fbpx
Annonse:
Gro Bråten
Gruppeleder Ap, Agder Fylkesting
Gro Bråten Gruppeleder Ap, Agder fylkesting

Gratulerer med dagen

8.mars er dagen vi tar vareopptelling med likestilling – har vi gått framover, stått stille eller kan det være mulig at vi har gått litt i revers de siste årene.

Da 8 mars ble arrangert første gang i USA i 1909, handlet det om kampen for kvinners stemmerett og kampen for rettigheter i arbeidslivet. Norge markerte 8 mars for første gang i 1915, men det var først på 1970-tallet vi fikk markeringen slik vi kjenner det.

Først av alt: takk til alle de som har gått før oss for å kjempe fram den valgfrihet og innflytelse vi tross alt har i dag – Likestilling er ingen selvfølge!

Nå står vi på starten av et nytt tiår – må vi kjempe for å beholde det vi har – eller kan vi kjempe om nye saker, nye skritt mot et samfunn preget av like rettigheter, like muligheter og rettferdighet. Kjønnsskillene er fortsatt store i arbeidsliv, politikk, familie og media. Samfunnet preges fortsatt av ujevne maktforhold mellom menn og kvinner. Det er for langt mellom de formelle rettigheter folk har, og de reelle mulighetene til frihet folk opplever i livene sine. Fordi makten mellom kvinner og menn er ulikt fordelt, vil tilsynelatende kjønnsnøytral politikk slå ulikt ut for menn og kvinner og forsterke ulikhetene knyttet til makt, muligheter og ressurser.

Overskriften på arrangement i dag er: Når kommer likestillingen til Sørlandet?

Jeg flyttet fra nordvestlandet til Sørlandet og Lillesand i 2001. Jeg var 37 år gammel, og med mann og 3 barn skulle jeg fortsette mitt vanlige liv med full jobb og aktiviteter ved siden av. Jeg fikk et lite kultursjokk. Fra å kun kjenne en nabo som jobbet deltid på et sykehjem kom jeg til en landsdel der dette i noen miljøer var normen og med noen forventninger om at slik skulle det være også.  Så hvor er vi snart 20 år etter at jeg flyttet hit? Likestillingen har kommet til Sørlandet også – men vi har hatt andre vekstforhold enn andre deler av landet. En faktor er næringslivet. Vi har hatt mye industri, en bransje som sysselsetter mest menn. En annen faktor er det religiøse landskapet, som er mer tydelig her enn andre deler av landet. En tredje faktor er synet på kvinnens plass, som også er litt ulik her enn ellers i landet. Kan vi også si at det er derfor vi har så mange som er utenfor – i utenforskapet? Jeg mener ja.

Levekår er likestilling og likestilling er levekår!

Dette tiåret skal derfor bli tiåret der vi løftet levekår. Dette tiåret skal bli tiåret der fellesskap og solidaritet sørger for at alle er med og ingen er i utenforskap.

La oss ta et lite tilbakeblikk på historien:
Vi innførte stemmerett for kvinner, som et av de første land i verden, i 1913. Begynnelsen på 50-tallet får vi husmorepoken, med en idyllisering av den hjemmeværende husmor, som stelte hjem og barn. Det er som vi har slått oss til ro med at vi kan være med å stemme, men livet er fortsatt tungt og gir ikke rom for mer. Så kommer vi til det lange 70-tallet, der den sosiale og politiske oppvåkningen skjer. Det varer til 90-tallet. I takt med utviklingen av velferdsstaten der vi trenger flere hender i barnehager, på sykehjem og ellers gikk mange kvinner ut i yrkeslivet, og flere unge jenter har mulighet for utdannelse. Det kommer en bølge av initiativ for politikk fra grasrota, fra kvinnebevegelsen, fra akademia – og staten er ivrig etter å lage politikken som fremmes. Det gjør at når vi entrer 90- tallet er Norge likestillingens land der vi eksporterer likestilling ut i verden.

I dag har vi fått en feminisme som er individualisert, hva jeg legger i feminisme kan være noe helt annet enn det du legger i feminisme- og en del unge jenter sier de er redde for å kalle seg feminist.

