6

Hippiebevegelsen på jordet

Ti mål på Nedre Ottersland skal de neste ti årene dyrkes og nytes av en gruppe selvtitulerte hippier.

I 2016 skal maten helst være økologisk. Begrepet «kortreist mat» er nesten avløst av «ureist mat». Og aller best er det når vi vet hvor maten kommer fra, eller har vært med å dyrke den frem selv. I takt med økt fokus på matsikkerhet har andelslandbrukene vokst frem i Norge. Nå jobbes det med å etablere Arendals og Aust-Agders aller første andelslandbruk.

INITIATIVTRIO: Erlend, Lerke og Jørn har tatt initiativ til å starte opp kommunens og fylkets første andelslandbruk. Foto: Grete Husebø

INITIATIVTRIO: Erlend, Lerke og Jørn har tatt initiativ til å starte opp kommunens og fylkets første andelslandbruk. Til venstre står Geir og Angelina som vurderer å kjøpe seg inn i andelslandbruket. Foto: Grete Husebø

Snartmat
Sola skinner over hele Austre Moland og langs veien inn mot et av jordene til Nedre Ottersland gård står løvetennene tett. Det er en av årets første sommerlørdager og en gruppe mennesker står og kikker utover en stor grønn åker rammet inn av steingjerder og grusvei. Det avholdes informasjonsmøte om hva et andelslandbruk er, og hva de som ønsker det kan få lov til å kjøpe seg inn i.

Ti år
Øverland andelslandbruk i Bærum ble etablert i 2006, som det første i Norge. Ti år senere er det registrert 56 fellesskap hvor en gruppe mennesker leier et område hvor de dyrker frem frukt, bær, grønnsaker eller blomster.

Andelslandbruket som etableres på Ottersland skal være hundre prosent demokratisk styrt, og beslutninger skal fattes gjennom avstemminger. Det gjelder alt fra om jorda skal vendes for hånd eller om ploging skal leies inn fra bonden, om ugresset skal lukes på dugnad eller tjenesten kjøpes og naturligvis hva som skal dyrkes. På enkelte andelslandbruk velges et styre som fatter disse beslutningene for fellesskapet. Og en annen måte å organisere andelslandbruk på er at hver enkelt andelshaver kjøper seg inn på sin egen parsell.

LEIER UT: Hanne Ottersland leier ut ti mål fra gårdseiendommen for at de selvtitulerte hippiene skal kunne realisere drømmen om et andelslandbruk.

LEIER UT: Hanne Ottersland leier ut ti mål fra gårdseiendommen for at de selvtitulerte hippiene skal kunne realisere drømmen om et andelslandbruk.

Jørn Aarsland-Skaarud jobber til daglig som sosialantropolog og flyttet fra Oslo til Arendal for ti år siden. Sammen med trønderen Erlend som er gartner og Lerke som er oppvokst på et økologisk landbruk i Danmark har han tatt initiativ til å etablere det første andelslandbruket her lokalt.
– Du ser gjerdet der nede, og langs gressgjerdet hele veien. Det er omtrent ti mål, sier Jørn mens han peker utover et enormt jorde hvor det i dag vokser gress.

Økologisk
I høst skal gresset pakkes inn i en rekke hvite siloballer og fores til sulte hester. Deretter er området klart for å bli et andelslandbruk. Initiativtakerne har allerede slått fast at det som dyrkes skal være økologisk, men siden hestene som spiser gresset som i dag dyrkes på Ottersland gård ikke rynker på nesa av sprøytemidler er det først i 2018 at de ti målene vil være helt frie for sprøytemidler og kunstgjødsel.
– Neste år begynner vi å dyrke, selv om det ikke er fulløkologisk, vi kan spise gulrøtter likevel, smiler Jørn.

TI MÅL: Omrdet innenfor steingjerdet skal neste sesong transformeres til et ti mål stort andelslandbruk.

TI MÅL: Omrdet innenfor steingjerdet skal neste sesong transformeres til et ti mål stort andelslandbruk.

I første omgang har initiativtakerne inngått en avtale på ti års leie fra gården på Nedre Ottersland. Hanne Ottersland står ved siden av Jørn og kikker utover de ti målene hvor det i dag er grønt og atter grønt, hun forteller at hun har tenkt på å leie ut noen av jordene i flere år.
– Jeg synes det er flott at noen andre kan bruke det, og oppleve det å dyrke ting. Sånn i småskala hjemme har jo vi drivhus, litt poteter og litt som vi dyrker. Nå får vi gitt den muligheten til flere, sier hun.

