fbpx
Annonse:
3ed3c3be94a7a3abb84c18b04d4fcf42.jpg

I rapportens tjeneste

Etter en uke med en voldsom eskalering av konflikten mellom Israel og Palestina kan det nå se ut som en våpenhvile er på trappene. Angrepene mot Sidsel Wold som rapporterer fra konflikten vil imidlertid ingen ende ta. Wold blir i disse dager kalt antisemitt, venstrevridd, stygg og ikke minst en løgner.

Staten Israel ble etablert 14. mai 1948. Hvert år feirer Israelere denne dagen med grillfester, konserter og fyrverkeri. De feirer årsmarkeringen for at de fikk sitt eget land. På den palestinske siden av grensen markeres også denne dagen, her markeres den imidlertid som «Nakba», som betyr katastrofen. En sentral del av Nakba-markeringen er Palestinas nøkler, eller «keys of return». Palestinerne som måtte forlate sine hjem i 1948 har i nesten 60 år beholdt nøklene til husene sine, som et symbol om at de en dag ønsker å få det de anser som sitt hjem tilbake.

Historien over viser en del av hverdagen i den israelsk-palestinske konflikten, belyst fra to sider. Å rapportere fra kriger og konflikter er noe av det mest utfordrende en journalist kan gjøre. Og i det arbeidet trenger vi visse retningslinjer. I kjølvannet av 22. juli-terroren ble kriserapportering hyppig diskutert i journalistiske fora i Norge. TV2s Kadafi Zaman fortalte hvordan han ikke hadde turt å intervjue noen av de berørte direkte på TV i frykt for at de var i sjokk og ikke visste hva de sa og gjorde. NRKs Astrid Randen snakket på et seminar på Høgskulen i Volda om overveiningen mellom rapportering og å trøste ofrene. «I en krisesituasjon er det journalistens oppgave å rapportere» konkluderte hun rasjonelt og profesjonelt med. Til tross for at det ikke er journalistens oppgave å hjelpe, er det journalistens oppgave å formidle lidelsen i krig og konflikt. Sidsel Wold og norsk presse er verken antisemitter eller venstrevridde fordi de belyser angrepene fra en sterk millitærmakt, mot et okkupert folk uten makt.

Pressen er imidlertid «mediavridd», det konkluderte sosiologen Gudmund Hernes med allerede på 70-tallet. I det media-vridde samfunnet Hernes skisserer blir konflikter forenklet og konkretisert. Kontraster fremheves og sakens kjerne tilspisses.

Aller viktigst blir konflikter illustrert ved å belyse menneskeskjebner.

Når bombene regner over Gaza og Sderot og en journalist skal presse en hel virkelighet inn på et par avissider, eller i noen få minutter på TV og radio må prioriteringer gjøres. De fleste husene i Sderot er bygget med bomberom, på Gaza mangler befolkningen mat og medisiner. Når en av verdens største militærnasjoner, og verdens mektigste lobby angriper et uorganisert og undertrykt folk, da rykker det i pressens rapporteringsfot.

Å vise frem de svakeste menneskene i konflikten mellom Israel og Palestina er like venstrevridd som at TV2 viser frem pleietrengende når de snakker om helsevesenet.