fbpx
skip to Main Content

Flere må inkluderes i samfunnet og i arbeidslivet

Til daglig jobber jeg i NAV, og snakker hver uke med masse mennesker som av en eller annen grunn er utenfor arbeidslivet. Det kan være at de ikke har helse nok til å jobbe fullt, det kan være at språk og kultur utfordringer holder dem ute, eller det kan være at det er rus problematikk. Det er mange og ofte sammensatte grunner for at mennesker ikke er i jobb.

Utenforskap er noe vi som samfunn må ta på alvor, og min erfaring er at man må starte helt i barnehage og grunnskole. Det er mange elever som kommer fra hjem der foreldrene av en eller annen grunn ikke stiller opp for sitt barn, ikke hjelper dem med lekser eller ikke deltar i sitt eget barns liv. Vi liker å tro at det er et lite mindretall dette gjelder, min erfaring er dessverre at det er flere enn man tror.

Jeg mener at vi bør få på plass et solid system som fanger opp disse elevene tidlig, og følger dem ekstra opp. De trenger kanskje ekstra hjelp med å lære å lese, eller økonomisk hjelp til å delta i idrett, foreninger eller lag. Min opplevelse når jeg snakker med mennesker som går på sosiale ytelser fra NAV, er at de ofte har mistet sitt nettverk, og de er ikke aktiv i hverken lag, foreninger eller i idrett. Deres nye venner er ofte andre som har samme eller tilsvarende ytelse fra NAV, eller de kommer fra et hjem der enten den ene eller begge foreldre av ulike årsaker ikke jobber. Når mange mennesker er havnet utenfor samfunnet og arbeidslivet, så driver NAV med skadelindring, og ikke forebygging. Forebyggingen må vi som politikere ta større ansvar for, vi kan ikke overlate alt ansvaret til NAV.

Min løsning er at man må satse mer, og med betydelige ressurser på idrett, lag og foreninger. Det mener jeg fordi det beste for å forebygge utenforskap er å skape rammer der det er lett å engasjere seg. Man trenger at innbyggerne fra en tidlig alder aktiviserer seg i en eller annen for organisert aktivitet. Deltar man i samfunnet og er aktiv, så får man nettverk og venner, og det er en god forebyggende handling som vil gi økt arbeidsinkludering. En annen viktig sak man må få på plass er at skolene bruker mer resurser på elevene som de vet kommer fra et hjem som ikke følger opp sin datter eller sønn godt nok, disse elevene trenger leksehjelp eller annen oppfølgning. Så må vi sørge for at NAV får de ressursene de trenger for å gi tettere oppfølgning til brukerne, og vi må innføre aktivitetsplikt for alle sosialshjelpmottakere. Så må vi som får plass i det Nye Agder fylkesting sørge for at alle som er motiverte for å få læreplass får det. Enten innen det offentlige eller private.

Jeg mener vi har alle muligheter til å lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet, det handler om levekår, og det handler om å ta i bruk alle de menneskelige resursene vi har i Agder. Vi må få på plass et tettere samarbeid med NAV og vi utarbeide en handlingsplan innen samfunn og arbeidsinkludering, som sendes på høring. Vi trenger mange innspill på hvordan vi kan lykkes, og jeg har all tro på at vi vil finne løsninger som vil være de beste for Agder innen arbeid og samfunnsinkludering og bedre levekår i hele regionen.

 

 

Back To Top