Havn – verdiskapning og ulemper

Arendal havn flyttet ut av sentrum til Eydehavn i 2008. Et lokalsamfunn med en 100-årig spennende industri og havnehistorie. Hus på Omdalsøyra (og Eydehavn) ble i sin tid bygget av industrien til arbeiderne og deres familier. Ingen som bor i disse husene idag, har opplevd dette området som uberørt, støyfritt, utslippsfritt uten industri, havn eller skipsanløp.

Historien er allikevel ingen unnskyldning for å ikke ta eventuelle ulemper i dag på alvor. Mye er gjort og tiltak gjennomføres løpende. (i år er bla havnekranen bygget om til elektrisk drift for å redusere støy). Havna har vist vilje, evne og har et ønske om å redusere opplevde ulemper til et minimum. Men det må også ligge en realistisk forventning til hva man faktisk kan få til. Støyen blir aldri helt borte fra en havn. Flere forhold ligger utenfor havnas kontroll, ansvar og myndighet. Derfor er dialog så viktig.

Støy er en personlig opplevelse av ulempe. Ulempene kan være reelle, selv om støyen er innenfor det loven setter som grense. Rapporter og målinger over flere år viser at havneaktivitetene ligger innenfor kravene. Når noen allikevel rapporterer om helsemessige effekter er det kommunelegens ansvar å avdekke effektene og etablere en årsakssammenheng. Tiltak kan iverksettes når dette forholdet er klarlagt.

Dagfinn Rylander og Arild Svendsen har i leserinnlegg og reportasjer fremmet mange anklager og påstander om havnen og kommunen. Påstandene går i mange retninger, er lite konkrete, inneholder faktafeil og bidrar dessverre lite til å opplyse saken. Henvisninger gjøres til utenlandsk og ikke relevant lovverk. Forfatterne forsøker å gjøre sin virkelighet (og seg selv til talspersoner) gjeldene for mange hundre mennesker. Det er unødvendig, problemene er reelle uten å ty til slike grep. Flere av påstandene er fremmet tidligere, og er behandlet og besvart skriftlig. Dokumentene er tilgjengelige på kommunens nettsider. At man ikke liker det svaret man får, er ikke mangel på dialog

Havnas oppgave er å legge til rette for verdiskapning, (næringstransporter, bedriftsetableringer, arbeidsplasser, skatteinntekter), og samfunnsnytte (miljøtransporter, miljøomlegging, utslippsreduksjoner).  Verdiskapningen og arbeidsplassene var tidligere nært fysisk knyttet til Eydehavn og bygningene på Smelteverket og Nitriden.  Med økende havneaktivitet – er verdiskapningen, arbeidsplassene og effektene flyttet lengre bort fra kaikanten. Næringslivet som i dag benytter havna ligger foruten på Eydehavn også i Froland, Åmli, Birkeland, Grimstad, hele Østre Agder og utenfor. De økonomiske effektene av havnevirksomheten er omfattende, for mange; både kommuner, bedrifter og privatpersoner.  Dette forholdet må vurderes mot de eventuelle ulemper driften medfører. Støyeffektene ble utredet i 2006 – og var kjent før Bystyret gjorde vedtak om dagens plassering.

Næringslivet betaler havna for de tjenester som utføres. Havna mottar ingen støtte, overføringer eller andre midler fra kommune, staten eller andre. Konkurransedyktig er et nøkkelord- ellers vil ikke næringslivet benytte oss. Når havna begrenser egne laste-/lossetider – må vareeierne betale mer fordi skipet i perioder ligger uvirksomt til kai. Dette er uheldig for verdiskapningen og konkurransekraften i regionen vår. Næringslivet er derfor svært opptatt av det ikke innføres begrensinger som gjør det dyrere å benytte båttransport, uten at dette er dokumentert og absolutt nødvendig.

En havn er ikke en havn uten skip og gods. Skip kan ifølge loven komme og gå når de selv bestemmer. Aktiviteten påvirker våre naboer. Vi tror forståelse, realistiske forventninger og dialog er nyttig og avgjørende for å sikre verdiskapningen og redusere ulemper.