fbpx
Annonse:
111d64409f26aae34e9ebea88248bd05.jpg

Lærerstreiken handler om mer enn tall og desimaler

SKOLESTREIKEN:

I enhver arbeidskonflikt er det to parter, og ofte en tredjepart som blir skadelidende.

Ved streik i offentlig sektor er det nærmest unngåelig, så også i lærerstreiken. Streik er et lovlig kampmiddel. Det er partenes ansvar å komme frem til løsninger, som dermed må respekteres.

“Rektor på skolen der lærerstreiken startet går hardt ut mot partene i konflikten. – De er på vei til å skape et samfunnsproblem, sier Atle Fasteland (Aftenposten 25/8).

Rektor er bekymret for elevene som mister undervisning. Med rette. Og han er ikke den eneste. Men han retter baker for smed og plasserer ”skyldspørsmålet” feil. Streiken ble iverksatt 25/6 og første streikeuttak var nettopp ved Rothaugen skole. 36 lærere ble tatt ut i streik

Pr 25/8 er 100000 elever indirekte rammet av streiken. Dette er beklagelig. Vi ønsker ikke å ramme elevene, tvert imot, vi streiker for retten til være gode lærere. Vi er oss vårt samfunnsmandat bevisst, og dette vil vi ivareta på best mulig måte, og streiker for å ivareta dette mandatet. Det handler bl.a om å forbedre elevresultater og sikre effektive og læringsfremmende prosesser. Mandatet definerer oppdraget og det er dermed en definert tillitserklæring til læreren. For å utøve dette på en best mulig måte kreves faglig kompetanse, et visst handlingsrom og en stor grad av pedagogiske frihet. Dette vil lærerne forsvare.

Arbeidsgiver (KS) tolker dette tillitsvotumet annerledes, og vil overstyre lærernes autonomi i yrkesutøvelsen. Dette er ikke et pedagogisk grep som gagner elevens opplæring, men heller et uttrykk for mistillit til læreren. Derfor streiker vi.

KS` styringsfilosofi baseres på kontroll og målstyring. Den utøves best når læreren kan holdes under oppsyn. Den representerer en markedsliberal tenkning, som lærerne mener er uforenlig med skolens mandat og med formålsparagrafen i Opplæringsloven.

Denne målstyringsiveren og ”angrepene” mot lærer profe sjonen har blitt forsterket år for år, siden KS overtok arbeidsgiverog forhandlingsansvaret for lærerne for 10 år siden, i 1994

Ved reforhandlingen av lærernes arbeidstidsavtale, som ble trukket inn i vårens tariffoppgjør, gikk KS til frontalangrep mot denne særavtalen, i den hensikt å ”normalisere” lærernes arbeidsår, under dekke av å tilrettelegge for bedre samarbeid (!) ”Nok er nok!” svarte lærerne, tok ansvar og gikk ut i streik.

Som om lærerne allerede ikke samarbeider godt nok. Innenfor ramma på 39 uker + 1 dag samarbeider lærerne på u-trinnet ca 7 arbeidsplanfestede timer i uka + 6 hele planleggingsdager, i tillegg kommer samarbeidet med kollegaer, foresatte og ulike støtteapparater som foregår i den ubundne tida.

I enhver forhandling er det snakk om gi og ta. Gjennom flere tiår har lærerne vært den part som har måttet gi av sin tid og fleksibilitet, og har dessuten lønnsmessig sakket mer og mer akterut (i forhold til andre høyskole-/og universitetsutdannede)

Med sitt korstog mot lærernes arbeidstidsavtale og i sin målstyringsiver har KS utløst en storstreik og påkalt seg lærernes vrede.

