fbpx
skip to Main Content

Barneekteskap – hva gjør vi?

Barn og ungdom av begge kjønn behandles som menns eiendom og brukes av familiene. Per Fugelli må ta entydig stilling til dette og forsvare jentene til de gamle nok. Per, du må våge å stå helt klart for dette! Hvis ikke må Knappestøperen – i Peer Gynt – tilkalles. Og det gjelder flere enn deg.

 

Debatten om «barnebruder» i Norge og blant asylsøkere raser, ikke minst etter uttalelser fra den fremstående rikssynseren professor Per Fugelli. De fleste er enige om beskrivelsen av fenomenet, men ikke om hvilke reaksjoner som er rett. Det sies at det dreier seg om fremmed kultur. Mon det?

 

6 år gammel, giftet bort

Den som hørte på Skavlan fredag 22. januar fikk høre en interessant historie fra Afghanistan. Det var den amerikanske juristen Kimberley Motley, en fascinerende advokat, som fortalte. Historien gjaldt en seks år gammel jente som ble gitt til naboens 19 år gamle sønn som oppgjør for farens gjeld på 2500 US $. Dette ble avgjort uten myndighetenes mellomkomst i en «jirga», et stammeråd. Dermed var gjelden betalt og alt skulle vel være i orden, etter landets kultur? Nei! Hele landsbyen og alle involverte var i opprør. Flere tilbød seg å betale pengene. Så enkelt var det ikke, men historien fikk en lykkelig slutt. Alle kan (bør) se programmet selv. Poenget er at det som ikke er uvanlig i et land, ikke nødvendigvis representerer kulturen, men kan være misbruk av den.

 

Vi hørte det samme allerede under Vietnamkrigen. Venstresidens ungdommer forklarte at et barn drept eller en kone til læreren i landsbyen voldtatt av VietCong, mens mannen måtte se på før de begge ble drept, ikke betydde noe fordi man i Østen så annerledes på menneskeliv. Kulturen var jo så annerledes, het det. Jeg nektet å tro at et lite barn var mindre verdifullt for foreldrene der enn her, eller at en du er glad i var mindre betydningsfull.

 

«Bøygen» fra 1968

Det var særlig fra 1968 og fremover at kulturrelativismen for alvor vant innpass – og ble her med 68-erne. Fugelli er avgjort en av dem. En av mange, så det er ingen grunn til å henge ut ham. I dag gjelder det dommere, prester, lærere, universitetsfolk, mediafolk …. alle? Dette har vært et betydelig problem i dagens Norge. Nå går de av med pensjon, men har preget generasjonene etter. Les selv det «flerkulturelle» skuespillet Per Gynt med omtale av Bøygen «Gå utenom, sa B!» Altså, det er ikke nødvendig å ta stilling til de vanskelige spørsmålene, bare sånn omtrent og «Vær deg selv nok».

 

Mange kjenner Fugelli fra mediene. Vi, min kone og jeg, traff ham sommeren 1970 på lokalbåten fra Bodø til Værøy og Røst. En sympatisk og hyggelig ung lege. Han hadde avlagt embetseksamen i 1969 og rakk akkurat å bli en 68-er. Det ga en frykt for lovregulert autoritet som veier tyngre enn stor sannsynlighet for maktmisbruk fra den enkelte. Det siste forekommer i mange politiske systemer og som følge av enkeltmenneskenes svakheter.

 

Men det kan vel ikke være så nøye eller så strengt? Eller: Enhver sak har flere sider – sant nok! Men noe er sant og noe er løgn. Noe er godt og noe er faktisk ondt. I støpeskjeen med ham, sa knappestøperen (igjen fra Per Gynt) om det trolske og høyst middelmådige.

 

Loven i Kardemomme by

Regelen i Kardemomme by, kunngjort av politimester Bastian, er god: «Først skrive ned, så tenke nøye over!» Loven må følges! Først skaffe seg kunnskap om saken – dokumenterbar kunnskap, ikke bare fordommer, fraser og ideologiske floskler. Så vurdere nøye og så si i fra. Klart og tydelig.

 

Barn, sex, vold og tvang

Dette er uakseptabelt uansett hvor i verden det skjer. I vårt land, hvor vi rår, skal dette ikke tolereres eller feies under teppet. Det representerer enten maktmisbruk eller det vi ser på som en ukultur som ikke respekterer menneskerettighetene. Det kan i mange tilfeller by på vanskelige dilemmaer når toleranse aldri må godta intoleranse. Det kreves fasthet, klokskap og moderasjon. Men ikke ettergivenhet.

 

Trakassering, «tafsing» og voldtekt

Jenter og kvinner som tvinges til seksuelle forhold til menn, i eller utenfor ekteskap, utsettes for voldtekt. Andre varianter kan kalles overgrep eller trakassering. Tåkelegging av slike grusomheter må ikke få skje ved bruk av uklare begreper som innføres av medier eller ideologisk styrte forskere for nettopp det, at folk ikke skal forstå.

 

«Verre enn døden»

Voldtekt, for den som har satt seg inn i dette, er et mangetydig begrep. Sex uten samtykke er ille, med vold er det ødeleggende og forferdelig for den som er offer. For en som har vurdert mange tilfeller i rettslig sammenheng, særlig grove voldelige voldtekter, blir det klart at uttrykket «En skjebne verre enn døden» er mer treffende enn de fleste menn forstår.

 

Tvangsekteskap og overgrep mot mindreårige

Den eneste måten vi i Norge kan håndtere dette på, er gjennom Straffeloven og Barneloven. Barnevernet og rettsvesenet. Klokskap og fasthet. En smal vei i vanskelig terreng. Mulig det, men den eneste farbare.

Back To Top