fbpx
skip to Main Content

Leder: Den evige flukten

Den vanlige nordmann kan vanskelig sette seg inn i hvordan det er å være på flukt. Vi ser på TV og leser i media om hvordan flyktningene går milevis gjennom flere landegrenser for å rømme fra krig og elendighet, men vi har ikke gått i deres sko.

I denne utgaven kan du lese om de enslige mindreårige asylsøkerne fra mottaket på Hove som fikk reise på sommerferie til Kilandsenteret. I snart ti måneder har de bodd på Hove. De har funnet roen og etablert seg i samfunnet så godt de kan. Hvilken bakgrunn og bagasje de har med seg i sekken er for oss helt uforståelig. Disse ungdommene har blitt revet opp fra deres hjem og familie i sin flukt mot trygge omgivelser. Mange har gått på bare bein gjennom land og strand og de har svømt over hav. Den redselen disse barna har kjent på, utryggheten om hvor de skal bo og om de noen gang får se sin mamma og pappa igjen, kan vi bare forestille oss i våre verste mareritt.

Nå melder det seg en ny utrygghet hos de unge flyktningene. Fra 1. oktober må de flytte fra Hove. Hvor de skal bo, vet de ikke ennå. Vi kan jo stille spørsmål ved om det er riktig å rive opp disse barna enda en gang for å plassere de på et nytt mottak før de til slutt får oppholdstillatelse, eller ikke, og må flytte enda en gang. Den kunnskapen vi i Norge har om traumatiserte barn, behov for nære relasjoner og stabil voksenkontakt sier klart nei, det er normalt sett ikke sunt eller bra for barn og unge og bli revet opp, gang på gang.  Ifølge mottaksledere Benedikte Nilsen jobbes det for å beholde mottaket på Hove inntil alle ungdommene har fått et fast hjem og tildelt sin kommune, slik at de får en mye overgang uten å mellomlande på enda et nytt mottak. La oss håpe, for barnas beste, at de slipper enda flere traumatiske opplevelser.

Linda Christensen
Kulturredaktør

Back To Top