Krig og fred og sånn
Her hjemme er vi naturlig nok mest opptatt av situasjonen i Europa på bakgrunn av det som foregår i Ukraina. Vi fokuserer på vår egen sikkerhet, og hvilken effekt dette vil kunne ha på våre egne liv. En helt normal reaksjon på en unormal situasjon.
Men for oss som av og til velger å løfte blikket litt ser vi at dette ikke bare vil påvirke oss her hjemme på kort sikt. Dersom krigen blir langvarig, noe som absolutt ikke er usannsynlig. Slik situasjonen i Ukraina er nå har hverken Russland eller Ukraina noe annet valg enn å grave seg ned i Øst-Ukraina.
Det er lett å glemme at konflikten i Øst-Ukraina ikke er av ny dato, men allerede har vart siden 2014. Russlands okkupasjon av Krim har vart like lenge. Om vi tar en titt i området ser vi at det har vært liknende situasjoner i de tidligere Sovjet republikkene helt siden oppløsningen av Sovjetunionen. Det ble utkjempet to blodige kriger i Tjetsjenia før Russland fikk kontroll over området, og fikk plassert diktatoren Kadyrov trygt i førersetet, Russland har hatt en såkalt “fredsbevarende” styrke utplassert i Transnistria, offisielt en del av Moldova, helt siden 1992. Transnistria bruker fremdeles en variant av Sovjetunionens flagg som sitt emblem, og denne uken ble det fremmet et forslag i den Russiske Dumaen om å gjeninnføre det sovjetiske flagget som Russlands offisielle flagg.
Kall det hva du vil, men denne russiske nasjonalismen er et uttrykk for at russiske ledere vil “gjeninnsette det Russiske Imperiet på sin rettmessige plass i historien!”. Man hører tadig at oppløsningen av Sovjetunionen var et historisk feilgrep, og at frie nasjoner som Ukraina, Moldova og Hviterussland ikke er “ordentlige” statsdannelser, de er “failed states” som bare kan reddes ved å igjen leges inn under Russisk overherredømme. Denne tanken har spredd seg gjennom russisk propaganda til våre hjemlige trakter, der man selv fra folkevalgte kan høre ekkoet fra Putins lobbyister og andre lakeier av russisk nasjonalisme.
Men om man klarer å løfte blikket ytterligere, og ser utover horisonten kan man få et innblikk i hvor sårbar vår verdensorden er.
Et enkelt eksempel er at Egypt importerer 80 % av sin hvete fra enten Russland eller Ukraina, nesten tilsvarende tall finner vi i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika. I andre deler av Afrika som ikke er så avhengige av russisk hvete har man også merket krigen, og i Kenya har det blitt rapportert om mangel på drivstoff med bakgrunn i handelsblokaden av Russland, og øket etterspørsel andre steder. Det hjelper lite å ha tilgang på mat når man ikke har muligheten til å frakte denne maten ut til forbrukerne.
Store deler av det afrikanske kontinentet ligger an til å få store problemer når denne konflikten nå ser ut til å dra ut i tid, og Ukrainas hveteproduksjon er fraværende.
Man har estimert at handelsboikotten av Russland har medført et fall i BNP på omlag 7 %. For Ukrainas del estimerer man at det reelle fallet i BNP i år vil bli over 50 % av BNP. Til sammenligning utgjør olja 14 % av Norges BNP. Kan du se for deg et norsk statsbudsjett uten oljeinntekter, momsinntekter og inntekter fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgifter begynner vi å nærme oss realitetene i Ukraina.Krigen om historien foregår over hele verden, og i de tidligere Europeiske koloniene i Afrika og Midtøsten fremstilles denne konflikten som et resultat av Europeisk nykolonialisme i det tidligere Øst-Europa av russisk og til dels kinesisk propaganda
Verden er ikke lenger den samme som den var den 23. februar, og vi vet fremdeles ikke hva vi har i vente. Selv om konflikten i Ukraina ikke skulle spre seg vil vi kunne merke effekten av den i andre deler av verden. Vi kan se for oss hungersnød og en ny arabisk vår. matmangel og misnøye kan utløse opprør og borgerkrig i deler av verden vi, når vi har fokus rettet mot det lille hjørne av verden, ville tro ikke ble videre påvirket av krigen i Ukraina.
