fbpx
skip to Main Content

Mitt synspunkt på kirkevalget

POLITIKK:

Hvert 4. år avholdes det et slikt valg og i tid legges det samtidig med kommuneog fylkestingsvalg, men hva er dette for et valg? Vi velger politikere ut fra parti med sine tilhørende programmer for neste periode og vi velger fastlege selv, men lensmann, skattefut og prest er det andre som finner til oss. Hva er da et kirkevalg? Ikke vet jeg helt, men dette blir spennende ifølge media!

Kirkevalget ble innført i 2008 og ulike valgmodeller har blitt prøvd ut før det fant sin nåværende form i 2011, men igjen; hva er dette for et valg? Valg til menighetsråd og bispedømmeråd leser vi, og forstår etter hvert at disse valgte tillitsvalgte skal styre kirken, og igjen dukker det opp et nokså nytt begrep! Folkekirken eller Den norske kirke er altså navnet på det som var den gamle statskirken. Fra 2012 sier Stortinget at Folkekirken skal være et trossamfunn helt på lik linje med alle andre slike, men ikke helt lik alle andre altså, for de skal styres litt herfra og derfra, men altså ikke lenger av politikerne. Valgsedlene til kirkevalget er nå sendt ut og ikke uventet ble det spørsmål i media om hvorfor personer som verken var døpt eller konfirmert i kirken kunne havne på medlemslistene deres. Ministeren for blant annet tro og livssyn, Solveig Horne, beklaget og forklarte at medlemsregisteret i kirken nok ikke var helt som det skulle være, men har Folkekirken begynt med innmeldte medlemmer nå? Nei, fortsatt er det slik at når alle innbyggere i Norge som er innmeldt i andre trosog livssynsorganisasjoner er talt opp og deretter trukket i fra alle her til lands som er registrert født og som fortsatt lever, så fremkommer medlemstallet i Folkekirken. Ikke rart at kirken har et høyt medlemstall. Selv når den katolske kirke var «uheldig» og talte sine medlemmer litt feil med en dobling av sitt medlemstall på 3 år, så merket Folkekirken lite til dette. Med sine ca. 4 millioner medlemmer så ble noen tusen katolikker lite å regne på. Heller ikke store utmeldingstall i Folkekirken på bakgrunn av det mange opplever som forskjellsbehandling av likekjønnet og ulikekjønnet ekteskapsinngåelse synes å bety noe for denne giganten.

Folkekirken er ung og skal finne sin plass, og som våre politikere har talt om, så skal den nye kirken være et åpent og inkluderende trossamfunn tuftet på et folkestyrt demokrati som velger sitt styre gjennom valg. Til gjengjeld så får kirken nå utnevne sine biskoper og proster – kirkens geistlige ledere. Pengene kirken trenger skal fortsatt staten være en garantist for at kommer på plass. Altså ingen finansiering basert på medlemstall som alle andre trosog livssynsorganisasjoner i landet sikrer sine inntekter fra. Folkekirken beholder også sitt privilegium med at kommunene bygger og vedlikeholder deres kirkebygg.

En folkestyrt kirke, eller sagt på en annen måte; en kirke styrt av medlemmene, sies det skal erstatte den gamle statskirken. Fra utsiden kan det da virke rart at kirken krangler så «busta fyker» om blant annet ekteskap mellom to av samme kjønn og fra tid til annen dukker også den i folket for lengst vedtatte saken om rett til fri abort opp. Som de fleste husker, så ble sittende regjering påført et ydmykende nederlag når de i en sen nattetime kompromisset med Kristelig folkeparti og foreslo å innføre reservasjonsrett for fastleger i abortveiledning. Folket talte klart om at dette spørsmålet var avklart en gang for alle og dette måtte politikere og kirken forholde seg til. Og slik ble det!

Stortingets kirkeforlik i 2008 med senere endringer ble altså ikke helt slik at kirkens trosspørsmål kom over til folkevalgt bestemmelse. Kirkemøtet er kirkens øverste organ og der møtes både lek og lærd for å drøfte og avgjøre viktige samfunnsspørsmål og det er her «ryggmargsrefleksen» hos en tilhenger av et folkestyrt demokrati rykker litt til. Er noen i dette øverste organet valgt av folket og noen ikke, og er disse likestilt i valg? Det ser dessverre slik ut når vi studerer sammensetningen av Kirkemøtet. De lærde, her representert ved våre bispedømmer, deltar og stemmer likt med de folkevalgte når sakene behandles. I tillegg ser det ut til at denne forsamlingen av lek og lærd kan stemme lukket eller i såkalt hemmelig avstemning. Her synes det å være et kraftig demokratisk underskudd! Her kan fedrelandet ha fått ennå en ny raritet innenfor lovens ramme. Fra før har vi blant annet den besynderlige lovgivningen om at foreldre har ansvar for sine barns opplæring når de er på skolen uten at de har blitt gitt formell innflytelse gjennom Opplæringsloven over hvordan skolen skal styres. Lærernes fagforeninger har faktisk større innflytelse på våre barns opplæring i skolen enn det vi foreldre har. Skinndemokratiet lenge leve!

