fbpx
Annonse:

Er løsningen på klimatrusselen nærmere enn vi tror?

Det nye elektriske Agder . Det grønne skiftet.

Nye Agder Fylkeskommune med tidligere miljøvernminister Tine Sundtoft i spissen lanserer Electric Region Agder.  I det nye fylket vil vi ha nærmere 310.000 innbyggere.

Hvordan skal vi klare å redusere våre utslipp av klimagasser og samtidig skape nye grønne arbeidsplasser som gir nok verdiskaping til å kunne yte gode tjenester til våre innbyggere i fremtiden.

Mange av våre innbyggere og bedrifter er i dag avhengig å hente sine inntekter fra olje og gassindustrien – som må reduseres i fremtiden.

Største sektor for utslipp er transportsektoren. Vi må skaffe ny energi til transportsektoren som må regne med å redusere bruken av diesel og bensin.

Løsningene er her allerede. Elektrifiseringen av transportsektoren er godt i gang og i tillegg er drivstoff fra skogen vår på trappene. Produksjon av biozin og biodiesel i Åmli, som vil gi arbeidsplasser i Åmli og til Arendal Havn for utskiping til Sverige for raffinering. Østregionen med Arendal kommune satser sammen for bli ledende på dette området i Norge. Agder ligger strategisk plassert i sentrum for de store skogsområdene i Agder og Telemark og kan tiltrekke seg råstoff fra hele dette området og fra resten av Norge –transportert til Åmli med tog.

Sentral privat bedrift er Bergene Holm, som satser i Åmli på biodrivstoff og på produksjon av trevirke.

Arendal Lufthavn Gullknapp følger opp med kjøp av 60 elektriske fly til sin pilotutdanning. Sentrale private bedrifter er Arendals Fossekompani AS og OSM som har både finansielle muskler og kompetanse til å utvikle luftfarten videre? Fossekompaniet er også stor produsent av elektrisk strøm. Kan Gullknapp bli Norges resurssenter for utviklingen av bærekraftig luftfart?

Hva med å satse også på Norges innbyggere ikke bare som forbrukere, men også som produsenter av energi?

Det ligger et stort uutnyttet potensiale for produksjon av energi gjennom bruk av solenergi, jordvarme og mindre vindturbiner tilknyttet våre hus, offentlige bygg og næringsbygg.

Vi må komme i gang med det grønne skiftet-og gi våre innbyggere troen på at vi kan lykkes!

I Norge som helhet ligger det i størrelsesorden 1- 2 vannkraftutbygginger som kan utnyttes gjennom allerede kjent teknologi. I dette feltet vil det også være behov for nye produkter innenfor styring og distribusjon – og dette området har et stort internasjonalt potensiale.

Vi kunne først starte med det offentlige, kommunene, fylket og staten som kan produsere deler av sin egen strøm som kan brukes direkte i deres bygg og til å lade egen bilpark. Alle kommunene kunne lage sitt eget produksjonsselskap og distribusjonsselskap der det er nødvendig for å få mest mulig effektiv bruk av kraften.

Næringslivet kunne gjøre det samme på sine bygg og anlegg.

Huseiere og private bygningseiere kan følge opp med egenproduksjon og direkte forbruk.

Overskuddstrøm måtte energiselskapene ta imot – og ha mottaksplikt til en forhandlet pris som gjør dette lønnsomt for begge parter å satse.

Beredskapen ved strømbrudd vil bli bedret når nettet faller ut særlig om vinteren. Vi vil fortsatt ha strøm lokalt!

Sommersesongen vil ha størst produksjonspotensiale – men vil ha potensiale hele året.

Energiselskapene vil kunne selge overskuddstrøm om sommeren og redusere tappingen av vannbassengene – for å ha mer strøm til vinteren.

Vinn vinn situasjon?

Skal vi få disse tankene realisert må det lønne seg for alle aktørene å investere.

ENOVA yter tilskudd til dette i dag. Men tilskuddssatsen må doseres slik at det fører til økte investeringer for alle de tre kategoriene ovenfor. Markedsføring og relevant rådgiving blir her også viktig.

Skulle vi lykkes godt med dette, vil mange fra de tre kategoriene ovenfor velge å investere egen midler- kan overskuddsstrømmen selges internasjonalt over de nye kablene som nå legges til Europa – som igjen kan gjøre det lønnsomt å legge ned kullkraftverk.

Vi kan selge bærekraftig energi til utlandet istedenfor olje. En ny næring som kan vokse frem til delvis erstatning for  oljen

Dette tiltaket som jeg vil kalle Lokal produsert energi vil kunne både redusere utslipp, være lønnsomt for den enkelte investor – og bidra til det grønne skiftet direkte og indirekte gjennom innovasjon og produktutvikling.

Hvis vi krever fortsatt 50% egenandel i prosjektene vil staten gjennom sine tilskudd utløse det dobbelte i investeringer. Staten vil dessuten umiddelbart få igjen 25% i moms – slik at deres bidrag blir redusert tilsvarende.

Lokal produsert energi har dessuten et stort internasjonalt potensiale – som bør stimuleres slik at dette potensialet også utløses.

Vi i I landene bør stimulere U landene med tilskudd og opplæring som setter hele kloden istand til å klare seg mest mulig selv uten å bruke energi som gir store klimautslipp. Det er jo meningsløst at skogen må hugges for å lage mat når solen skinner rett over deg!

Vi har et Universitet på Agder som har et eget fakultet innenfor bærekraftig energi. De bør gis oppgaver som kan ytterligere stimulere produksjon av bærekraftig energi og det grønne skiftet.

Først kan de oppfordres til å gjøre beregninger for hvor stort dette potensialet kan være i kommunene og på Agder.

Det bør være lønnsomt å bruke penger på egen befolkning og næringsliv- slik at vi alle kan delta i det grønne skiftet, over hele landet.

Dette burde vel være både god distriktspolitikk og fordelingspolitikk ?

Det er vel også en stor fordel å ha tidligere miljøvernminister Tine Sundtoft ved roret når vi sammen skal gjennomføre det grønne skiftet på Agder.

Både fylkeskommunen og Arendal kommune har gode klima og energiplaner, hvor det erkjennes at det vil være et stort behov for rådgiving og veileding til de som måtte ønske å investere i lokalprodusert energi. Begge har planer om et slikt kontor. Kan vi i Arendal bli den første helelektriske kommunen på Agder og tilby fasiliteter til et slikt veiledningskontor?

Kan det også være viktig å stille spørsmål om hvor lenge oljefondet vil kunne fortsette å øke i verdi. Hvor stor er den reelle risikoen for at noe av verdiene kan forsvinne? Bør noe av fortjenesten tas ut og investeres i Norge før deler av fortjenesten eventuelt forsvinner?