Annonse:
KROKFURU: Forfatteren Har Knipsa Bilde Av En Krokfuru Som Brukes Til Klatring Og Benk Langs Hovestien. Foto: Privat
KROKFURU: Forfatteren har knipsa bilde av en krokfuru som brukes til klatring og benk langs hovestien. Foto: Privat

Hovedebatten: Hoveskog – en natur i krise

Alle er enige om at Hove naturen er noe av det ypperste vi har, men de som har ansvar for den, har en tendens til begeistret å snakke om hvordan vi skal kunne bruke den til «å komme på kartet», få flere turister, utvikle området i kommersiell retning. Det siste påfunnet er «glamping» og hytter i tretoppene og salg til private, på selve Hoveodden. Et storslått nasjonalparksenter er også i komminga, man har nasjonale, ja internasjonale vyer.

Alf M. Sandberg. Foto: Privat

Jeg har engasjert meg i debatten om Canvas Hove, og er negativ som bare det, til salg av våre felles naturområder og til hytter i tretoppene, og ikke minst til alle tiltak for å bringe nye masser med folk til naturområdene på Hove. Det er ikke fordi jeg skal reservere området til noen få utvalgte, men jeg mener bestemt at Hove naturen nå ikke tåler mer. Dessuten må lokalbefolkningen i Arendal og Aust-Agder ha en førsterett på bruken av Hove, før Hove Canvas, før Hove-festivaler og før alle store folkegrupper på samling i Hoveleirens tyskerbrakker. Brakker? Ja det er det det er, et krigsbytte av dårlig oppførte bygg i helt unorsk stil, og som man med fordel kunne ha revet flere av, da kommunen overtok området fra staten i 1999. I stedet har kommunen brukt enorme midler på opprusting, hvilket også inkluderer å erstatte originale smårutede vinduer med husmorvinduer. Vakkert er det ikke.

Når vi først skulle få en nasjonalpark, så er det usedvanlig dårlig håndverk fra kommunens side, at ikke Campingplassen ble sanert og området lagt inn i nasjonalparken. Camping plassen har endt opp som en stor oppstillingsplass for campingvogner med tilbehør, ikke et vakkert skue for noen, om man da ikke selv har en reservert plass. Mange familier har selvfølgelig kunnet glede seg stort over å bo på Hove, det er viktig nok, men det skulle aldri vært anlagt en campingplass der i det hele tatt. Nå er camping gjestene sagt opp, beklagelig brutalt, men på lovlig vis. Noen har allerede flyttet og de som er igjen har ingen god sak. Men de skal takkes for at de satte i gang motstanden mot planene til Canvas Hove og fikk lokalbefolkningen til å våkne. Nå må Arendal Bystyre ikke gjøre den tabben, at de blir kvitt det ene, bare for å få noe annet, som passer området like dårlig.

Min påstand er at Hove-naturen nå er i krise, selv om hverken HDU eller nasjonalparkforvalteren synes å forstå det. De tiltak som er gjort har ikke fungert og noen tiltak har hatt motsatt effekt av det som var meningen.

Da man i den berømte/beryktede Utviklingsplanen av 2001 besluttet å hugge ut og nærmest fjerne alt av buskvegetasjon i svære områder, så var det for å få mere lys ned i skogbunnen og kunne se sjøen overalt. Man skulle redde markvegetasjon og krokfuruer, men dette har kun fungert i teorien. I terrenget har man bare fått mer og mer plass til folk, med det som resultat at det er laget utallige stier, lysninger og bålplasser der områdene tidligere var helt utilgjengelige. Opprinnelige stier, som tidligere bare var 50-80 cm brede, er nå doblet, tredoblet og firedoblet der folk går mest. Hele Hoves ytterkant er nå fullt av tråkk der det aldri tidligere var en sti.  I kommunens Utviklingsplan står det: «Det må kunne åpnes opp smale stier der krattvegetasjonen hindrer til strendene utenfor». En pen tanke, men med store konsekvenser.  Noen steder er der nå markslitasje i 5-6 meters bredde. Furu røtter blir liggende bare, for jordsmonnet er tynt. De for Hove så berømte krokfuruene dør, de har gått fra å være krokfuruer, til å bli «trollfuruene» og for til slutt å ende sine liv som «klatretrærne». Er det en trøst at de i sin dødsprosess har gledet mange barnehager på tur og bidradd til utallige pølsebål?

