fbpx
Annonse:

Arendal biblioteks «Boken kommer»-tjeneste, eller «Har bok»

Med undring leste jeg brevet som Arendal bibliotek, v/biblioteksjefen, sendte brukerne av bibliotekets «Boken kommer»-tjeneste, datert 6. mars i år.
I brevet stod det at biblioteket, grunnet budsjettkutt, ikke lenger kunne opprettholde denne tjenesten og at den, fra 31. mars 2019, ville bli avviklet.
Jeg leste også referatet i Arendals Tidende, den 2. april, fra et møte som Henning Riebe, på Plankemyra, hadde bedt avisen om å få til med biblioteksjef Ola Eiksund. Dette fordi han ønsket å fortelle hvor mye tjenesten har betydd for ham, da det er meget vanskelig i hans situasjon, som rullestolbruker, å komme til biblioteket. (Han hadde forøvrig en imponerende liste over ca. 250 bøker, som han hadde lånt de siste tre årene). Han ønsket å stille noen spørsmål, og fikk bekreftet at den endelige avgjørelsen om nedleggelse ble tatt av biblioteksjefen. Det ble sagt at boken-kommer-tilbudet i mange år hadde vært skjermet, tross budsjettkutt. Biblioteksjefen beklaget nedleggelsen sterkt, men mente det var nødvendig av økonomiske årsaker.

I artikkelen kunne vi videre lese at biblioteksjefen, der og da, fikk «en lys idé». Tydeligvis i et forsøk på å mildne virkningen av nedleggelsen. Han nevnte at biblioteket hvert år kasserer tusenvis av bøker, for å få plass til nye. Noen kastes (utslitte, ødelagte), noen selges, og noen går til et bokbyttetilbud på jernbanestasjonen. Han foreslo derfor å fylle noen bokhyller med kasserte bøker både på Plankemyra og andre institusjoner. Det er kanskje ikke de nyeste bøkene, men det er likevel kvalitetsbøker, sa Ola Eiksund. Til dette uttalte Henning Riebe at han helst ville hatt den personlige tjenesten, men at om det ikke går, så hadde det vært fint med et lite bibliotek på stedet med et større utvalg (enn nå). Han fikk løfte om at tiltaket kunne iverksettes hurtig.

Biblioteksjef Ola Eiksund har jeg kjent i mange år, som tidligere arbeidskollega ved Arendal bibliotek, og jeg vet at han er en person med mange gode ideer. Men både beslutningen om å nedlegge boken-kommer-tjenesten, og likeledes å tilby kasserte bøker «som plaster på såret», mener jeg er dårlige ideer, og at kritikk er på sin plass. Jeg kommer derfor nå med noen kommentarer. Aller først kommer en liten morsom historie, som jeg mener har relevans for saken. Fritt fortalt etter hukommelsen: «En kvinne spurte venninnen sin: «Hva skal jeg gi min far til jul»? Venninnen foreslo: «Gi ham en bok». Hvorpå  førstnevnte svarte: «Han har bok»! Jeg tror dette illustrerer problemet med bare å plassere et uspesifisert antall kasserte bøker i noen hyller på en institusjon. Det ene er at det gjerne skulle være bøker som den enkelte bruker har interesse av. Det andre er at, når de bøkene som er av interesse er lest, så skulle de gjerne kunne byttes med andre bøker. Og det kan de jo ikke? En bok er nemlig ikke bare en bok. Den er så mye mer, og må treffe lesernes interessefelt. Riktignok finnes det også både klassikere og andre interessante bøker blant kasserte bøker, da noen kasseres fordi bøkene er slitte, og man har nyere, vakrere utgaver tilgjengelig. Men dette er unntaket. Biblioteket må gjerne supplere institusjonenes faste boksamlinger, men da etter mer omhyggelige utvalgskriterier, også når det gjelder valg av kasserte bøker. Og selv om forslaget hjelper litt på behovet hos institusjonsbeboere, må man ikke glemme at tjenesten«boken kommer» kanskje i enda større grad har verdi for hjemmeboende mennesker som av helsemessige årsaker ikke kan oppsøke biblioteket.

«Boken-kommer» er mer enn en bringe-/hentetjeneste. Den gir anledning for brukeren til å få bibliotekfaglig veiledning og anbefalinger innen sitt interessefelt, og å bestille gratis nettopp de bøkene, som hun eller han ønsker, fra eget bibliotek eller som fjernlån fra andre biblioteker. I tillegg har tilbudet en sosial funksjon, som heller ikke skal undervurderes. Dette gjelder nemlig mennesker som mange ganger, på grunn av funksjonshemninger, får mindre sosial kontakt enn de fleste. Og de har heller ikke mulighet til å benytte seg av de mange kulturelle tilbud, som det for andre er helt naturlig å delta på.
Flere av landets kommuner gjør bruk av frivillige i boken-kommer-tjenesten, i tillegg til bibliotekarer. Det kan være i form av bringe-/hentetjenester, men også som «lese-venner». Arendal bibliotek bør gjenopprette tjenesten, og gjerne utvide i et samarbeid med frivillige.
Politikerne bør også komme på banen. Selvsagt er dette et spørsmål om økonomi, men det er også et spørsmål om prioriteringer. I en tid da det snakkes om «eldre-bølgen» og hvor viktig det er at eldre mennesker kan bo hjemme lenge, burde saken prioriteres høyt.

Boken-kommer-tjenesten i Arendal kommune
ble innført på 1990-tallet, omtrent samtidig med at vi fikk storkommune. Dette medførte blant annet at det ble bygget nytt, stort bibliotek i sentrum, men det førte også til at tidligere hovedbibliotek og filialer, i det som engang hadde vært egne kommuner, ble nedlagte. Da boken-kommer-tjenesten også er
nedlagt nå, så er alle folkebibliotektjenestene plassert i sentrum. Noe som betyr at de fleste    av dem som bor i tidligere nabokommuner, er avhengig av transportmidler for å komme til biblioteket. Etter min mening er det meget beklagelig at disse avdelingene er nedlagt. Ikke bare var de et nærtilbud når det gjaldt bøker og andre media. Men de betydde også meget som treffsteder i nærmiljøet, og som et godt fritidstilbud til barn og unge. Med tanke på et minimum av tjenester som kommer hele kommunen til gode, bør i hvert fall boken-kommer-tjenesten gjenopptas.

Lov om folkebibliotek gir noen retningslinjer både når det gjelder formål, utvikling og bestemmelser, vedrørende norske folkebibliotek. I formålsparagrafen (Pgr.1) kan vi bl.a. lese
følgende: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen
kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.»(Sitat slutt). Bibliotekloven detaljstyrer ikke hvordan den enkelte kommune planlegger og utformer bibliotektilbudet i kommunen. Men jeg mener at når det i lovens paragraf 1 er presisert at tilbudet skal gjelde «alle som bor i landet», så er det en sterk oppfordring til å finne løsninger, som tilpasses den enkelte
som ikke kan komme til biblioteket. Arendal bibliotek har tidligere skrevet om tjenesten: «Boken kommer» er til for mennesker med særskilte behov. Det er viktig at alle som ønsker å bruke biblioteket kan få et tilbud, uansett psykiske og fysiske begrensninger. (Sitat slutt).
Det håpes at biblioteket står ved dette og heller, om nødvendig, kutter et annet sted.

Herdis Häring
(Pensjonist – tidligere bibliotekar)                                                             Arendal, den 12.04.2019.