fbpx
Annonse:

Hoveodden: Mange slag å kjempe for vern og LNF

Tankene mine er opptatt av at vi som er glad i Hove og friområdet, stadig må se at markedskrefter og politiske meninger rår, og at norsk lov kan bli tilsidesatt til fordel for spekulanter og andre private interesser

Lokalavisene har publisert mange gode innlegg fra engasjerte innbyggere. Alf M. Sandberg har publisert en rekke veldokumenterte artikler

Tilbakeblikk
Kampen om Hoveodden ble offentlig kjent 16. oktober 2018 kl 07.30, da Hove Drift- og Utviklingsselskap (HDU) slapp «katta ut av sekken» med utsending av oppsigelse til 140 familier, leietakere på gamle Hove Camping. HDU innkalte samme formiddag til pressekonferanse og la frem et nytt konsept for campingområdet.

HDUs brutale fremgangsmåte kom som et sjokk for alle berørte. Mange har enda ikke kommet over den hensynsløse behandlingen. Ingen av campingens faste gjester ante at en så drastisk omorganisering var på gang.

HDUs daglige leder hadde sendt ut årets rundskriv i januar 2018, før sesongstart. Tonen var tilforlatelig:

«Håper alle våre gjester vil fortsette på Hove Camping. Dersom det ikke ønskes sesongkontrakt i 2018, så må vi få beskjed om det, slik at vi kan tilby plasser til andre som ønsker plass.»

Det var ingen antydninger om det vi nå vet at HDUs styre lenge hadde drøftet og planlagt og iverksatte i oktober samme år.

Før camperne rakk å summe seg etter sjokket, kom en spontan reaksjon fra Liv Arneberg, ikke campinggjest, men ekte Tromøygeit og sann Hove-venn. Hun opprettet fb-gruppen Bevar Hoveodden. På kort tid vokste den til over 4000 medlemmer. Pr dags dato er antallet 4333. De står på og har nettopp satt i gang enda en innsamling (spleis) til uavhengig juridisk assistanse i kampen for varig vern av Hoveodden.

Hestehandel og hemmelighold
All hestehandelen mellom HDU, driver av campingarealet for kommunen, HDUs hemmeligholdte planer og kontakter med eierne av foretaket LowCamp as, majoritetseiere i CanvasHove as, der kommunen er minoritetseier, er et kapittel for seg, på ingen måte stuerent, og grunnlag for den stadig mer tilspissede konflikten.

Under folkemøtet på Arendal kultur- og rådhus 27. februar i fjor viste kommunalsjefens innledning at føringer alt var lagt for «utvikling» på Hoveodden. Selv om fremmøtte innbyggere fikk komme med innspill, er det knapt spor av disse i rådmannens fremlagte forslag til reguleringsplan. Den som burde vært på plass for mange år siden, og senest etter overdragelsen fra Statsbygg i 1998.

Derfor gleder det meg at kommunens plankomite i dag 12. februar, i et enstemmig vedtak, utsatte behandlingen av rådmannens forslag til reguleringsplan for Hoveodden, etter skarpe merknader fra medlemmer av utvalget om mangelfull utredning og uryddig prosess.

Mine betenkeligheter til planarbeidet har hele tiden vært at den allerede etablerte virksomheten på campingplassen legger føringer på planarbeidet. Slik er det da også blitt. Dette er åpenbart i tråd med noen offentlige og private aktørers langsiktige planer og noen offentlig ansatte aktørers og folkevalgtes høyst irregulære hemmelighold, i strid med lovverkets bestemmelser og i strid med  befolkningens legitime forventninger og rettmessige krav på korrekt saksbehandling og god forvaltningsskikk.

Harde realiteter, skreddersøm, snarveier og sykkelspor
Dagens harde virkelighet er at rådmannens forslag til reguleringsplan bygger på feil forutsetninger og manglende dokumentasjon av tinglyste heftelser for forvaltning og bruk av Hoveodden.

Med noen tastetrykk i kommune- og statsarkiv kunne rådmann og saksbehandlere oppdaget selgers og kjøpers klausuler, som i snart hundre år har tilgodesett befolkningens adgang til fritt å bruke området, glede seg over naturen og dyrelivet, videreført da Statsbygg vederlagsfritt overdro Hove camping til  Arendal kommune.

