fbpx
Annonse:
Arkivfoto
Arkivfoto

Helsetjenester er samfunnssikkerhet

Vårt samfunn blir mer og mer sårbart, uten at de med rett kompetanse får ansvaret for utfordringene som kommer. Etter 22 juli skulle alt bli så mye bedre, det har ikke skjedd mye. Koronaviruset kan bli en dyrkjøpt erfaring.

Nå må jeg ta bladet fra munnen og si fra. Vårt samfunn blir mer og mer sårbart og det uten at de med kompetanse tar ansvar for de utfordringer som før eller senere måtte komme, det har ikke skjedd noe spør du meg. Nå ser vi en epidemi og det har vært lite ressurser og dårlige planer for hvordan vi skal løse dette. Beredskap og ansvar for samfunnssikkerhet henger nøye sammen. Det jeg skriver nå er litt av de utfordringer som kan vente oss og hvordan vi bør tenke annerledes.

Jeg har lang erfaring i ambulansetjeneste Oslo/A-hus, Stockholm og Arendal. I tillegg til dette har jeg lengre utdannelse fra Stockholm innen operativ uteledelse, inklusiv ansvar og delegeringer samt evne til å utføre. Jeg har vært med på store aksjoner som leder i nødetat og det viktigste; jeg har øvd i ruinbyen utenfor Stockholm, blant annet med innsatsgruppe fra nødetater i Sverige. Det ble øvd med modeller av byer i gymsaler på masse ulike senarioer.

Pandemi:

Norske helsemyndigheter har alltid vært mer opptatt av at befolkningen ikke skal «skremmes» enn av å komme med gode, klare og konsekvente tiltak under koronautbruddet. Vi ser også en redsel for å sette i gang tiltak i tide, slikt kan vi ikke ha det.
Just som om under tidligere epidemier, SARS i 2003, fugleinfluensaen i 2005, svineinfluensaen i 2009 er norske helsemyndigheter igjen på etterskudd med det nye koronaviruset.
I stedet for tidlige, aktive og til dels drastiske men effektive forebyggende smitteverntiltak som stopper og reduserer smittespredningen så vi de første ukene få konkrete handlingsplaner med god mulighet til test og behandling. Vårt samfunn må tåle en støyt! Vi er ikke der nå. Virkeligheten ble gjenbruk og mangel av smittevernutstyr og et helsevesen som ikke kan isolere pasienter godt nok.

Mangler myndigheter smittevernkompetanse og vilje til å ta denne epidemien seriøst og i tide? Har vi fagfolk i førstelinje? Forebyggende tiltak er mangelfulle og må på plass i et språk som folk forstår. Våre innbyggere må få tydelige meldinger.
Alle epidemier og pandemier stanses, og alle er blitt stanset, raskt eller langsomt, avhengig av innsats, økonomi, kunnskap og kompetanse hos helsemyndighetene i hvert enkelt land. Kina tok sterke tiltak i bruk da de skjønte at koronaviruset var alvorlig og har nå flatet ut kurven for nysmitte i samfunnet. Utenfor Kina er det i de fleste land høy økning av nysmitte. Blant de skandinaviske landene er Norge akkurat nå på topp med hensyn til koronapasienter. Sparing fører til smitterisiko. Det skulle ikke mangle smittevernutstyr i vårt land. Det skulle vært definert og på plass med tanke på et kalkulert utbrudd før epidemien kommer til landet. Dette har ikke helsemyndighetene i sin spareiver, ikke prioritert.

Norske helsemyndigheter støtter seg til WHO-anbefalinger om smitterisiko innen 1 meter fra pasienten. Norske helsemyndigheter følger slavisk WHO, som legger seg på minimumstiltak og som ikke er godt nok. Å holde seg 1 meter fra pasient med koronasmitte er ikke godt nok smittevern så lenge ikke smitteveier er godt nok dokumentert.

Så til saken, hva er problemet i Norge?

Vi kan ikke skjære ned all offentlig helse og skylde på budsjetter og styrer i helseforetakene, vi må ha tilgjengelige senger og beredskap. Er det på tide med ett forvaltningsnivå for alle helsetjenester? Bør vi ha en rammefinansiering som tåler en trøkk?

Nødsentraler.

Vi må begynne med nødmeldetjenesten, 110-112-113. Her har vi en jobb å gjøre. Nå har vi på Agder muligheten. Det snakkes om felles nødsentral inn i hus. Det er ikke hensiktsmessig, sikkerhet mangler. Spørsmålet er ikke inn et nytt politihus eller brannstasjon. Den må under jorda,  gjerne som i Stockholm 40 meter under, bombesikker. og bemannes med lokale folk som kan Agder og tør å ta avgjørelser når det uventede skjer. For mange med ansvar har for lite kunnskap og er redde for å gjøre feil. Vi har i dag et skrekkens eksempel på Nødsentral i Agder. Amk sentralen på sykehuset i Arendal hadde en bedre sikkerhet enn den som ble etablert i Lillesand. Nå ligger den ubeskyttet og linjer ut og inn som er lett å klippe av. Skal vi ha det slik i Norge 2020?

