Med Hjerte For Arendal: Uten mennesker, ingen by

-Det er viktig å se ressursene i byen vår. Jeg er jo selvfølgelig så håpløst engasjert at jeg blir like begeistret hver gang noen kommer med en ny ide, ler byutvikler og lederen av Nettverket Med Hjerte For Arendal.

Lisbeth Iversen har stort sett en finger med i det meste her i byen og lang erfaring både som arkitekt, byplanlegger og byråd fra Bergen. Nettverket Med Hjerte For Arendal var også den første jeg skrev for avisen i sin tid og en fin måte å bli fort voksen på, for dama har en CV og utdannelse på grensen til det absurde, og bistår med stort sett det meste av samskaping prosjekter, søknadsskrivere, frivillighets- samarbeid og nyskapende byutviklingsprosjekter, for å nevne noe.

Struktur
I Med Hjerte For Arendal Nettverket, er Lisbeth også ansvarlig for et organisk klyngenettverk med over 100 lag- og organisasjoner, noen eks. er: Arendal Voksenopplæring, Arendal Innvandrerråd, Arendal Kulturforum, Arendal Næringsforening, og Agder Idrettskrets.

-Nettverket har siden 1 januar 2017 vært fast etablert og med daglig ledelse, og kontor og basisdrift er finansiert av Arendal Kommune, basert på et bystyrevedtak i 2016. I November markerte nettverket også sitt 10 årsjubileum, til stor jubel og fest under et stappfullt lokale i Lille-Torungen, i Arendal Kulturhus.
-Jeg slutter aldri å forbauses over alt vi mennesker kan få til når hjertene våre tennes og vi jobber sammen. De siste ti årene har vi fått til utrolig mye, forteller Lisbeth under markeringen.

En kultur for samskaping
For nettverket Med Hjerte For Arendal handler om å fylle både tomrom og tomme lokaler med inkluderende møteplasser, liv og aktiviteter, og kultivere gode samarbeidsforhold på tvers av lag, kommune og organisasjoner.

-Det er derfor viktig å bygge broer over mellomrom. Fokuset til dette samarbeidet handler om å bidra med å utvikle en bærekraftig modell for medborgerskap og velferd (,og) Gjennom et samspill mellom ideell sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv, forskning og offentlig sektor, koordinerer vi aktører og satsinger, og organisere møter med kommunens ledelse.

-Det er viktig å se alle ressursene vi er og har, og det er nødvendig for kommuner og beslutningstakere å anerkjenne verdien av hvordan ildsjeler, organisasjoner og bidragsytere, vel så godt skaper løsninger på utfordringer, og også kan drive bygninger og områder over tid.

Mennesker først
-Kanskje min viktigste erfaring i livet, med bakgrunn som interiørarkitekt og arkitekt, hvor jeg tenkte mye på fysisk planlegging, infrastruktur og bygg, var at det gikk det opp for meg at uten mennesker ingen by, eller lokalsamfunn som blir hjertevarmt.

-Det er derfor så viktig å tilrettelegge for de som skal ta i bruk byrommet, så de både blir en ressurs og vil bruke områdene, så ikke fellesområdene ender opp med å forfalle og bli en belastning i byen.

-Jeg har jo så klart jobbet med veldig mange prosjekter over årene, men også i samarbeid med mange mennesker som har styrket det synet, om at man både må utvikle og styrke en relasjonell kultur. Det blir det også mange rare prosjekter av. Jeg er jo selvfølgelig også så håpløst engasjert at jeg blir like begeistret hver gang noen kommer en en ny ide, ler Lisbeth.

Ideer
-For folk har fullt av ideer, og jeg har en veldig sterk kjærlighet for mennesker, og lærte en gang av min morfar som liten jente at: Tenk hvis dette møtet som det andre mennesket har med deg, er det eneste som finner sted i universet?

-Selvfølgelig kan alle ha en dårlig dag, men den tanken at vi krysser hverandre og kanskje ikke for evig og alltid, så vi må vi jo også huske å gripe mulighetene og være tilstede med føttene på jorden.
-Spør deg selv heller dette: Hvem er det jeg møter nå, hva er det denne personen vil vite, eller fortelle. For når mennesker merker at du er interessert, begynner de plutselig å dele drømmer, ideer, eller kanskje også ta utgangspunkt i utfordringer, som de har lyst til å gjøre noe med. Dette utgjør drivstoff i det jeg kaller “forandringsfabrikken”, og det er en stor ressurs.

F-ord = prosjektarbeid
Gjennom ulike prosjekt og søknader så må man også kunne vise til en faglig rapport eller forskning før man kan gå i gang. Det å vise til fakta og kunnskap om et tema er viktig, så vi ikke begynner arbeid med eller gjøre satsinger på helt feil steder.