Jeg konstaterer, uten overraskelse, at rådmannens forslag til reguleringsplan er som skreddersydd for den allerede etablerte virksomheten Canvas bedriver på området, med påregnelig slitasje og dype spor etter terrengsykling på stiene som del av «konseptet» og reklamen.

Utviklingsplanen for Hove leir og friområde (2001) anbefalte at det ble etablert et driftsselskap for å drive og utvikle dette området som er registrert som gnr 2010, bnr. 1. HDU ble opprettet i 2002 for det formålet.

Campingområdet på ca 75 mål, som kommunen overtok vederlagsfritt fra staten ved Statsbygg i 1998, er en egen driftsenhet med eget gårds og bruksnummer (gnr 210 bnr 9). Kommunen overtok også avtalene tidligere eiere og driver hadde med Statsbygg og de tinglyste klausulene fra 1939.

I Utviklingsplanen for Hove av 30.april.2002, utarbeidet etter bystyrevedtak av 21.juni 2001, står det at kommunen overtar avtalene tidligere driver av campingplassen Borch Olsen hadde med Statsbygg. Det hadde vært interessant å vite hva avtalen inneholder.

Utviklingsplanen sier at HDUs mandat er å drive og utvikle Hove leir og friområde på vegne av Arendal kommune. Det skal være egen drift og utvikling av Hove gård. Ved samarbeid med seilsenteret skal det utarbeides konkrete avtaler. Hove Camping skal driftes som egen driftsenhet under Arendal kommune!

Spørsmålet kan reises om HDU, med fullmakt til å drifte Hove Camping, har hatt fullmakt til å foreta de disposisjonene som er gjort på campingarealet, og om området er forvaltet i tråd med forutsetningene (heftelsene) inntatt i Stortingsproposisjon nr. 1 1997-98 og vedtatt av Stortinget. (Statsbudsjettet).

Det kan se ut som om HDU opererer som om hele Hoveområdet utgjør en enhet. I så fall går HDU ut over mandatet, med mindre det foreligger kommunestyrevedtak som sier noe annet. Men det ville være rart, for et slikt vedtak ville være besluttet på feil grunnlag!

Det er skremmende å registrere at rådmannen, administrasjonen og altfor mange politikere uttaler seg som de gjør. Tinglyste servitutter går selvfølgelig foran vanlig politikk.

Det er helt uhørt at kommunens politiske og administrative ledere, med rådmannen og kommunalsjefen i spissen og støttet av kommunens jussnettverk, hever seg over norsk lov. Hvilket signal til borgerne er dette!!!

Jeg støtter meg heller til en uavhengig juridisk rapport, utarbeidet av advokat Erik Bryn Tvedt, (Agderposten 6. februar), og slutter meg til konklusjonen, at kommunen systematisk tilsidesetter tinglyste rettigheter.

Stadig flere ser at Hovesaken startet i feil ende. Rådmannen begynte med å få politikerne til å vedta hvem, uten anbudskonkurranse, før arealet var utredet og regulert, for at de skulle lande avtalen de ønsket for å sette sine og HDUs og rådmannens planer ut i livet.

For å si det i klartekst: Rådmannens fremlagte forslag til reguleringsplan for Hoveodden er utarbeidet på skeivt og feil faktagrunnlag. Det er godt at det er blitt utsatt. For unngå flere lovbrudd og rettssak er det nødvendig å endre planforslaget og regulere området til LNF og innlemming i Raet nasjonalpark. Det var formålet med heftelsene fra 1939, videreført ved statens overdragelse i 1998 og harmonerer med befolkningens ønsker og det stadig viktigere behovet for å verne naturen og Arendals befolknings  høyt verdsatte friområde Hoveodden.

Det eneste riktige er å tilbakeføre campingområdet på ca 75 mål til NLF, natur, landbruk og friluftsliv. Det er i samsvar med hva Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening og alle seriøse natur- og miljøvernorganisasjoner og friluftslivs-interessenter har uttalt, og bør veie langt tyngre enn kortsiktige private og kommersielle forlystelser.

Mvh

Anders Haslestad