Hemmelig kanal
Arendals Tidende hadde 3. desember en artikkel med overskriften «Håper på fortsatt kanal til byjubileet». Til tross for at stiftelsen «Kanal 2023» i forhold til sin opprinnelige tidsplan skulle ha mulighetsstudien og forslag til finansieringsplaner ferdig i juni i år, så forteller styrelederen i stiftelsen Cecilie Helberg at de fortsatt ikke har noe å fortelle offentligheten om når planene kan presenteres for politikerne. Det er merkelig at Cecilie Helberg i en sak som har så stor offentlig interesse har lagt et «jernteppe» over saken slik at ikke et eneste pip har lekket ut om hva som er årsaken til at Asplan Viaks mulighetsstudie fra juni ikke tåler offentlighetens lys.
Det er desto merkeligere ettersom hun i Agderposten 7 september skrev : «For at interesserte parter skal kunne holde seg oppdatert på vårt arbeid er styrereferater m.m. gjort tilgjengelig på stiftelsens nettside www.kanal2023.no». Det virket jo tillitvekkende. Men akk, ved å gå inn på nettsiden ble man raskt revet ut av villfarelsen. Om styremøtene 6., 27. mai og 2. mai stod det bare «kommer». Dette var altså i september. Siden er styrereferatene frem til og med 20 september kommet på plass. Men – det står intet substansielt i referatene om mulighetsstudien som gir «interesserte parter» noen innsikt i hva problemene/årsakene til forsinkelsen med presentasjonen består i. Kan det være at man har hatt problemer med å kartlegge alle gamle rør/ledninger, for eks. ved Syrdalens hjørne eller at konsulentrapporten viser at kostnadene ble langt høyere enn antatt? Måtte man endre deler av designet av kanalen? I mangel av reell informasjon sprer spekulasjonene seg. Det er vel stiftelsen Kanal 2023 ikke tjent med?
Så er det kanskje på sin plass å minne om den viktigste av kommuneplanutvalgets forutsetninger: «Prosjektforslaget må avklare alternative finansieringsmodeller for etablering og drift av kanal.» Det forutsettes at mulighetstudien viser designet av kanalen grundig teknisk beskrevet, kostnaden ved bygging av kanalen inklusiv usikkerheten (husk overskridelsene på fotballbanen på Bjønnes og glass-heisen i sentrum) og sist men ikke minst hvordan driften skal finansieres. I drift bør vedlikeholdet i et 50 års perspektiv inkluderes.
Når alt dette er på plass, så må kommunen kvalitetssikre alle beregninger, det må ettergås hvor reell finansieringsplanen er, og det må foretas en konsekvensanalyse. Det har folk fra kommunens administrasjon bekreftet vil bli gjort. Først når alt dette er på plass har bystyret en reell mulighet til å ta et standpunkt til en eventuell realisering av kanalprosjektet.
Arendal kommunes økonomiske situasjon er nå slik at man går til det dramatiske skritt å nedlegge19 sykehjemsplasser før det nye helsehuset er på plass og overføre belastningen til hjemmesykepleien som er sterkt presset fra før. Omsorgssektoren går allerede 22 millioner kroner i minus ifølge pressen. Skolesektoren presses for n’gang etter ostehøvelprinsippet slik at man vel nå er nærmest er nede på beinet. Tvert imot trenger skolesektoren en styrkelse. Men som rådmannen i Kristiansand sa: når det ikke er penger, så er det ikke penger». Derfor har Arendal ikke en krone å bruke på kanalprosjektet hverken til kvalitetsikring, konsekvensanalyse og aldeles ikke til noen finansiering av kanalen.
