Heljeprat: Har du talen klar?

I løpet av mine 40 år har det spørsmålet, i alle fall i de siste 20 årene, ført med seg hjertebank og tidsnød. Talen? Joda, jeg har skriblet ned noen poeng. Eller er det ikke noen poeng? Den kritiske delen av hjernen siler bort poengene fortere enn jeg klarer å finne på nye. Den var kanskje ikke så morsom likevel den historien, nå som den blir sagt høyt uten interne innspill fra de andre som var med. Og ordene. Hvorfor høres det så pompøst ut? Toner jeg det ned blir det for kjedelig? Eller har det blitt kjedelig bare fordi jeg har rablet det ned på papiret så mange ganger, og gått lei av min egen tale?

Notatene i veska
Men vi holder nå taler uansett. Forberedt eller uforberedt. Med notater eller uten notater. Noen har notatene sine i veska, og har etter et par velkomstglass for mye glemt alle poengene og kommet frem til noen helt nye i løpet av festen. Poenger som der og da virker mye bedre. Det er ikke alltid de er det. Vurderingsevnen kan ha blitt svelget ned i det siste glasset med Chablis. Dersom du ikke har et spesielt naturtalent for å improvisere, så kan det være lurt å holde seg til plan A.

Taletrengte nordmenn
Nordmenn må være det folkeslaget som er mest glad i taler. I alle fall de som har mest innarbeidede regler for hvem som skal holde taler og når. I bryllup har vi velkomsttale, toastmastertale, brudgom – og brudens tale, foreldrenes tale på begge sider og kanskje en bonusmor vil si noe, vi har søsken som har mye på hjertet, forlovere og studievenner. I løpet av en kveld kan du få snakket rent lite med den du sitter ved siden av ved bordet. Men du får skålet i vin desto mer. For utenforstående kan nordmenn fremstå ganske så taletrengte i forsamlinger.

Talkshow
Jeg snakket nettopp med en kommende brud. Amerikansk statsborger som skal gifte seg med en nordmann. Hun skjønte ikke poenget med å plassere bryllupsbordene i en hesteskoform, før hun ble presentert rekken med taler som kom til å komme under festen. Hun er vant med småbord hvor folk snakker med hverandre. Om noen sier noe i en tale, så er det til nød et par minutter. Faktisk så er det ansett for nesten uhøflig å holde en tale over 4 minutter, 5-7 minutter om det er litt rom for raushet.

I Norge helt andre regler som gjelder. Hun har innsett at startsignalet for første tale må skje under velkomstdrinken, for at det skal være tid igjen til prat og dansing etter middagen, og hele bryllupet ikke skal være et eneste langt talkshow.

Samler det opp
Forklaringen på vår taletradisjon kan skyldes at vi ikke er så flinke til å si fine ting til hverandre til vanlig. I Norge samler vi nemlig opp alle de fine tingene vi vil si til en venn, og så sier vi disse fine tingene i en oppsamlet versjon den ene gangen når hun skal gifte seg. Eller når bestekameraten din fyller førti. Da blir det jo ganske mye. Egentlig er det ganske fint i grunn. For da kan du jo gå rundt i alle de årene og vente spent på å høre hva andre mener om deg. Det samme er det på jobben. Det er den dagen du slutter, og sjefen din sier alt det fine om deg, at du har lyst til å fortsette likevel. Det er i talen du skal få biografien din. Amerikanere sier sånne ting til hverandre hver dag. I alle fall på film.

Så var det innholdet
Talereglene er et eget fag. Når du skal servere essensen av personen du skal tale til i løpet av en tilmålt tid, og som i tillegg skal ha en underholdningsverdi for alle de andre som hører på, kreves det litt forberedelse. Skal du holde et stand-up show eller går du for det rørende og hjertesmeltende? Med 80-100 forventningsfulle ansikt vendt mot deg, skal du servere poengterte historier og helst i alle fall én latterbølge. Talen skal inneholde forholdet ditt til den du taler om og noen gode historier med poeng for de som hører på også. Resten kan tas på tomannshånd på do etterpå. Ok?

Talerekkefølgen er vi også strenge på. Stakkars den som sniker i køen. Det er sant nok litt kjedelig å være sist i talerekken, dersom du har planer om å holde en nokså edruelig tale. Men ikke fortvil – er du sist i talerekken, og ikke har klart å sette fra deg vinglasset, får du garantert størst applaus om du reiser deg opp og sier så mange fine ting til hovedpersonen du klarer på to minutter. Det er kvaliteten som teller. Ikke kvantitet. Skål!