan hjelpe når utfordringer er større. Dette forutsetter flere helsesøstre ved skolene, en arena hvor ungdommene er til daglig. Helsesøstrene bør være tilgjengelig hver dag og ha mulighet til å ta seg tid til hver enkel. Målet er forebygging gjennom tidlige tiltak, ikke brannslukning og omfattende tiltak når ungdommene allerede sliter med søvnproblemer, spisevegring, selvskading eller tanker om selvmord.

Venstre jobber for å få ansatt flere helsesøstre. Det har vi gjort lenge og det skal vi fortsette med. Fordi ungdommer er den viktigste ressursen vårt samfunn har.