Heljeprat: Velkommen skal du være…
Varme svaberg. Fuglekvitter. Lettkledde mennesker som spiser is. Våren er her, og vi nyter den.
Vi her på bjerget er opptatt av vær. Vi snakker om det, enten det regner, blåser, snør, sola skinner eller om tåka legger seg tungt over Galtesund.
Værsnakk
Det skrives om det i media. «Nå kommer sola». «Snøvær i vente». Både ekstremvær og normalvær blir snakka om og får spalteplass i landets aviser og TV-kanaler. Også denne Heljepraten handler om været. Været opptar oss alle. Vi snakker om det i møte med andre mennesker. «Fint vær i dag», «jøss å det regner», og vi spekulerer i været til uka, til sommeren, til vinteren og i påska. Særlig påska er viktig for mange, enten vi reiser på påskefjellet eller velger hjemmepåske, helst i solveggen. Vi sjekker Yr.no, og er vi ikke fornøyd så sjekker vi også Storm, vi måler de to mot hverandre, og velger å tro på det beste varslet, for sånn er mange av oss skapt. Vi velger å tro på det beste!
Klimaendringer
Og det har vært mye vær å snakke om det siste året. I fjor sommer hadde vi rekordsommer med regnfrie dager og sol som bidro til tørke og krise for bøndene. Senvinters hadde vi et par store snøfall som fikk den blide sørlending til nærmest gå av skaftet, for deretter å sette varmerekord i slutten av februar og inn i mars måned. Er dette en klimaendring som vil sette hele jordkloden i fare for våre etterkommere, eller er det et naturlig værfenomen? Den eldre generasjonen sier overbærende at sånn var det før også, mens forskere snakker om global oppvarming og advarer mot at ozonlaget krymper. Allerede på slutten av 1980-tallet kom det dramatiske nyheter om at ozonlaget krympa raskt på grunn av utslipp av ulike ozon-nedbrytende gasser. Ifølge en artikkel på værsiden yr.no står det at på 90-tallet var tykkelsen på ozonlaget på sitt tynneste, og på årtusenskiftet var hullet i ozonlaget over Antarktis på sitt største. Artikkelforfatteren påpeker også at siden krisen på 90-tallet har ozonlaget langsomt blitt tykkere, og hullet over Antarktis har minka. Forskere regner nå med at ozonlaget vil nå tilbake til sin «normale» tilstand rundt 2050, altså om 30 år, hvis vi fortsetter å redusere utslipp av skadelige stoffer.
Naturlig
Vi nyter vi sola når den skinner høyt på himmelen. Vi trenger de naturlige D-vitaminene den gir oss, vi smiler mer og vi nyter å se at kroppene våre endrer farge fra melkehvit vinterhud til solbrun sommerhud, og det er oss vel unt. I forrige uke var det påske. En tid der veldig mange er særlig opptatt av været. I år skinte sola over det ganske land gjennom hele påska. Mange kom påskebrune tilbake på jobb om tirsdag etter flere dager med strålende solskinn. Ozonlaget er naturlig på det tynneste om våren, og da blir solstrålene veldig sterke. Særlig i påsketider på fjellet, når sola reflekterer i snøen. Derfor blir vi så brune når vi er i fjellet, og derfor er disse etterlengta solstrålene så farlige, og derfor er det viktig med en ekstra dæsj med solkrem for å unngå å brent.
Jeg ønsker våren velkommen, lyden av humla som har våkna til liv. Lyden av glad fuglekvitter som ivrig bygger sine reder. Solstråler som endelig varmer på kroppen og gjør oss blidere. Det er lov å nyte vårsola og la humla suse, fordi vi fortjener det. Samtidig må vi fortsette å være bekymra og kjempe for å bevare kloden for våre etterkommere uten menneskeskapte klimaendringer. Det må være vår generasjons viktigste budskap til generasjonene etter oss.