Et tredje forsøk på å finne en løsning på konflikten strandet søndag 24/8. ”Nok er nok”, svarte våre forhandlere

KS har moderert sine opprinnelige krav, og fremstår som rause og gavmilde arbeidsgivere.. Men som Utdanningsforbundets forhandlingsleder Ragnhild Lied så treffende formulerte det, ”Å ta litt mindre er ikke det samme som å gi”

”Jo mer vi kommer lærerorganisasjonene i møte, desto mer rygger de. Slik kan vi aldri komme til en løsning. Da er det ikke lenger forhandlinger ”, sa forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes til pressen etter forhandlingsbruddet 24/8. Dette er patetisk og ikke så rent lite provoserende

Når arbeidsgiver (KS) viser manglende respekt for vår profesjon, og svekker lærernes muligheter til å utføre sin primæroppgave; å undervise, og i stedet pålegger lærerne stadig flere funksjonæroppgaver, er det vel ingen tvil om hvem som sitter med ansvaret for at et samfunnsproblem er i ferd med å bli skapt, som rektoren på Rothaugen skole i Bergen sier.

Nevnte innledningsvis at rektoren på denne skole, gjennom Aftenposten slår alarm. Men han retter baker for smed og plasserer skyldsspørsmålet feil Han unngår, eller i beste fall misforstår spillereglene når han hevder at Utdanningsforbundet bør ha tillit til at rektorer kan finne gode løsninger for lærernes arbeidstid lokalt.

Ja, vi har tillit til rektorene, men gode løsninger er et resultat av drøftinger og forhandlinger, og ikke et diktat fra rektor (arbeidsgiver). Forhandlingsprinsippet er ufravikelig. Utdanningsforbundet går ikke imot lokal avtale-tilpasning, men det må skje innenfor sentralt avtalte rammer.

KS må endre sin styringsideologi, frafalle sine krav om økt binding av arbeidstid, som vil gå på bekostning av tid til undervisning, lytte til oss som kan skole, og bidra til at en sentral avtale kommer på plass. En avtale som sikrer lærerne retten til å være lærere, slik at vi kan gi mer tid til hver elev i den tiden de er på skolen og på fritida. Dét vil forbedre elevresultater, sikre effektive og læringsfremmende prosesser og gi god skoleutvikling

I tråd med sin styringsideologi vil KS svekke fagforeningsmakt og den kollektive forhandlingsretten og erstatte dette med individuelle avtaler og resultatlønn

Vi tar ansvar og streiker for

å gjøre læreryrket attraktivt, for å hindre frafall og sikre rekruttering

å forhindre at New Public Management for innpass i skolen, –

å forsvare ”den nordiske modellen”, som er en organisering av arbeidslivet som er basert på samarbeid og tillit mellom arbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjonene, som sikrer allmenne velferdstjenester og er selve grunnlaget for velferdsstaten

at medbestemmelsesretten ikke skal svekkes

Til KS: Det er ingen skam å snu ! Det som er i ferd med å utvikle seg til et samfunnsproblem kan løses. Ansvaret er herved plassert Lærerne er rede til å ta plass bak kateteret straks en sentral avtale er på plass

Som forskningsmessig belegg for å trumfe gjennom økt tilstedeværelse for lærerne henviser KS til bl.a SINTEF-rapporten ”Tid til en kollektiv og attraktiv skole” (2003)

Rapporten er en evaluering av sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger i skoleverket. Forskerne konkluderer med at det er flere faktorer som fremmer samarbeid og god skoleutvikling, men ikke at økt pålagt tilstedeværelse er den avgjørende faktor

KS burde heller lese EU-kommisjonens rapport om lærernes arbeidstid. (“Key Data on Teachers and School Leaders in Europe,” 2013 Edition)

Den viser at Norge ligger på Europa-toppen i binding av tid og er i utakt med resten av Europa. I andre europeiske land er det vanlig med en langt større fleksibilitet i bruken av arbeidstida enn det norske lærere har. Det store flertall av land i Europa har ingen regler for hvor mange timer lærerne fysisk skal være bundet til arbeidsplassen. I de landene der det er regler for hvor lenge lærerne skal være fysisk til stede, ligger de fleste landene under 30 timer per uke. I Finland varierer antall timer pålagt tilstedeværelse fra 13 til 21 timer (!)

KS bør bite seg merke i tilstedeværelsesplikten for finske lærere og hvilken betydning dette har for god skoleutvikling og gode elevprestasjoner. Trenger jeg å si noe mer ?

Vidar Iversen, streikende lærer på Stinta skole