fbpx
Annonse:
Lav Selvinnsikt: Er Det Egentlig Så Himla Nøye At Du Bare Må Kommentere, Eller Kan Du Faktisk Ha Misforstått Noe?
Lav selvinnsikt: Er det egentlig så himla nøye at du bare må kommentere, eller kan du faktisk ha misforstått noe?

Kan vi alle drite i å bli så himla krenka?!

Krenking – en fetisj?:

• En «Karen» er en person som blir krenket og sur når ting ikke går hennes vei. Det er en «Can I spreak to your manager»- type person. En «Karen» er en bitchy kvinne som ingen av vennene egentlig liker.

Kilde: Urban Dictionary

 

Jeg kommer garantert til å krenke noen bare ved å skrive denne teksten. Til deg som måtte bli det, vil jeg be deg pent om å lese den en gang til. Kanskje blir du krenka på nytt. Det blir i så fall vinn vinn for oss begge to om jeg har rett i min teori om «krenke-fetisj».

Jeg mener at «folk» tar seg alt for nær av ting noen ganger. Da mener jeg ikke av viktige saker som en brenner for og som er av faktisk betydning for menneskeheten. Jeg snakker om helt random ting som folk gjør og sier og som egentlig ikke har noe å gjøre med deg i det hele tatt. For ja, jeg begynner nesten å lure på om det å bli krenka er en slags fetisj.

Her er et eksempel

For noen uker siden så gjestet jeg Snapchat-kontoen til Foreldrebanden. Hva Foreldrebanden er ligger jo litt i navnet. De har fokus på alt som omhandler det å være forelder og som har med barn å gjøre. Snapchat-kontoen har cirka 80 000 følgere og det var denne jeg skulle gjeste en hel dag. Dette på bakgrunn av kronikken jeg skrev om «Alenemor på dater`n». Jeg hadde ganske frie tøyler og skulle ha dating som aleneforelder som dagens tema.

Krenko-rama

Men det er ikke min dag som «kjendis» jeg ville snakke om. Jeg ville snakke om noe mye viktigere. Noe som er i ferd med å ta over den norske folkesjela og som sniker seg inn og nærmest infiltrerer det ellers høflige folkeslaget vi er. For snart tør vi ikke å si noe lenger, i frykt for at noen kan bli støtt og krenket. Det er rene krenko-ramaet der ute.

Greit, så er det kanskje ikke så ille. Likevel er det slik det føles når en står midt i kampens hete og må forsvare seg mot mammapolitiet, motepolitiet og alle de andre selvutnevnte politiene som måtte finnes der ute. Jeg snakker om krenkekulturen. I dag kan en nemlig bli krenket av alt. Hvis det ikke er noe spesielt å bli krenket for akkurat den dagen så kan en tydeligvis bare finne på noe. For eksempel kan man ta et ord eller setning noen har sagt å vrenge den til den krenker akkurat så mye som krenkeren ønsker å bli krenket. Det var akkurat dette som skjedde da jeg gjestet Foreldrebanden.

Vrir på alt du sier

Alenemor fikk jeg «ikke lov» til å kalle meg da jeg «bare» har barnet mitt 50 prosent. Jeg var visst per definisjon en «halvmor». Jeg har aldri hørt om en «halvmor» før og lurer veldig på hva dette er. Det at jeg kalte meg alenemor var visst krenkende mot alle «helmødre» der ute. Det aller verste utslaget kom da jeg greide å si at jeg skulle på date og da «måtte jeg epilere beina». At mine legghår, eller fjerningen av dem skulle få hele Foreldrebandens snapchat-konto til å koke over, det ante jeg ikke. Et øyeblikk så angret jeg, men da jeg fikk den norske «Karen» etter meg i chatten, så gikk det en faen i meg. «Karen» mente til og med at jeg måtte gi en offentlig unnskyldning. Jeg frontet jo et usunt kroppspress for kvinner ved å si at jeg epilerte beina mine før en date. Uansett hva jeg ga henne som forklaring, så vred hun på det jeg sa nok til at hun følte hun med rette kunne være krenket likevel.

«Karen» fikk ingen unnskyldning, noe som tydeligvis krenket henne enda mer da hun aldri stoppet å skrive til meg så lenge jeg gjestet kontoen.

Hvordan unngå å bli krenket?

Jeg lurer veldig på hvordan de som stadig blir krenket av små ubetydelige ting mener at verden burde være. Stadig ser jeg folk ta seg nær av ting som umulig kan angå dem. Hvorfor bruker folk tid og energi på dette? Er det blitt slik at en må veie sine ord flere ganger før en sier noe for å passe på at ingen blir støtt. Dette er jo en umulig oppgave. Men hvis det er slik, bør jeg da selv bli krenket over at noen lager storm i vannglass over ubetydelige ting? Så kjære deg som lett lar deg krenke av ubetydelige ting som ikke angår deg. Blir du ikke sliten av å leke «politi» i kommentarfeltet på nettaviser? Hvordan kan du slutte med dette? Jeg har ikke fasiten, men jeg har en liten ide. Har du lest noe på internett som krenker deg, kan du gjøre følgende før du hopper til kommentarfeltet i håp om å starte et krenkende hylekor av likesinnede:

– Ta en time-out. Angår dette deg? Er det egentlig så himla nøye at du bare må kommentere? Kan du faktisk ha misforstått noe?

– Tenk på at andre faktisk leser det du skriver. Tenk på at du kan krenke andre med din krenking.

– Begynn å skriv dagbok. Her kan du få utløp for mye rart, uten å plage oss andre.

– Ring en venn. Betro deg til dem og få en second opinion før du skyter løs.

– Finn noe viktig å bry deg om. Det er en haug av viktige saker der ute. For eksempel plast i havet eller rasisme. La nå mine legghår eller mangelen på dem, være i fred.

«Karen» er typisk for en person, dette tilfellet en kvinne, som absolutt skal ha en mening om alt og alle, selv om det faktisk ikke angår henne i det hele tatt.

 

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.