Florerende frivillighet

I helgens utgave av Arendals Tidende kunne du lese og se hvordan livet til en ildsjelnominert arter seg. Vi ble med Torbjørn Gyberg både hjem, på luftetur med hundene og selvfølgelig på boksetrening. Gyberg er en av mange frivillige og engasjerte sjeler vi kan være stolte av her i Arendal. Byens frivillige slutter aldri å gi, og det må vi ta vare på. I en by hvor frivillighet nesten fremstår som en utømmelig kilde, er det imidlertid viktig å huske at denne innsatsen nettopp er frivillig, og må skje på frivillighetens premisser.

Sosialt entreprenørskap har vokst frem som et begrep som gjerne brukes i forbindelse med frivillighet nå. Begrepet beskriver bruken av virkemidler fra forretningsverdenen for å løse sosiale og samfunnsmessige problem. Så lenge dette dreier seg om ideelle organisasjoner har vi ingen problemer. Det er når frivillighet begynner å ta over offentlige oppgaver dette nye honnør ordet kan bli problematisk.

Den norske modellen beskriver en velferdsstat som favner vidt og bredt, og som belager seg på at alle skal få den hjelpen de trenger fra det offentlige. Det er viktig at pleie og omsorg kommer fra det offentlige i et land hvor vi etterstreber religionsog livssynsfrihet. Når religiøse eller på andre måter verditunge organisasjoner begynner å yte disse tjenestene vil mange mennesker avhengig av hjelp risikere å føle at deres frihet kompromitteres. Ingen i Norge eller Arendal skal være avhengig av frivillig arbeid for å få en verdig livskvalitet.

Når ildsjeler som Gyberg får operere på frivillighetens egne premisser ser vi derimot et eksempel på det motsatte, på hvordan enkeltmennesker kan få et fantastisk løft i sitt liv gjennom medmenneskelighet på sitt beste.

Lørdag 10. januar kåres vinneren av ildsjelprisen. Forrige Arendalitt som fikk denne var Trygve Bringsverd i 2009 for hans innsats i hoppidretten. Vi krysser fingrene for boksetrener Gyberg, men vet også at vårt nærmiljø allerede har vunnet.