Nordmannen elsker å være i naturen med kniv i beltet og fyrstikker i lomma. Hver gang han lager bål på Hove, knekker han 5-6 rullestein av varmen. Trenger han ved, så brekkes det fra vernskogen, ja sår i trærne viser at noen har med seg både øks og sag. Om bålbrenning sier Utviklingsplanen at det er blitt en tradisjon, «som fører til stor slitasje på markvegetasjonen, ulovlig hogst av ved, store bålgroper på rullesteinstrendene og forsøpling». Allikevel ville Utviklingsplanen ha bålplasser, og ga det råd at kommunen skulle tilrettelegge for dette bl a på kanonfundamentene, dog uten å ødelegge disse! Det er ikke meg imot å fjerne kanonfundamentene, men skal man bevare dem som krigsminnesmerker, hvilket er en annen ide, så kan man ikke brenne bål på dem! Og når en kommunal bålplass er opptatt, så burde det være lett å forstå at neste familie tenner bål som før, på et annet sted. De kommunale bålpannene er i dag bare søppel. Ikke ett sted på hele Hove står det noe som helst oppslag om forbud mot bålbrenning og eventuelt hvor det er tillatt.

Det er ikke bare jeg som påstår at Hove naturen er sterkt utsatt for slitasje. Midt på 70 tallet var slitasjen så stor at fylkesmannen engasjerte Norges Landbrukshøgskole, som la frem en sterk rapport i desember 1978. Et av skjøtselstiltakene var å plante busker for å stoppe folks adgang til sårbare områder. I Utviklingsplanen kom det nye ideer om lys i skogbunnen, så da kuttet man alt av buskvegetasjon igjen. Det er visst vanskelig å bestemme seg.

Landskapsarkitekt Huvestads rapport for Nidarkretsen i november 1991 slo fast at «Naturslitasjen må reduseres. Det er for mye slitasje på vegetasjon. Det er for mye klatring i trærne, slitasje av markdekket over røtter og erosjon i strandkanten». Spesielt interessant er rapportens foto nr. 51 med tittel «Klatrefuru, står på toppen av gravhaug. Sterk slitasje på røttene». Den furua var fantastisk, rene kongen på haugen og har nå vært død i minst 10-15 år.

Også fylkesmannens høringsutkast for Raet Landskapsvernområde fra 1991 hadde med blant hovedprinsippene at man skulle vurdere skjøtselstiltak for å bevare og fornye vernskogen og å foreslå tiltak for å kanalisere ferdselen. Et eget punkt var «å forhindre virksomheter som kan føre til vesentlig større tilstrømning av folk til området». Dette er snart 30 år siden, og ingen har gjort bruk av disse forslagene, tvert imot.

Staten tok sin tid med å vedta verneplanen, så fra 1991 til 2000 var naturområdene helt uten vern, men det manglet ikke på oppmerksomhet om slitasjen, ikke minst fra friluftsrådet.

Så overtok kommunen, laget sitt Hove Drift- og Utviklingsselskap AS, som ikke har tatt vern og slitasje særlig alvorlig. Befolkningen var meget fornøyd med at kommunen fikk overta Hove fra Staten, men det tragiske er at naturen hadde det langt bedre i Statens regi enn i kommunens. I 1998 ønsket Staten å kvitte seg med forvaltnings ansvaret for 1545 naturvern områder i Norge og overlate det til kommunene. Norges Naturvernforbund reagerte sterkt mot dette, og forbundets leder, Erik Solheim uttalte at han hadde liten tillit til at kommunene ville forsvare naturverdiene. Det hadde han helt rett i, også for Hove og Arendal kommunes vedkommende.

HDUs hemmelige prosess er nå foreslått av SV å være en sak for kommunens kontrollkomite. Der bør saken så absolutt. Et lite problem blir det da at kontrollkomiteens leder Per Jacob Haakstad i Agderposten 14.1.19 har støttet planene til Canvas Hove. Imidlertid er Haakstad kjent for å være både en ærlig mann og advokat, så han klarer nok å håndtere en habilitetsvurdering. Dog hadde han helt rett i noe han skrev om sin opplevelse på Hove: «Parkeringsplassen var smekkfull. Det krydde av folk». Da har kanskje også han forstått noe av hva Hoves store problem er, i tillegg til Canvas Hoves planer for «av med klærne, opp i trærne».

Prosessen som har ført til det utrolige, at kommunens politikere er fratatt kontroll over sitt eget selskap HDU og at eiendom i befolkningens friluftsområde skal kunne selges til private, bør ikke bare tas opp i kontrollutvalget, men også med fylkesmannen. Fylkesmannen må etter kommuneloven § 59 utføre en lovlighetskontrol om tre eller flere folkevalgte ønsker det. Ikke nøl, meld dere på!

Fylkesmannen har bestilt en sårbarhetsanalyse for nasjonalparken, noe Staten har bevilget en million kroner til. NINA, Norsk institutt for naturforskning skal utføre arbeidet fra våren av. Om man presser inn økt bruk av Hove området ved Canvas Hoves tiltak på Hoveodden før analysen foreligger, så er det helt tydelig at Arendal kommune ikke har fortjent å få del i en nasjonalpark.

Camping plassen bør fjernes og restaureres tilbake til natur og legges inn i nasjonalparken. Friluftsloven gir da tillatelse til camping i to døgn, som på Jerken, Merdø, Gjessøya og Tromlingene.

Alf M Sandberg
Bratteklev