Julefettet mitt skal fõre fattige barn?
Januar er her, måneden hvor fokuset er på trening og å gå ned i vekt. Du kan ikke scrolle deg nedover sosiale medier uten å bli proppa med bilder av tynne, muskuløse mennesker i matchende rosa treningstøy. «Sånn kan du også bli!»
Samtalen rundt middagsbordet går i «dette er sunt, nå må vi ta av oss litt. Vi har spist så mye i jula».
Når ble mat og kos noe negativt? Vi koser oss litt ekstra i jula, men så fort klokka bikker midnatt 1. januar, da, DA skal det skje: kroppen skal tynnes ut!
Vi skal spise brokkoli til det tyter ut av ørene, vi skal være sukkerfrie og Gud forby om vi kan spise noen rester fra kakeboksen, nei, det er jo januar!
Presset på å passe inn i samfunnsboksen med fettet plassert på de rette plassene og sommerkroppen skrikende i det fjerne, skal vi presse på oss den fargerike tightsen fra getinspired og bli fit!
Sånn skal det være, sånn er januar!
Jeg trykker alltid på «jeg tillater cookies» når jeg scroller på nettet, og jeg håper innerst inne at det er smaksprøver på sjokolade-cookies jeg vil få i posten.
Jeg elsker å ligge, på sofaen, i senga, ja tilogmed i bilen ligger jeg halvveis mens jeg kjører. Fysisk aktivitet er bra, større fokus på frukt og grønt er bra, men det skal være på mine egne premisser.
I dag fikk jeg opp en reklame på Facebook, en nyttårskampanje som selvfølgelig gikk ut på å gå ned i vekt. Men denne reklamen ble jeg rett og slett kvalm over! En nettbutikk har gått ut med en nyttårskampanje hvor du kjøper en slankepakke. Men det som skal motivere til vektnedgang er at for hver kilo du går ned så gis det mat til fattige barn. Firmaet sponser 4 måltider til fattige barn for hver 1/2 kilo du går ned. «Er du med??»
Nei, vet du hva, det er jeg ikke med på! Jeg vil heller sitte her med mine ekstra kilo bygd opp på ribbe, småkaker og sjokolade formet som julenisser, enn å være med å støtte opp det jeg mener er en helt syk kampanje! Firmaer prøver enhver vinkel på å selge produktene sine, men dette ble altfor drøyt! Skal dette fungere som motivasjon? Skal mitt velferdsfett mette de som er sultne? Skal jeg sulte meg sånn at andre ikke er sultne? Skal jeg ha dårlig samvittighet for disse barna som ikke får maten sin fordi jeg ikke klarte å holde meg unna maten min? Hva er dette for slags markedsføring?
Vi har det veldig godt her i Norge, ja når jeg tar siste ruta av min 200 grams melkesjokolade og klager på at jeg er kvalm – ja da er jeg et kvalmt menneske som flesker meg mens andre i verden er kvalme av sult. Verden vi lever i er veldig urettferdig, jeg syns det er en selvfølge at vi skal hjelpe hverandre, strekke ut hånda til de som trenger det. Å jevne ut forskjellene bør være vårt felles mål i samfunnet, men ikke på denne måten! Ikke ved å bruke slanking og dårlig samvittighet overfor barn og attpåtil barn som er sultne som målsetting for at jeg skal kvitte meg med julefettet mitt!
Jeg lever godt med mine ekstra kilo, jeg vil ikke være den som hiver meg på alt av kampanjer nå som et nytt år er i gang. Nei, jeg vil spise julenissesjokoladen som jeg kjøpte til halv pris i fred. Fred fra dårlig samvittighet og samfunnspresset om å passe inn i buksa. Buksa mi er i stretch, den passer faktisk hele året.
Pengene jeg sparte på sjokoladen skal jeg heller donere til de som trenger det, men ikke la meg føle press på å måtte slanke meg.
