fbpx
skip to Main Content

Det blide mindretallet

Jensen-forskning:

Er du en av dem som åpner øynene om morgenen og tenker at livet er fantastisk, at du skal smitte positivitet til dem rundt deg, og at dagen garantert innehar spennende muligheter du vil benytte, men som du ennå ikke aner noe om?

Synger du i speilet, og forteller deg selv at dette blir en god dag, og ønsker å få med deg de øvrige menneskene i husstanden på den positive overfloden vi lever i? Som vi burde prise oss lykkelig over hver dag vi får lov til å oppleve?

Men du føler deg likevel som en dårlig person, fordi du har slike uvaner, slik svært provoserende adferd. Det finnes sannsynlig personer rundt deg, som finner denne oppførselen helt forkastelig, krenkende, og de hevder sine rettigheter til å være negative, iskalde, og eksplosive. De hevder seg krenket fordi du ikke er som dem, den akseptable majoriteten av befolkningen, de normale.

Du svelger skamfull de positive tankene du har om en kommende fin dag, aksepterer at du ikke er som alle andre, pakker niste til dine håpefulle, gjør morgenens rutiner i stillhet under en dyster sky, vel vitende om at du har det best slik. Dagen vil nok uansett bli bra, selv om du ikke forteller fullt ut hvem du er.

Funnet deg

Da har jeg endelig funnet deg, min likesinnede, min sjelevenn, som jeg har savnet så sårt og inderlig. Jeg har levd 50 år med uvissheten om at du overhode finnes. Jeg har slått meg til ro i visshet om at jeg nok er alene, at jeg aldri finner noen som forsvarer mitt syn på tilværelsen. Vi er undertrykte, urettferdig behandlet, sågar hatet for vår eksistens. Vi er de ensomme uten rettigheter, og våre verdier vil aldri bli husket eller satt pris på. Minoriteten vi representerer har ingen rettigheter, vi lever under en konstant trussel om utslettelse, vi er hat-objekter uten beskyttelse.

På spissen

Okey! Dette var kanskje å sette ting litt på spissen, men jeg har ganske klart satt dagsorden for hva jeg ønsker å formidle. Budskapet mitt er myntet på dem som ikke føler seg i nærheten av det jeg beskriver. Jeg etterlyser rettigheter og omsorg for dem som ikke hører til det overveldige flertallet av befolkningen som har opparbeidet seg en uklanderlig rett til å være sure, aggressive og direkte fiendtlige om morgenen. Jeg vil ikke frata en så stor majoritet deres rettigheter, i frykt for å bli terminert neste gang jeg beveger meg ut i sosiale sammenhenger. Mine etterkommere kan sågar bli forfulgt, bare for å forhindre at mitt genetiske materiale ikke skal forpeste verden med mine holdninger.

For all del, rettigheter til å være seg selv en tidlig morgenstund har jeg all forståelse for, men disse rettighetene burde fordeles gjensidig, la også oss blide og glade for å våkne, ha en sjanse til å overleve, kanskje også få lov til å formidle videre vårt levesett til kommende generasjoner. Om enn så underlig dette høres ut, så tror jeg også fremtiden vil være tjent med at positive morgenfugler får en plass i samfunnet, at vi ikke dør ut, havner på museum, og blir satt inn i historiebøkene som et underlig fenomen som ingen husker grunnlaget for eksistensen til. At vi ikke har godt nok genetisk forsvar er ganske klart. En gang for tusenvis av år siden, vil jeg tro at alle mennesker som våknet om morgenen var ganske glade for at dette i det hele tatt var tilfelle. Sannsynligheten for å bli spist eller drept i løpet av natten, var tilstede, og dermed vil enhver logikk tilsi at menneskene i utgangspunktet var lykkelige da de våknet. Jeg tar dette for å være logisk forsvarlig å hevde som en sannhet. Altså var den opprinnelige menneskeheten bestående av A-mennesker, la oss alle være enige om det!

Menneskelig mutasjon

Når var det sannsynligvis slik at menneskene «muterte», og det «nye» mennesket begynte å utvikle sine negative morgenvaner? Sett i et historisk perspektiv, vil jeg anta at B-mennesket oppsto en gang i relativt moderne tid. Jeg vil tro at nok vikingene hadde en viss innsikt i B-menneskenes natur, etter netter med herjinger og stort inntak av fluesopp. De var imidlertid svært påvirket av kunstig stimuli, og la oss være enige om at dette ikke er et logisk opphav for B-menneskenes oppstandelse.