-Eller for å illustrere et eksempel, hvis man skal jobbe med ungdom, så må man være klar over hvordan man ikke skal jobbe, understreker hun.

-Man leser seg også gjerne opp, inviterer med en forsker eller noen med erfaring som kan komme med sine innspill underveis. Man kan heller ikke overkommunisere hva du forventer eller ser for deg, og jeg har ofte spøkt med en del “F-ord” som jeg bruker som egne huskeregler.

-Det å Formidle godt, så Forankre det hos de som skal være med, så Forhandle, så kan man omsider Forandre.

Kamp
-Mange forstår ikke alltid at det kan være ganske så tøffe forhandlinger rundt hvilken retning vi skal ta under et prosjekt, hvordan vi skal samarbeide eller hvordan et prosjekt skal beskrives osv.

-Vi kan forhandle om verdier, fokus, talenter eller hvilke metoder som skal benyttes, for å nevne noe, men når denne tre trinns raketten først går i gang, da skjer det forandringer, og man blir i stand til å finne litt kunnskap fra hvert ledd. Men litt krangling blir det jo også, understreker hun med et glimt i øyet.

-Hvor smis egentlig fellesskapet under disse forhandlingene?

Ofte når flere parter går sammen, hender det at de samarbeider om søknadsskriving. Det skjer gjerne først i form av tester eller aksjoner som utvikler seg videre til større søknader.

-Det som jeg har erfart som viktig, er ikke bare å snakke lenge om hva vi vil gjøre og tenker, men faktisk gjøre. Så noen ganger kan det handle om at vi må starte med noe så enkelt som et arrangement, her er jo Welcome Hub et godt eks.De har jobbet systematisk og overordnet, men samtidig etablert en møteplass. Si at du skal sette opp et arrangement i nær tid, da presser man seg selv til å tenke over hvem som må gjøre hva. Du blir presset mot et mål i en nær horisont, du får en del praktiske ting, hvem skal betale osv.

-Som følge av dette begynner man å måtte forhandle om ting. Og når man kjører i gang en test under f.eks Arendalsuka, Vinterfestivalen osv, så erfarer man at man gjerne fortsetter samarbeidet i etterkant, og går videre til prosjektsøknader. Veldig ofte betyr det å søke om midler sammen, at det skapes en del helt tydelige avklaringer. Dersom vi kun snakker om hva vi skal gjøre, så blir det kun store ord og ingen handlinger. Det blir ingen rammer rundt det vi vil gjøre.

-Jeg er ganske så trøtt av lange planer understreker Lisbeth. Men jeg sier ikke at gode helhetlige planer ikke er viktige er riktige, men vi er også kommet dit i samfunnet at endringer skjer for. Det forskningen viser er at intensiteten og frekvensen av endringer er høyere, og det er mye uforutsett som plutselig skjer. Strømkrise og pandemi var heller ikke forutsatt.

Nye typer lederskap
Det har også oppstått nye behov for lederskap på grunn av de plutselige skiftningene i samfunnet, og behovet for mange flere som kan bidra når vi skal løse problemer.

-Er vi avhengige av flere nå enn før?

Ja, definitivt, fordi når det skjer plutselige endringer, så må så mange som mulig være med og fortelle sine behov, så vi ikke bare antar noe. Vi må samle inn data rett og slett, og brukererfaringer. Det som jeg tenker på i forhold til lederskap, er at det mange prosjektledere og styringsgrupper etablert, men når du skal lede mange forskjelligeaktører på tvers av organisasjoner og prosjekt, så må du ha større kompetanse på sammenhengs-forståelse, og ikke bare fagelig forståelse. Du må kunne forstå hvor folk kommer fra, og være flinkere på å sammenbinde ulik kunnskap og erfaringer. Du må ha empati også for å kunne koble og koordineret.

I forskningen knyttet til det offentlige PhD prosjektet mitt , har jeg også jobbet med å utviklet en modell som ser på steds-ledelse, fellekapsledelse og samenhengsforståele i steden for prosjektledelse og prosjektstyring. Du skal jo da ha kunnskap om å lede større satsinger, større aktører og flere deltakere, men også lede på en måte som får det hele til å føles som et felleskap. Ikke bare et prosjekt. I kommuneplanens Samfunnsdel er det blitt referert til som en “bry deg” kultur. Vi kan ikke bare ha fokus på fysisk infrastruktur.

Det å utvikle en god og nær tilstedeværelse og steds-ledelse i en by, kan faktisk gi en veldig god kraft til både menneskene og byen. Like viktig som det er med et godt næringsliv og en ny batterifabrikk, tror jeg det å spørre om hvilke byrom og aktiviteter folk ønsker seg, slik at vi blir flinkere til å skreddersy behovet til nye tilflyttere og til alle som bor her også. ■