«Tekei»
Ideen om at et fellesskap går sammen om å drive dyrkbar jord oppstod omtrent samtidig i Japan og Tyskland. En japansk forbrukerorganisasjon reagerte på økt bruk av sprøytemidler og større avstand «fra jord til bord» i Japan omkring 1965. Under navnet «tekei» slo en gruppe forbrukere seg sammen med bønder. «Tekei» er japansk for samarbeid, og betyr i en mer utvidet betydning «mat som bærer bondens ansikt».

Opprinnelsen fra Tyskland er ikke like konkret tidfestet. På 60-tallet reagerte store grupper av forbrukere på at jordbruket ble stadig mer spesialisert og avhengig av tjenester utenfra, og ut av dette oppstod samarbeidslandbruk i flere former.

(In)spire(re)nde
Jørn brenner for tanken bak andelslandbruk, det kan trygt slås fast utfra hvordan han veiver med armene, smiler og gestikulerer mens han forteller. Under lokalvalgkampen i fjor høst møtte han senterpartipolitikere på stand, og spurte hvorfor de ikke hadde begynt å jobbe mot andelslandbruk. For å fortgang i sakene meldte han seg inn i partiet.
– Min ideologi kommer egentlig fra den politikken som er i dag. Det store skal bli større. Vi skal ha flere griser i grisehuset, drive større, bruke mer antibiotika. Det vil gå utover matsikkerheten og mattryggheten. Derfor synes jeg det er viktig at vi dyrker det som kan dyrkes og bruker den matjorda som kan brukes.

Jørn er bekymret for at stadig færre prosent av det ganske land brukes til matproduksjon. Kun tre prosent av Norge er matjord, og veiutbygging og boligbygging stjeler stadig arealer.
– Du ser at den matproduksjonen vi har i dag beror på andre lands matjord ved at vi importerer kraftfor. Vår selvproduksjon av mat beror på andre lands land. Derfor er det viktig at vi skjønner målsettingen med å dyrke jord. Hvor viktig det er, sier Jørn.

DETTE ER ANDELSLANDBRUK
* En gruppe går sammen om å leie et område fra bonden
* Omsetning foregår direkte mellom gårder og forbrukre
* Risikoen for årsvariasjoner i avlingene deles likt, det samme gjelder avlingene
* Opphav fra Tyskland og Japan
* Det er i dag 56 registrerte andelslandbruk i Norge
*Øverland andelslandbruk i Bærum er landets største

Når andelslandbruket på Ottersland er oppe å gå for fullt har mannen som er bosatt på Narestø planer om å ta med seg både kone og fire barn. Spirene skal få stikke fingrene i jorda og se hva som spirer og gror. Siden skal det serveres til middag.

Ottars land
På gården hvor fylkets første andelslandbruk nå etableres bor tre generasjoner Ottersland-familie. Gården har vært i familiens eie siden 1664, da den ble kjøpt fra danskekongen.
– Vi har totalt rundt tusen mål, i tillegg til nitti mål innmark, forteller bonde Gerhald Ottersland.
Frem til Hanne og Gerhald overtok gården i 1990 ble det drevet melkeku der. Ekteparet har lagt om driften to ganger, først til ammekuer og i dag driver de hovedsakelig med gressproduksjon.

Når fylkets første andelslandbruk grunnlegges på gården skrives det lokal historie, men det er ikke første gang Ottersland skrives inn i historiebøkene. Det er påvist bosetting på Otterlsand helt tilbake til steinalderen og navnet Ottersland kommer fra vikingkongen Ottar som byttet til seg området mot en liten flik av Tromøy som er kjent for sin historie med vikingkonger.
– Ottersland-navnet stammer fra vikingtiden og Sterk-Ottar som var bosatt der, han var vikingkonge på Tromøy og byttet til seg Ottersland mot deler av Tromøy, forteller Gerhald om området.
Han kan også legge til at Ottar var i familie med bedre kjente Dronning Åsa og Halvdan Svarte, og at området Hesthag ble brukt som hestehagen til vikingkongen Ottar.

X3
For initiativtakertrioen Erlend, Lerke og Jørn er det tre viktige moment med å drive et andelslandbruk. Det skal være lærerikt, sosialt og matnyttig. Alle kostnader fordeles likt på hver andel, økonomien skal være helt gjennomsiktig og alle viktige avgjørelser skal tas på demokratisk vis. Noen tanker har imidlertid initiativtakerne allerede nå.

– Veien lages litt etter hvert som vi går, men så ligger jo ideologien bak. Innledningsvis ser vi for oss å dyrke rundt 30 sorter. Det være seg forskjellige salater, urter, purre, rødbeter, reddiker og andre spisbare grønnsaker. Noen ser også for seg å dyrke blomster og kanskje drive med bier. Kun fantasien, og demokratiet, setter grenser, smiler Jørn mens han kikker utover det ti mål store jordet som snart skal bli Aust-Agders første andelslandbruk.

 

Sorry. No data so far.