For meg handler likestilling om at mennesker skal ha like muligheter og like rettigheter. Likestilling handler om å utnytte alle de menneskelige ressurser vi har, om rettferdighet og om utvikling av regionen. Agder skal være en åpen, inkluderende region som folk ønsker å flytte til for å bo, jobbe og leve et godt liv. Da må vi sette likestilling på den regionale agendaen.  Tradisjonelt sett har likestilling handlet om kvinner og vår plass og rettigheter i samfunnet. Agder må ta 7-mils steg dersom vi skal få en heltidskultur som er på høyde med resten av landet.

Agder er den regionen i Norge som har den høyeste andelen kvinner i deltid. Agder er også regionen som har lavest andel av innvandrere i arbeid og lav andel kvinner i lederstillinger. På tross av at flere av våre ungdommer nå får fagbrev eller studiekompetanse, har vi svært mange unge utenfor utdanning eller jobb sammenlignet med resten av landet.

Det er paradokser i dette bildet: Vi ønsker alle gode skoler, gode helsetjenester og en trygg og god alderdom.

Det skal være gode, likeverdige tjenester uansett hvor vi bor. Da må vi ha nok folk som jobber i skolen, på helsestasjon, på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Da er det en utfordring hvordan vi skal løse dette når vi har en kultur som ikke stimulerer til at jobb er en like viktig sak som familie. Jeg er enig i at dette er gode verdier, men vi må innrømme at de også står i veien for andre mål. Familieverdier er flott, men da må det bli like naturlig for mannen som for kvinnen å delta på hjemmebane.

Hvordan skal vår kamp være de neste 10 årene? Skal vi lykkes med like muligheter, mer rettferdighet må vi inkludere flere grupper som i dag opplever at likestilling ikke handler om de. Hvem er det sin kamp vi fører?

Vi orker ikke engasjere oss dersom vi har mer enn nok med å få hverdagen til å gå rundt økonomisk, eller vi lever i et voldelig forhold og hverdagen handler om å overleve.

Likestilling er rettferdighet

Vi klarer ikke engasjere oss dersom vi ikke kan språket eller kodene i samfunnet.

Vi klarer ikke engasjere oss dersom vi opplever at samfunnet er mer opptatt av å hjelpe andre grupper enn «min» gruppe.

Likestilling er rettferdighet

Vi orker ikke engasjere oss dersom vi blir sett ned på fordi vi forelsker oss i noen av samme kjønn.

Likestilling er rettferdighet.

Gamle Aust-Agder fylke har alltid vært politisk radikal. Vi hadde den første kvinnelige stortingsrepresentanten; Magnhild Hagelia fra Gjerstad. Vi har Norges første kvinnelige fylkesmann; Ebba Lodden fra Arendal. Vi var tidlig ute med å la helsesøster gi veiledning om prevensjon og sex for våre ungdommer i videregående skole. Og det var Aust-Agder som mente at dersom videregående skole skulle være for alle, måtte skolebøkene være gratis. Den gang Stortinget stemte for å gi kvinner stemmerett var det 4 menn fra Agder som kjempet saken fram. Dette er vår historie og vår kamp som vi skal ta med oss videre inn i det nye tiåret.

Dette må bli tiåret der vi utvikler regionen vår og gjør noe med bunnskåren på likestilling – sette den på dagsorden for hele tiåret. Likestilling er å ta høyde for forskjeller og likevel legge til rette for like muligheter og rettigheter. La oss lede an slik at likestillingen tar et 7-milssteg på Agder nå. Vi trenger holdningsendring. Vi trenger dialog mellom ulike grupperinger, og slik skape større aksept for at alle vi som bor i Agder har en plass i fellesskapet der vi kan bidra med det vi kan. Vi trenger også tøffe politikere som vil bruke virkemidler for å bidra til et løft for mer likestilling og mindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne.

Det er mange som ikke kjenner seg igjen i likestillingskampen, det må vi sørge for at flere gjør. Vi må inkludere arbeiderklassens kvinner, vi må inkludere innvandrerkvinner, vi må inkludere religiøse miljøer, vi må inkludere skeive, vi må inkludere menn.

Vi kjemper ikke bare for oss selv, men også for de vi ikke kjenner.

Det bør være Agders satsing inn i det nye tiåret!

Gro Bråten
Gruppeleder Ap, Agder fylkesting