«De utlendingene skal ikke få lov til å røre telefonen min!»

«De utlendingene skal ikke få lov til å røre telefonen min!»

Rasisme starter allerede i barndommen.

Denne uttalelsen kom fra en tiåring, med negativt trykk på ordet «utlendingene». Hendelsen skjedde i forbindelse med at han skulle fikse telefonen sin i en butikk der reparatøren var av utenlandsk opprinnelse. Gutten nektet å la reparatøren fikse telefonen hans, fordi han var utlending.

Fremmedfrykt
Om våre tiåringer allerede i så ung alder har denne holdninga til mennesker som kommer fra et annet land, da har vi et problem i Norge. Våre barn blir påvirka av oss voksne. Hvis vi uttrykker forakt, frykt eller rasistiske holdninger mot utlendinger, vil ungene våre selvfølgelig bli påvirka og etterligne oss. Vi er barnas forbilder, og det er opp til oss hvordan holdninger vi ønsker at våre barn skal ha fra de er små.  Jeg ble ganske sjokkert da jeg overhørte denne uttalelsen fra gutten, men det som sjokkerte meg enda mer, var at foreldrene ikke korrigerte ham. Gutten hadde nok ikke noen klar rasistisk agenda med uttalelsen sin, men han uttrykte likevel en fremmedfrykt som er svært bekymringsverdig.

Antirasistisk sone
I 1988 erklærte daværende ordfører i Arendal, Ivar Bollmann Pedersen, byen vår som antirasistisk sone, med et samlet bystyre i ryggen. I dagens flerkulturelle samfunn opplever vi likevel økende rasistiske holdninger. I august sto nåværende ordfører, Robert Cornels Nordli, fram i en artikkel i Agderposten og fortalte at han og familien har blitt utsatt for rasistiske holdninger og kommentarer, fordi han han er gift med ei kvinne med utenlandsk opprinnelse. Nylig framkom det at mannen som drepte sin adoptivsøster med tre skudd i hodet, var rasistisk motivert, fordi søsteren var av asiatisk opprinnelse. Vi hører stadig om rasisme og hatytringer mot ulike minoriteter her hjemme i Norge, og jeg blir skremt av denne utviklingen.

De fleste av oss er nok likevel ganske liberale. Jeg velger å tro at størsteparten av befolkninga ikke er rasister eller har disse holdningene, samtidig ser vi at rasistiske ytringer dukker opp i kommentarfelter og i samtaler, også fra våre egne folkevalgte politikere. «Brun propaganda-angrepet» fra Venstres Abid Rajas mot Fremskrittspartiets Siv Jensen og Sylvi Listhaug har nok en gang satt rasismespørsmålet på agendaen i Norge. Det er lett å legge skylda på «utlendingene» og si at de bare kommer hit for å spise av våre goder. Kommentarer som «send de hjem der de kommer ifra», «Norge for nordmenn» og frykten for det ukjente gir assosiasjoner til Hitler og jødehat. Har vi ikke lært noe av historien?

Frykt
Jeg frykter krig mellom ulike raser og religioner fordi vi ikke klarer å leve med hverandre i fred. Jeg frykter at vi nordmenn etter hvert mister all empati overfor mennesker som vokser opp og lever i krig og elendighet, som ser sine foreldre, sine barn, naboer og tilfeldige personer bli brutalt slakta. Jeg tenker på hvilke traumatiske opplevelser mange har med seg i bagasjen sin. Tenk hva barna har opplevd, hva de har sett, og hva det gjør med et barnesinn. Tenk hvordan det føles å komme til et fremmed land der store deler av befolkninga er imot deg og egentlig ønsker deg tilbake til den elendigheten du kommer fra. Sannheten er at vi ikke klarer å sette oss inn i deres situasjon. Vi vil aldri forstå hva de har opplevd, fordi vi er oppvokst i trygge Norge som er et av verdens rikeste land.

Norge har et ansvar, og vi som mennesker har et ansvar for hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. Hvis du mener at mennesker på flukt og som har havna i Norge, har det litt for godt, så synes jeg faktisk at det er dem vel unt. Hvis du mener at en flyktning kommer hit og forsyner seg av våre goder, og at han ikke fortjener det, så er jeg uenig. De fleste som kommer hit har opplevd krig i det landet de flykter fra, og de fortjener å endelig få det godt. Synes du det er urettferdig at de kan kjøpe seg møbler og bo i en leilighet, hvordan mener du ellers at de skal etablere seg? Statens satser for hva våre nye landsmenn skal få tildelt er bestemt av våre folkevalgte, ikke av utlendingene.

Tiåringen som uten å tenke over det fremma en klar rasistisk holdning om at utlendinger er kriminelle, med en god porsjon forakt i den unge stemmen, synliggjør at vi som voksne rollemodeller er med på å skape dårlige holdninger, og da blir jeg redd! Vi som foreldre og voksne personer må ta større ansvar for hvilke holdninger vi påfører våre barn.