Vi må utdanne operative uteledere som har ansvar og delegert myndighet. Spesielt i helse er dette en mangelvare. Vi kan ikke ha det slik at det skal ringes en kontorpersonell, uten nødvendig erfaring og kunnskap for å ta nødvendig ansvar og iverksette raske tiltak. Agder helse utenfor sykehus er i dag underlagt vakthavende legevaktslege. Legevaktsleger i Arendal er flinke til daglige problemstillinger men når det gjelder samfunnssikkerhet og krisesituasjoner så er det ikke godt nok. Jeg mener at samfunnet må utdanne ledere ute som får et ansvar og delegeringer på høyere nivå når det gjelder. De må skoleres og øves med Lego byer og andre øvelser, ta hjelp av forsvaret, se på hva som finnes i andre land.

Samfunnssikkerhet.

Politisk så ser jeg av personlig erfaring ingen forståelse for hvordan skape tiltak for handling.  Når jeg melder inn utfordringer så henvises det til kunnskapsløse saksutredninger, flinke folk har laget dem men de evner ikke forstå og se hvordan nye utfordringer kan arte seg. Jeg skal si noe om min mening om dette, se på problemstillinger og gi noen grunnleggende løsninger.

Vi må forme vårt samfunn så det tåler en støyt. Vi kan ikke stole på en App når det smeller. Se på politikere, de beslutter og skaper vårt samfunn. De prater om e-helse og  legger opp til en  bemanning som ikke tåler en pandemi eller masseskade. Det er en forestilling om at pasienter for en stor del skal kunne behandles med en App. E helse er bra men når det smeller er det papir og blyant og kompetent personell som gjelder. Alt nett kan ligge nede. Vi bygger institusjoner etter budsjetter og ikke for det uventede. Hvor mange smitterom finnes det på Agder med inngang utenfra og luftsluse? Jeg vet om to på Plankemyra men de som er smittet må i heis og gjennom en pleie avdeling. Nytt Helsehus, det planlegges hovedsakelig av  byråkrater, hvor er fagfolka? Hvor er planlegging av smittevern i nytt helsehus til en kostnad av 720 millioner? Burde vi bygge 4 helsehus ikke 2 store for å kunne isolere pasienter? Med 4 mindre helsehus har vi mulighet å omgjøre ett til isolat ved behov. Det må bygges med egen inngang, luftsluser og dusj i garasje ute.

Vi skal bygge ny legevakt ved sykehuset, til orientering så mener jeg den burde vært klar for 5 år siden. Dette nye bygget vi ser nå vil få begrensninger når det bryter ut pandemier.

Nærheten til sykehuset vil også være en risiko for de syke pasientene som ligger der og ikke tåler en tung Pandemi. Legevakt bør bygges utenfor sykehus av mange årsaker men i denne sammenheng er det for å beskytte sykehus og ha mulighet for observasjonsplasser med smitte inngang. Det må være mulighet for å etablere telt fra sivilforsvar som er store nok til å kunne teste og behandle pasienter. Vi har ferskt i minnet sykehuset i Kristiansand som ble slått ut pga overforsvømmelse. Da var det godt vi hadde ett fullverdig sykehus i Arendal.

Viktig signal til politikere, i alle saker i kommuner og fylke må det være krav om at nødetater skal høres og uttale seg. De som skal høres må være i operativ drift ikke fra et kontor. Planlegging av veier er at godt eksempel. Det ser vi nå på Kystveien i Arendal. Busstopp i veibane og tett med fartshinder, dette hindrer nødetater. Arendal bruker lengst tid ut på hendelser i helse i like store byer. (Ref: helsedir). Arendal behøver raske og trygge tilførselsveier uten hinder.

Vi har lokalt mulighet å forme et sikrere samfunn men da må politikere forstå de utfordringer som uventet kommer, eksempelvis ny pandemi og en annerledes 22 juli.

Begynn med nødsentral på Agder, Helsehus, Legevakt og utdannelse av operativ uteleder helse. La de operative utelederne samordne seg og øve tett sammen. Involver forsvaret og sivilforsvaret. Operative uteledere fra nødetater bør også pålegges og uttale seg om utfordringer og planlegging av samfunnet. Helsehus, er det fornuftig å bygge så store helsehus som nå planlegges når de eldre ikke tåler en pandemi. Mindre enheter er lettere å isolere og administrere. Er det fornuftig å samle helseressurser på samme sted?

Koronapandemien vil gi seg med tiden. Da er det på tiden å tenke nytt og forberede oss for fremtiden. Slik kan vi kan sikre liv og helse på best mulig måte.

Refererer overlege Mats Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, «han er krystallklar på spørsmål om norske myndigheters smittevernstiltak er nok.

Svaret på det er nei. Det er for lite og for seint, sier Gilbert til Dagbladet.

– Nå oppdages det mellom seks og sju nye bekreftede smittede per time i Norge. Det er en økning på tre ganger flere enn forrige døgn. Vi er nå i den eksponentielle fasen av spredningen, sier Gilbert.»

 

Knut Tveiten

Leder Helsepartiet og en ivrig forkjemper for et sikrere samfunn.