Vår, tra la la vår…
Jeg elsker våren! Våren er ny. Den er ubrukt. Den lukter godt. En hel sommer ligger foran oss.
Våren får meg til å ville sykle rundt og bare være. På samme tid som trærne skyter knopper og blader, fylles kroppen med ny energi. Naboene popper ut av dørene sine og ser hverandre inn i øynene over hekken. Kanskje krysser de til og med hekken, og setter seg ned i hagen til hverandre, sånn helt uanmeldt.
Kaster jakka og hemningene
For våren gjør noe med oss. Vi kaster både jakka og hemningene. Vi smiler til fremmede fordi sola skinner. Lukten av ny natur vekker gamle minner. Kirsebærtreet som blomstrer. Gresset som naboen akkurat har klippet. Lukten av grillet kjøtt. Alt vekker frem ulike minner om steder og fester og hva vi gjorde i fjor på denne tiden.
Lukter minner
Det er velkjent at lukt frembringer minner. At du kobler lukten av syriner med lykke, eller lukten av tang som ferie, har med luktesansens koblinger inne i hjernen å gjøre. Når du lukter noe, festes denne lukten seg til minnesenteret og kobles til den episoden, aktiviteten eller stedet der du luktet denne første gang. Sånn helt vitenskapelig forklart.
Da er det ikke så rart at lukten av nyslått gress vekker frem gode minner om sommerferie og avslapning. Eller lukten av tang skaper bilder av båtturer.
Men hvordan denne koblingen skjer, ble mer klart for noen få år siden av noen forskere på Kavliinstituttet på NTNU. Det forklarer de på forskning.no med at luktesystemet fungerer slik at hvert duftmolekyl er som en nøkkel som må passe inn i et nøkkelhull for å bli gjenkjent. Disse har visstnok helt ulike geometriske former. Men hvordan hjernen jobber videre med disse signalene fra luktsensorene, er de fortsatt ikke mer kloke på.
En teaser
Uansett forklaring, er vårlukten med sine minner en teaser for hva som kommer. Fellesferien står for tur. Festivaler og båtturer. For meg er den ultimate sommerferielukten solkremen Piz Buin på varm hud. Når jeg lengter etter ferien, tar jeg et lag solkrem i ansiktet, og maner frem sol, strand og late dager. Ja da, jeg vet det. Det er en klisjé. Men våren er en klisjé. Og det er sånn den skal være.