Mitt spørsmål blir derfor om forliket om å oppheve statskirken var til det gode når legfolket ikke fikk større innflytelse i kirken enn det de fikk med denne nye ordningen? Ville det vært bedre om statskirken gikk «ut av historien» og at vi fikk en kirke der kun folk som ønsket å delta i menighetsarbeidet meldte seg inn og deltok aktivt der? Det er med denne siste løsningen at Norge ville fått likestilte trosog livssynsorganisasjoner og faktisk da blitt mer lik ordningene i andre land, enn vi er nå. Kirkevalg ville da vært unødvendig å avholde da kirken med en slik ordning kunne styres via sine årsmøter og slik ledet av de som bruker kirken. Med en overgangstid kunne da statlig finansiering av prestelønn blitt faset ut og både medlemmene i kirken og andre livssynssamfunn kunne selv lønnet sine prester og ledere gjennom innsamlede midler. Kommunene bør også i fremtiden ta et ansvar for seremonibygg og gravlunder og stille disse til disposisjon for alle som vil markere religiøse eller andre livssynsseremonier.

Ville vi eller ville vi ikke avvikle statskirken? Det ble nok for vanskelig for stortingets bolde kvinner og menn og gjøre statskirken om til et helt likestilt trossamfunn. Det knytter seg sterke tradisjoner og følelser til kirkens gjøren og laden, og selv om svært få er aktive i menighetene så har folkekirken stor oppslutning på de store høytidene og når krisen rammer. Her vil noen si at ja, men det er jo folkekirken som har fått alle ressursene til dette også, og med sin helt ekstraordinære tilgang til flotte bygg og statsansatte prester så er det nok kirken som blir hovedaktøren på dette området i mange år ennå. Men ingen må tro at andre ikke kan gjøre en like god jobb når høytid og sorg skal markeres, så fremt de kunne få de samme ressursene som kirken har tilgang til.

Her ligger kanskje noe av utfordringene med kirkevalget. Kirken med sitt enormt store medlemstall sett opp mot svært få aktive kirke gjengere og Folkekirkens tilgang til en ekstremt høy andel av samfunnets ressurser, vil alltid måtte slite med troverdigheten sin. At de heller ikke klarer å få til en valgordning som gir en helt ut folkestyrt organisasjon hefter også ved denne institusjonen nå. På en måte skjønner jeg at flere som er glade i kirken og som bruker denne aktivt synes det er urettferdig at andre med stemmerett som ikke nytter kirken skal ha den samme stemmerett. Min mening er at dette problemet heftet også ved den gamle statskirkeordningen der en lærd elite bestående av biskoper

hadde en for stor innflytelse over kirkens utvikling. I for liten grad har kirken gjennom godt tusen år her i landet klart å fange opp strømningene i folket. Kvinnelige prester, abortspørsmålet, angrep på norske forfattere med blasfemiloven i hånd og nå sist om mulighet for en fullverdig liturgi når to personer av samme kjønn ønsker å gifte seg, er gode eksempler der kirken har kommet haltende etter folkemeningen. Heldigvis så ser det ut til at når man bare har presset kirken lenge nok, så skjønner de hvor «skapet skal stå». Helt uten at mange av oss kanskje oppdaget det før nå på vårparten, så var det forut for dette kirke valget en revolusjon på gang innad i kirken. Det vil under dette kirkevalget, noen steder i landet, dukke opp valglister også fra Åpen kirkegruppe som samles under hovedparolen om å gi personer av samme kjønn en fullverdig vielse i kirken. Åpen kirkegruppe har stor mulighet for å komme inn med sine folk i flere menighetsråd og bispedømmer, og disse vil kunne utgjøre en forskjell når kirkemøtet skal drøfte mulighet for homofile til å ha et fullverdig kirkebryllup.

Personlig har jeg ikke stemmerett i kirkevalget, men fra og ha ledd litt av denne innretningen tidligere, så nærmer det seg nå kanskje et noe annet syn på saken. Kirken kan gjennom engasjerte mennesker der ute ha fått løftet viktige samfunnsspørsmål inn i kirken og senere opp i kirkemøtet der sentrale trosspørsmål avgjøres. Litt utrolig for meg selv så har jeg blitt litt engasjert i kirkevalget, og selv om jeg helst hadde sett at en slik ordning ikke fantes, så er det positivt at folket nå øker sin medbestemmelse på bekostning av kirkens lærde menn og kvinner.

Ha et godt valg 14. september, og besøk gjerne begge stemmelokalene, dere som kan det!

John Husebø Arendal

Back To Top