fbpx
skip to Main Content
Arendal kapell.

Livssynsåpne seremonilokaler for hele befolkningen

LIVSSYN:

Behovet for seremonilokaler som alle kan bruke er stort og vil bare øke i omfang i årene som kommer. For oss i Human Etiskforbund(HEF) handler denne saken om å gi et verdig tilbud til alle mennesker, uavhengig av livssyn. Alle familier bør få lov til å ta avskjed med sine nære og kjære på sin egen måte.

Hva ønsker vi?

Vi mener det beste alternativet på kort sikt er å gi en mulighet for å dekke til de religiøse symbolene i Arendal kapell. Altså en form for teppe eller gardin som kan trekkes for ved de seremoniene det er behov for dette. Det vil gi åpning for at kapellet kan brukes av mange ulike tros og livssyn.

Hvorfor mener vi at et slikt tilbud må på plass nå?

Kun 52 prosent av befolkningen ønsker en gravferd i regi av Den norske kirke når de dør. Det skaper et stort press på kommunenes evne til å tilby verdige lokaler for folk med et annet livssyn.

Det handler ikke om humanister, men om alle som ikke er kristne, eller av ulike grunner ikke ønsker en kristen gravferd. Det blir stadig flere som ikke er medlem av kristne trossamfunn i Norge. Over en tredjedel av Norges befolkning sier for eksempel at et humanistisk livssyn står dem nærmest.

Vi har ikke noe krav om såkalt avvigsling eller fjerning av symboler. Kun et ønske om at de kan dekkes til mens man har andre former for seremonier.

Altså en løsning som enkelt kan trekkes for og fra ved behov, og som ikke på noen måte skader kunsten som henger der. Etter det kunstneren Arne Vinje Gunneruds enke, Kirsten Vinje Gunnerud selv har uttalt i et leserinnlegg, er hun villig til å gå med på det så lenge det gjøres på en elegant måte. Hennes forslag er en form for tekstilkunst som passer inn sammen med kunstverket.

Å velge en slik løsning nå sparer kommunen for store kostnader i et år hvor det skal spares inn betydelige midler. Det er økonomisk ansvarlig for en kommune med høy gjeld.

Arendal kapell betaler vi for i felleskap. VI tror det er en bedre løsning at kommunen tilpasser dette lokalet fremfor å skulle finansiere tilsvarende lokaler for hvert enkelt trosog livssynsamfunn, eller bruke veldig mange flere kommunale midler på å pusse opp Barbu kapell som ikke er hverken stort nok eller logistisk godt plassert.

Selv om det er mange kristne i Arendal er bildet i endring også her. En annen sammensetning av innbyggernes trosog livssynssamfunn vil presse frem nytenkning på flere områder, blant annet i spørsmålet om seremonirom. Spørsmålet er om vi skal være i forkant av dette eller om vi skal vente til utfordringene er enda tydeligere enn i dag? Behovet for et større livssynsåpnet seremonirom vil komme, men da er dette en mye større diskusjon, og også en betydelig større kostnad for kommunen. Dette kan også kanskje løses i samarbeid med flere andre kommuner i Aust-Agder på sikt, og ikke kun en løsning for Arendal kommune. Det er mange kommuner rundt om i AustAgder som ikke har løsninger for livssynsåpne lokaliteter.

Det viktigste nå slik vi ser det er å falle ned på en løsning som er rimelig for kommunen og enkel å løse på kort sikt i et lokale som har relativt godt med plasser. Da er en løsning med mulighet for tildekning av symboler i Arendal Kapell slik vi ser det den beste løsningen. Man kan kanskje til og med følge opp tråden til Kirsten Vinje Gunnerud med tanke på å lage tekstilkunst som er tilpasset kunsten som allerede er der. Da kan man og søke om å få omgjort midlene man allerede har fått av departementet til dette formålet.

På den måten vil man spare en anstrengt kommuneøkonomi, få en løsning som er mulig å bruke for mange flere av Arendals innbyggere. Og så kan man på et senere tidspunkt ta diskusjonen og planlegging av et nytt livssynsåpnet seremonilokale som også kan være til glede og nytte for våre nabokommuner.

Back To Top