fbpx
skip to Main Content

Idretten en stat i staten

 

Jeg har i mange år som fylkesidrettskonsulent undret meg over idrettens makt i samfunnet og vi fikk vel en vekker i idrettspresident Tom Tveds reaksjon på John G Benanders anbefalinger. Det skulle jo være en enkel sak, men det er enda ikke kommet noe offentlig fra idrettens side.

Når det gjelder Aust Agder Idrettskrets kamp for å bli en offentlig del av Aust Agder Fylkeskommune, er denne organisasjonen identisk med Norges Idrettsforbund og det fikk jeg føle som Aust Agder Fylkeskommune Idrettskonsulent.

Da kontoret var i sentrum av Arendal fikk jeg arbeidet trygt som fylkesidrettskonsulent. Jeg følte at dette var jobben i livet mitt som hadde virkelig mening.

Kroppsøving er det viktigste faget i skolen og jeg fikk alle kroppsøvingslærere med meg. Jeg arrangerte flere kroppsøvingslærer kurs og møter i året. Over 100 lærere deltok hvert år. Jeg besøkte skoler, foreldremøter, leirskoler. Jeg deltok på fylkesidrettskonsulent samlinger på Idrettshøyskolen. Idrettskonsulentene deltok på fagturer til flere land i Europa for å følge med i utviklingen.

Anlegg. Det er det offentlige som skal bygge og drive disse anleggene. Idretten som frivillig organisasjon skal drive idrett i anleggene, derfor arrangerte jeg kurs og møter med kommuneingeniørene og motiverte skolene til å bygge anlegg også for idretten med tippemidler.

Kroppsøvingslærerne var det viktigste og vi arbeidet med støtteundervisning i kroppsøving, faste fysiske prøver i kroppsøving og integrering av funksjonshemmede.

Fylkesidrettskonsulent Ottar Ystad var med på og danne det første handicapidrettslaget i Aust Agder nemlig Arendal og omegn Helsesportslag. Som fylkesidrettskonsulent intensiverte jeg dette arbeidet og da jeg fikk tak i en kroppsøvingslærer som trener ble det dannet lag. Disse idrettslagene var etter min mening de best fungerende idrettslag som hadde opp mot 100 personer på hver trening og hadde med seg unge og gamle og i tillegg mange aktiviteter. Aust Agder Idrettskrets satte krav om ett visst antall lag før det kunne dannes krets og arrangere stevner.  Jeg ble valgt som første leder av Aust Agder Handicapidrettskrets. Jeg vil ikke liste opp mer av fylkesidrettskonsulentens aktivitet, det kan leses i alle avgitte års rapporter.

Da fylkesidrettskonsulentstillingen ble flyttet til Fylkeshuset begynte marerittet jeg ikke ønsker at noen mennesker skal bli utsatte for. I en alder av 76 år preges jeg enda av den personalbehandlingen jeg fikk etter 10 års iherdig arbeid som fylkesidrettskonsulent. Jeg ble fratatt budsjettet mitt. Posten min ble åpnet før jeg fikk se den. Jeg kunne ikke gå noen plass uten først å søke om lov, og gjorde jeg det ble tiden ikke regnet som arbeidstid. Denne bevisste personalpolitikk førte en arbeidsglad mann til å søke lege. Denne personalpolitikk ble støttet av lederne i Aust Agder Idrettskrets, de oppsøkte eller samarbeidet aldri med fylkesidrettskonsulenten.

Det er endelig nå flere mennesker som står frem og kan fortelle om hva de har måttet gjennomgå.

Jeg er forskrekket over at Aust Agder Idrettskrets ville motarbeide utdanning av lærere og kroppsøving i skolen og at ingen journalister tok tak i saken. Samfunnet er ansvarlig for all ungdom idretten er ansvarlig for sine medlemmer.

Jeg er forskrekket over at Aust Agder Idrettskrets ville overta samtlige kommuneingeniørers ansvar og planlegge idrettsanlegg. Ingen journalist har tatt fatt i saken. Det er nemlig ikke anlegg det dreier seg om, det er penger. Og hvor mange penger det dreier seg om er det bare Aust Agder Idrettskrets som vet. Det er midler som kunne ha og kan tilfalle kommunene.

Jeg er også forundret over at Aust Agder Idrettskrets kunne legge ned Handicapidrettskretsen og erstatte alle de mange hundre som arbeidet sammen og med funksjonshemmede og erstatte dette arbeide med en integreringskonsulent.

Etter en stund var arbeidet til fylkesidrettskonsulenten borte. Jeg var heldigvis fagorganisert så fylket måtte finne en annen jobb til meg. Jeg fikk da tilbud på Aust Agder Sykehus som trenings og  fritidskonsulent. Her ble jeg forespeilet at sykehuset skulle satse på en slik aktivitet, for den trodde de på. Det skulle bygges anlegg og jeg fikk være med på planleggingen. Jeg arbeidet der i 20 år og det tilpassede anlegget var en hybel i kjelleren på Høyveien 69. Treningshallen var på 4 X 6 meter med 2,10m i takhøyde. Kontoret var hybelkjøkkenet. Dette er fylkeskommunal personalpolitikk. Jeg tenker med gru på hva fylket ville ha gjort om jeg ikke var fagorganisert. Stillingen var så viktig at jeg tror den ble borte med meg.

Jeg kan også fortelle at de samme type politikere vedtok heftelser på min eiendom på Staubø Lavbakken som er tinglyst fri for heftelser og ligger på innmark som jeg flyttet til i 1985. Her har jeg også måtte kjempe for mitt lille Staubø Kultursenter. Det var først etter 20 års drift jeg har fått lov til å fortsette kultursentret i 10 år til.

Det som undrer meg er at ingen journalister er våkne og tar fatt i klare urettferdige og gale ting. Hvis en journalist i Arendal skal sammenliknes med en ulv, må det være en tam ulv uten tenner og dårlig hørsel som uler høyt nå eierne, maktmenneskene ber om det.

Hva om noen hadde lurt på hvor Fylkesidrettskonsulentens arbeid i skole ble av.

Hvordan Aust Agder Idrettskrets og Høyre klarte og privatisere idrettsanleggsplanlegging og hvordan Aust Agder Idrettskrets arbeidet for å få bort fylkesidrettskonsulenten.

Hvordan Idretten la ned Handicap idretten og hvor mange penger de tjente på dette.

Jeg står gjerne frem, min kontorfullmektig i fra denne tiden, hun kan sikkert også fortelle hva vi måtte gå igjennom.

EN TING ER HELT SIKKERT, JEG HAR DET IKKE GODT, DET ER NOE DET ER UMULIG Å VOKSE FRA. Jeg har skrevet dikt fra den tid, for å prøve å skrive følelsene ut. Det har hjulpet litt, men den fylkeskommunale personalpolitikk burde anmeldes slik at andre ikke må oppleve å ødelegge tiden videre i livet som meg. Videre vil jeg hope at anleggsansvaret i Aust Agder tilbakeføres kommuneingeniørene i hver kommune og at samfunnet behandler Idrettskretsen som den frivillige organisasjon den er. Jeg har også prøvd å samarbeide, uten hell.

Eldrup Andreas  Hansen

Staubø

 

 

Back To Top