Har du også november-allergi?
Egentlig tenkte jeg å skrive om noe hyggelig, noe oppmuntrende på en mørk novemberdag. Sånn at vi kunne gå helgen lysere i møtet. Men så kom jeg på at vi er i november – min aller verste måned i året.
Intensjonen om dur-stemte morsomme historier ble overkjørt av et lavt skydekke og moll-vokaler. Hodet er for øyeblikket tomt for morsomme historier. Harddisken har gått i dvale. Det hviler en forbannelse over denne måneden. Jeg har en form for november-allergi. Det må være flere som har det sånn?
Symptomene
De allergiske symptomene kommer i form av økt søvnbehov om morgenen, energi som et dovendyr og TV-seriemaraton hver kveld. Allergien gjør det også vanskelig å rydde inn hagemøblene fra hagen og klargjøre båten for vinteren. Løpetur i skogen er utenkelig siden det plutselig er mørkt rett etter middag. Og dessuten lokker desserten mer. Badeavtalen i sjøen som jeg en dag i august avtalte å gjøre hver uke, hele året, har jeg helt glemt.
Uten adrenalinrush
I november er jeg transformert til en person på lavbluss. Jeg har lyst til å bytte ut lap-top med kjøkkenmaskin. Lage søte kaker i stedet for grovbrød. Treningsmatta på stuegulvet har vært bosatt av legofigurer i to uker nå, uten at jeg har hatt behov for å flytte dem.
Prøver jeg meg på en liten helgetur for å sprite opp tilværelsen, blir jeg syk. Hva er det som skiller oktober fra november? Er solenergilageret jeg samlet opp i sommer tømt? Eller er det bare det at jeg gruer meg til denne lange måneden som egentlig bare er en inneklemt måned mellom høst og jul?
Møte frykten
Men denne november har jeg bestemt meg for å ta opp kampen mot nedstemtheten. Jeg skal bruke en annen strategi. I stedet for å jobbe mot november, skal jeg innta den. Jeg skal møte frykten. Jeg skal bli kvitt november-fobien. Jeg skal la mørket og regnet bli en naturlig del av dagen. Og så skal jeg ha som mål å se alle episodene av en god TV-serie, ligge på sofaen under et pledd med en bok, kose meg med julemarsipanen som har kommet altfor tidlig til butikken, kjøpe alle julegavene, etter at jeg har hoppet i sjøen eller løpt en tur i skogen før middag og mørket. Men jeg lover ingenting. Det kan hende allergisymptomene tar overhånd.
Kanskje er det like greit å innse at det finnes en måned i året hvor selv vi i overkant aktive mennesker blir inaktive. Det er vel en mening bak det også. At de inaktive i alle fall har én måned i året hvor de ikke blir slept med ut på tur. Dette er måneden hvor vi vil det samme. I et lavere gir. Tenåringene i huset har i alle fall aldri vært mer fornøyde.
Takkefest
Amerikanerne har skjønt hva de skal gjøre med november. De har sin Thanksgiving-tradisjon i slutten av måneden, hvor de samler venner og familie til en stor takkefest med deilig kalkun og små taler hvor de sier én ting hver de er takknemlige for. I år er jeg invitert til en sånn. Da skal jeg takke for at det snart er desember. Visste du forresten hva november blir når du oversetter det fra engelsk og deler ordet i to? No vember = ingen adrenalinrush. Litt morsomt. Jeg tror jeg begynner å føle meg bedre allerede.