B-menneskene fikk uansett ikke makten i det moderne samfunnet før latskap ble en mulig realitet for folk flest. Jeg antar logisk at B-menneskene utviklet seg fra de mektigste i samfunnet, etter at krig og fordervelse ble avviklet som en konstant trussel i tilværelsen. Altså, makthaverne, de rike og de med mest innflytelse, som kunne unne seg å være late i hverdagen, var «mutasjonene» som utgjorde de første B-menneskene på planeten. De var i kraft av sine posisjoner forbilder og eksempler for alle A-menneskene som ennå ikke hadde opplevd tilsvarende muligheter i livsførselen. B-menneske kulturen ble slik et forbilledlig levesett for de fattige, mens middelklassen raskt anla samme rutiner som de mektigste i samfunnet. Etter hvert ble A-menneskene sett på som mindreverdige, og ble mer og mer undertrykt. For å bli akseptert i B-menneske kulturen, måtte A-menneskene undertrykke egne ønsker og følelser, leve nøyaktig som B-menneskene, innenfor strenge rammer, akkurat som i dagens samfunn. Ethvert avvik fra B-menneskenes rutiner og levesett ble hardt straffet, og uten rettsvern ble A-menneskene stadig færre. A-menneskenes kultur ble systematisk utsatt for terror, og ingen vet med sikkerhet hvor mange A-mennesker som forsvarsløst ble tatt av dage, vi snakker kanskje om menneskehetens største utrensking? B-menneskenes systematiske overtakelse av samfunnet foregikk slik i generasjoner. B-menneskene dannet overklassen i et samfunn med stadig større forskjeller, og A-mennesker ble symptomatisk forbundet med fattigdom og elendighet. A-menneskenes kulturarv gikk etter hvert tapt i frykt for represalier fra den sterkt voksende majoriteten i samfunnet. B-menneskene på sin side kunne dyrke sin kultur åpenlyst og akseptert, vi ser svært små forskjeller i deres utvikling. B-menneskenes kraftige instinkt, sannsynlig forsterket av nedarvet kulturell forståelse, ønsker fortsatt å utrydde A-menneskeheten. Her er det påvist svært små endringer i B-menneskenes adferd gjennom de siste hundrevis av år.

A-mennesket

Har så A-menneskene i det hele tatt en fremtid?Som representant for en svært undertrykt del av befolkningen vil jeg våge å påstå at A-menneskene har noen kvaliteter som er verd å nevne. Vi er svært tilpasningsdyktige har historien vist. Selv under sterk undertrykkelse, og frykt for eget liv og helse, har A-menneskene overlevd en enorm omveltning i samfunnet. A-menneskenes levesett formidles videre til kommende generasjoner i skjul, og det viser seg at A-menneske kulturen har en viss appell hos de aller yngste barna i samfunnet. Dette kan potensielt være en naturlig plan i planetens evolusjons-utvikling. Derfor må dere være svært forsiktige kjære undertrykte A-mennesker. Bedre tider vil muligens komme. Gå forsiktig rundt med tøflene på og trå varsomt frem.

Åpenhet og mangfold

Denne forskningen er ennå ikke avsluttet, men vår arv må håpefullt bli akseptert i større grad i et samfunn som hevder åpenhet og mangfold som et ideal. Kanskje vil det en gang i fremtiden vokse frem egne små samfunn der A-menneskene kan leve sammen i harmoni og dyrke vår egen kultur? Rettighetene til en rekke minoriteter er på agendaen i disse dager, og det er så langt jeg har klart å registrere, INGEN representanter for A-menneskene som tør å stå frem i offentligheten. Politisk korrekt er dette neppe, men jeg får foreløpig være en talsmann for denne gruppen, og jeg håper noen av mine utskjelte likesinnede som lever i skjul og frykt der ute, våger å melde seg på i en felles appell om at vår minoritetsgruppe også skal få våre rettigheter akseptert. Rettigheter til å leve i åpenhet, komme ut av fryseboksen, synge fritt klokken 07.15 om morgenen – gamle strofer som kun A-menneskene kjenner til ved soloppgang..

Med ønske om en strålende helg her fra Madeira!

Hilsen Odd Bjørn Jensen

Back To Top