Annonse:
Arkivfoto
Arkivfoto

Hva kan Canvas Hove bety for Arendal

– eller hva oppnår vi med å la være?

Jeg vil gjerne fortelle en litt annen historie om Canvas Hove. Min egen.

Jeg ble forelsket i Tromøya og samtidig i min kone i 2003. Jeg fikk besøke henne på Rævesand og oppleve skjærgård og sørlandssommer på sitt flotteste med kajakktur rundt Havsøya i store dønninger og lange kvelder på terrassen i hyggelig lag. Hver eneste sommerferie etter dette var vi på Rævesand størstedelen av sommeren.

I 2007 flyttet vi til Oslo og vi skjønte fort at vi egentlig ønsket å komme oss ut av byen så fort som mulig, men med gode jobber i Oslo på begge to trodde vi at livet var greit der vi var enn så lenge.

Da vi flyttet til Tromøya i 2014 så vi oss aldri tilbake. Det eneste vi angret på var at vi ikke hadde gjort dette før. Rævesand er kanskje enda vakrere uten sommergjester, og når du ikke lenger bare er en sommergjest selv så fikk vi raskt mange nye venner. Vi har også fått oppleve en litt søvnig del av Arendal som på få år har fått en stor tilflytting av barnefamilier og som nå blomstrer som et livskraftig lokalsamfunn selv uten boplikt!

Jeg tror vi alle kan være enige om at Arendal er et flott sted å bo og at flere hadde flyttet hit hvis de visste hvor fint det var. Men hva er det dagens 30-40-åringer ser etter i et bosted? Hva er viktigst? Jeg tør å påstå at jobbmuligheter er helt sentralt. Enten må jobbene finnes her, eller så må det finnes gode muligheter for å pendle, f.eks. til Oslo, og samtidig være en del av et arbeidsfellesskap i Arendal.

Arendal har naturen. Vi har et behagelig tempo på livet, ingen kamp om barnehageplasser og billige boliger, men har vi jobbene som det er verdt å flytte hit for eller som det er verdt å bli værende her for etter endt utdannelse?

Som selvstendig privat investor, var jeg i en privilegert situasjon. Ønsker man å sikre sin egen familie og fremtid er det naturlige valget å finne noen fond og litt eiendom som man kan stille og rolig plassere pengene i uten å bidra med annet enn litt formuesskatt til fellesskapet. Man slipper samtidig unna tallrike overskrifter i Agderposten for å tørre å satse.

Min far og morfar startet og drev begge egen forretning. Det jeg har lært av disse er at det er bedrifter som skaper varige verdier i et samfunn. Noen ting skaper verdi en kort stund når man bygger og selger det ( f.eks. enda et leilighetsprosjekt), men varig verdi skapes av at eksisterende arbeidsplasser trygges og av at nye arbeidsplasser skapes.

Å skape nye arbeidsplasser er min hovedmotivasjon for å investere i Canvas Hove. I tillegg ønsker jeg å være med å skape en attraksjon som Arendalitter kan være stolt av og som kanskje kan trekke nye innflyttere til området. Det som derimot IKKE er min intensjon er å ødelegge folks turstier eller tjene raske penger på å gjøre Hove til en hyttelandsby. Hvis noen mener at det er trist for folk å miste sin faste campingvogn, så har jeg full forståelse for det, men da synes jeg man skal argumentere for dette og ikke spre løgner eller opptre med vikarierende motiver av typen “belastningen på naturen blir for stor” eller at “Vi mister vår naturperle til storkapitalismen”

Så til sakens kjerne. Hoveodden står mange nær, inkludert meg selv. Jeg tar med familien på en godværsdag og jeg har sett ungene mine vokse opp med å hoppe fra rullestein til rullestein på utsiden i timesvis. DETTE SKAL IKKE FORSVINNE! Alle er like velkomne og har like stor rett som i dag til å ferdes på Hoveodden for all framtid!

Men jeg er også av de som har vendt blikket mot havet og hurtig passert forbi campingen. Selv om min kones tante hadde vogn der og vi har drukket kaffe og følt oss velkomne hos de, så er ikke området et sted man ønsker å oppholde seg uten å kjenne noen der. Området som var Hove Camping var i mine øyne 100% beslaglagt og privatisert og jeg vet mange er enig i dette. Er det dette folk kjemper for og vil beholde?

Jeg lover på tro og ære at dagens Hove Camping i ny drakt vil bli mer tilgjengelig for lokalbefolkning og turfolk. Vi vil bli det stedet du tar med deg ditt “syskenbån på gjøvik” eller “tanta fra Evje” når de er på besøk. Det kan også være stedet barna dine lærte å padle kajakk og eller stå på seilbrett, eller der ungdommen din kan få sin første sommerjobb.

Evnen til stadig fornyelse og forandring er et viktig mål på hvor levedyktig en bedrift eller et samfunn er, og dette er blitt en test på hvordan vi i Arendal står rustet til å møte morgendagens utfordringer. Hva skal vi leve av etter oljen f.eks.? Arendal greide ikke omstillingen når seilskutene forsvant, jeg håper ikke vi gjør samme feilen igjen og ikke tør å satse inn i fremtiden.

Vebjørn Teigen Haugerud
Arbeidende Styreleder i Canvas Hove og stolt innflytter til Tromøya.