fbpx
skip to Main Content

Bursdagsfeiring med bismak

FN fyller 70 år i disse dager, men kampen for menneskerettigheter og demokrati er langt fra vunnet.

 

For noen få uker siden stilte for en gangs skyld et relativt samlet Norge seg bak en særdeles verdig vinner av Nobels fredspris. Kvartetten i Tunisia gir håp om at demokrati og fred er mulig, også i en kaotisk og konfliktfylt region. Fredsprisen i år er ikke viktig fordi den representerer en tendens, men fordi den representerer unntaket.

 

Verden blir ikke lenger et friere sted. Gjennom sin rapport «freedom in the world» for 2015 slår stiftelsen Freedom House fast at på sentrale indikatorer for politiske og sivile rettigheter kan vi samlet sett se en forverring i verden for det niende året på rad. Rapporten slår videre fast at aksepten for demokrati som verdens dominerende styreform, og for et internasjonalt system bygd på demokratiske idealer, ikke har vært mer truet på noe punkt de siste 25 årene.

 

1900-tallets jevne marsj mot mer frihet står igjen som en sterk kontrast til dagens utvikling. Det 20. århundrets gjennomgående fortelling  om demokrati, liberal rettstat, sivile og politiske rettigheter som et slags historisk endepunkt kommer til kort i møte med den utviklingen vi ser i dag.

 

Det er urovekkende ikke bare fordi verden ikke lenger går fremover med tanke på demokrati og menneskerettigheter. Det bekymrer også  fordi vi ser tydelige tegn på at maktbalansen i verden er i ferd med å forskyves vekk fra demokratiske stater og til land som spiller etter helt andre regler. Innflytelsesrike og ressurssterke land som Russland, Egypt, Venezuela, Tyrkia og Ungarn har alle hatt en nedgang i sine demokratiske standarder.

 

For oss humanister er det urovekkende å registrere at retten til å ikke tro stadig står svakt i store deler av verden. Muslimske land står i dag i en særstilling når det kommer til sanksjoner rettet mot ikke- og annerledestroende. I noen land, som Saudi-Arabia, er det formelle sanksjoner knyttet til trosfrafall og såkalt blasfemi. I andre land ser myndighetene gjennom fingrene med at rene lynsjemobber tar saken i egne hender og straffer de som ikke innfinner seg med den «rette muslimske lære». De gjentagende tilfellene der sekulære bloggere har blitt hogget i hjel med macheter i Bangladesh er et godt eksempel på det siste.

 

I FNs organer ser vi i stadig større grad at muslimske land samarbeider med land som Russland om å tilsidesette tradisjonelle menneskerettigheter for religiøse hensyn. At Saudi-Arabia har fått et lederverv i FNs menneskerettighetsråd gjør at det er vanskelig å se for seg at denne situasjonen skal bedre seg fremover.

 

Ingen forandringer kommer av seg selv og de samme kampene for demokrati og menneskerettigheter må vinnes igjen og igjen. Vi må holde fast ved de gode eksemplene som Tunisia og stå urokkelig på verdier som ytringsfrihet, demokrati og rettstat der vi har muligheten. Dagens verden trenger demokratiske krefter som kan vise vei.

 

Line Mørch

Fylkesleder

Aust-Agder fylkeslag

Human-Etisk forbund

 

Back To Top