fbpx
Annonse:
81d009ac9d4c84cbc86418039df8b7aa.jpg

Det er ingen skam å snu

BYMARKA:

Kjære Siri Mathiesen, viser til innlegg i Agderposten. Det er nødvendig å oppklare noen åpenbare misforståelser. For det første, Interesse gruppen Bevar Arendal Bymark er ikke imot E18. Vi ønsker å bevare Bymarka mest mulig sammenhengende for kommende generasjoner. Vi er heller ingen ny interessegruppe. Den ble startet i 2011, og har jobbet møysommelig og systematisk med kompetente høringsinnspill og innsigelser, i den naive tro at demokratiet skulle fungere og at planprosessen skulle være i tråd med Planog bygningslovens paragraf 5-1 om medvirkning.

Så er ikke tilfelle. I stedet ser man tydelige spor av klassisk lokal hestehandelspolitikk.

Denne og andre interessegrupper blir beskyldt for å røkte egne særinteresser. Det er også feil. Det er den planlagte E18-traseen og særlig tilførselsveiene som representerer enkeltindividers særinteresser. Veien fra Krøgenes til E18 gjør det mulig for private utbyggere på Tromøy å realisere store boligprosjekter, og veien fra E18 til Longum kan bli en ideell adkomstvei for et planlagt boligområde der – samtidig med at denne veien, ifølge vegvesenets prosjektleder, ikke kan begrunnes trafikkmessig før om minst 30 år.

Interessegruppen og andre markaentusiaster kjemper for at Arendal kommunes eksisterende og fremtidige innbyggere skal ha et godt sted å bo også i fremtiden. Det er både bærekraftig og fremtidsrettet å ivareta et stort sammenhengende frilufts område, som mer enn 10 000 innbyggere har adgang til i gangavstand. Et av argumentene som er brukt for å rettferdiggjøre tilførselsveiene fra Krøgenes til Longum er at da blir det lettere for Arendals befolkning å kjøre bil til «markaområdet» ved Granestua, nord for gamle E18. Et område som snart blir nedbygget av både flyplass og vei. Som en liten bonus på toppen, får Longumfolka fin kjørevei til Hove, med god utsikt til restene av Bymarka langs den fine nye veien.

Siri Mahiesen frykter at E18-traseen mellom Arendal og Tvedestrand vil bli nedprioritert i Ketil Solvik Olsens nye veiselskap. Vi tror hun tar feil også der. Solvik Olsens store drøm, er en sammenhengende 4-felts motorvei fra Oslo til Stavanger, og han kommer til å sette inn alt han har for at denne planen skal realiseres i hans regjeringsperiode.

Et av hovedargumentene for at planprosessen med E18-traseen skulle gjennomføres i rekordfart, var at vi ikke skulle miste vår plass i køen for statlig finansiering. Nå har Solvik Olsen lovet oss finansiering, da mener vi at politikerne i Arendal, inkludert de listetoppene som håper på plass i bystyret etter valget, ser seg tjent med å vurdere traseen og dens irreversible konsekvenser på nytt.

Interessegruppen har snakket med mange av politikerne i løpet av våren, både gamle og håpefulle, og erfarer at kun et fåtall av dem vi har snakket med egentlig er stolt av denne veien. De er fullt klar over hvilke dramatiske konsekvenser E18 og tilførselsveien vil ha for Bymarka og for fremtidige generasjoner.

Til sitt forsvar sier de at «det var jo så liten tid». Bystyret hadde kun fem dager til å sette seg inn i den kanskje mest kompliserte saken etter krigen, og på toppen av det hele var ikke folkets innsigelser lagt ved saksdokumentene. Det var over 50 høringsuttalelser som politikerne burde ha lest. Det de fikk i stedet, var et sammendrag skrevet av Statens Vegvesen, selvfølgelig farget av deres ønske om en raskest mulig prosess. Jamfør følgende utsagn fra prosjektleder Harald Tobiassen i Arendals Tidende i mai 2012:

«Bygging av ny E18 øst for Arendal kan begynne i slutten av 2015. Men da må vi ikke «tuste», alt må gå på skinner, sier prosjektleder Harald Tobiasssen ……en slik fremdrift betinger at det ikke blir noen utsettelser på frister eller andre forsinkelser i form av innsigelser eller andre forsinkende innspill, sier han. Når det har lykkes å komme så langt som tilfellet er, og det på rekordtid, så er det etter Tobiassens mening fordi det har lykkes å få til et godt samarbeid med alle involverte, både politiske og administrative myndigheter og involverte organisasjoner, privatpersoner og grunneiere…..»

Interessegruppen Bevar Arendal Bymark vil med dette komme med en henstilling til samtlige som er opprørt over Kommunens og Vegvesenets fremferd i denne saken om å komme på banen. Stå sammen, skriv leserinnlegg, ring politikerne, både dem som sitter i bystyret og dem som er på valg, og still dem følgende spørsmål:

1. Utbygging av E18, samt tilførselsveien er det største naturinngrep i Arendals historie. Mener du, som Bystyremedlem, at du satte deg godt inn i saken, og valgte den beste løsningen for byens befolkning, samt fremtidige generasjoner? 2. Bomringenhvor kommer mene og hva vil det koste å kjøre igjennom?

3. Hva skjer med Kystveien?

Vi hører også at representanter fra kommunen oppsøker lokale grunneiere på kveldstid og ber dem om å avstå mark til de planlagte, 16 meter brede turløypene som kommune fikk av Fylkesmannen i bytte mot at han trakk sine innsigelser. Det trues med ekspropriasjon dersom grunneierne ikke avgir grunnen frivillig. Da kan vi opplyse grunneierne om at de bare kan ta dette til retten dersom de ikke er enige. I slike saker er det staten som betaler saksomkostningene.

Vi er ikke uenige med Siri Mathiesen i at Sørlandet må konsentrere seg om regionens muligheter, og da vet både hun og jeg at om vi skal nå våre mål er vi helt avhengige av å tiltrekke oss kompetent arbeidskraft. De som velger å flytte til Sørlandet for å jobbe er opptatt av regionens naturmangfold og gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Dette er helt i tråd med målene til Regionplan Agder 2020 som handler om klima, det gode liv og opplevelser for livet som tre av fem hovedmålsetninger.

Da er det viktig å legge til rette for aktivt vern av sentrale bynære grøntog markaområder på Sørlandet. På den måten kan vi få de «helhetlige gode løsningene for brede samfunnsinteresser», som også Siri Mathisen ønsker seg.

Vi trodde på dialog og demokrati. Når det ikke fungerer er det vår rett og plikt å gå til aksjoner. Dette handler ikke om egne særinteresser. Det handler om at våre barn, barneog olderbarn skal ha samme gode tilgang til uberørt natur som vi selv har opplevd.

Dette er vår rett – dette er vår plikt!