-Hva skulle vi gjort uten gravplassarbeidere og kirketjenere?

Verdige gravplasstjenester for alle. Fredfulle gravplasser. Kirkebygg folk er glad i. Goder som virkelig betyr noe. Så fint at de finnes.

I 2018 døde det 40840 mennesker i Norge. Drøyt 39 000 ble stedt til hvile på en gravplass, og 36 000 ble gravlagt med kirkelig seremoni. Når alt går etter planen legger de færreste merke til jobben som gjøres for at gravferden skal bli den verdige markeringen den skal være. En grav skal åpnes, jorden skal tas hånd om. Det ryddes rundt så følget kommer til med kisten. Inne skal kirkerommet gjøres i stand og lys tennes. Brannsikkerhet ivaretas. Klokker skal ringe til rett tid. Alt skal følge sin orden. Gravferden har en liturgi som krever en scenemester. En som bidrar med ro og forutsigbarhet rundt det praktiske.

Mange steder i Norge er gravplassen det eneste parkmessige anlegget. Den er ikke bare de dødes hage eller et sted for de som besøker en grav. Gravplassene brukes av folk flest, som et sted å søke ro eller som en del av ruta for kveldsturen. Den bidrar med en grønn lunge i lokalmiljøet. Gravplassen krever en multikunstner som vet hvordan plantene skal pleies og veiene holdes i orden. En som vet at sorgen har mange uttrykk. En som viser aksept.

Det er mange gode grunner til at folk er glade i kirkene våre.Høytiden vi nettopp har avsluttet viser at mange oppsøker kirken i julen, både for gudstjenester og konserter. For andre er det stedet for gudstjenester året igjennom. For enda flere har en kirke vært rammen rundt store begivenheter som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Ved tragedier som rammer samfunnet blir kirkerommet åpnet og folk møtes for å finne trøst.

Både kirker og gravplasser er viktige kulturbærere i samfunnet. De uttrykker mye som er viktig for oss, som vi sjelden tenker på eller uttrykker med ord.

Uten kirketjenerene og de ansatte på gravplassene hadde vi vært fattigere som lokalsamfunn. De fortjener å bli løftet frem og anerkjent for den jobben de gjør. Dessverre er det mye ufrivillig deltid også blant denne gruppen. Mange opplever at det ikke er midler til kompetanseutvikling. Dette til tross for at arbeidet krever bred kunnskap, praktiske ferdigheter og skjerpede holdninger.

Fagforbundet mener at både de ansatte i lokalkirken og innbyggere i lokalsamfunn er tjent med at det satses på denne gruppen, med utvidelse av stillinger og tilbud om faglig utvikling gjennom hele yrkeslivet. Slik kan vi sikre at kirkebygg, gravplasser og folk tas best mulig vare på.