Snøens mindre hyggelige gaver
Det er nok en gang på tide at vi tar en skikkelig drittprat
Jeg er kanskje en av dem som jubler høyest hvert eneste år når snøen og isen sakte smelter vekk og man kan lukte vår i luften. Som den frysepinnen jeg er vil jeg aller helst grave meg ned med et stort teppe foran peisen så lenge gradestokken er på den blå siden. Når våren etter hvert forsiktig melder sin ankomst, er jeg med ett klar for nye eventyr.
Selv har jeg to hunder. Border Collien «Diva» er min rake motsetning og elsker å være ute uansett vær og føreforhold. Chihuahuaen «Herman» derimot slekter på sin mor og kjemper med nebb og klør for å slippe og være utendørs i alt annet enn sol og 20 varmegrader. Vi bruker å være flinke til å inngå kompromiss alle sammen slik at alle tre blir delvis fornøyde med aktivitetsnivået.
Etter en vinter med mye snø har vi nå i januar vært så heldige å fått noen skikkelig fine dager. Så fine at selv «Herman» (nesten) frivillig har blitt med ut. Fulle av entusiasme og pågangsmot snublet vi oss sammen ut på tur – for første gang på lenge uten å nesten gå på tryne på isen. Dessverre innså jeg raskt at det ikke bare var stein, trestubber og bakken som nok en gang hadde sett dagens lys etter å i lengre tid ha blitt dekket av snø og is. Neida, jeg måtte nesten gå slalom mellom hauger av dritt som også hadde sett dagens lys.
Helt ærlig folkens, vi er bedre enn dette! Denne diskusjonen har vi hatt mange ganger før. Selv om det er hvitt ute så funker det ikke sånn at vi bare kan sparke litt snø over hundebæsjen og så forsvinner den. Snøen smelter og frem kommer møkka! Hvert eneste år!
Nå må vi faktisk ta oss sammen. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tråkket med de litt for små joggeskoene mine rett oppi en haug med dritt som har gjemt seg i snøen. Det er ikke så veldig delikat. Hadde det enda vært midt ute i ingenmannsland i skogen (selv om jeg mener at man ikke skal la «Fido» drite mitt på stien her heller), men på en lekeplass? Unger leker der! Vil vi at ungene våre skal leke omgitt av bæsj fordi vi er for late til å plukke den opp?
Det er faktisk innimellom skikkelig flaut å være hundeeier når jeg ser hvordan enkelte bare driter i dritten og som går videre som om ingenting har hendt. Jeg skal ærlig innrømme at det å plukke opp etter «Herman» og «Diva» virkelig ikke er min favorittaktivitet, men det tar bare et par sekunder. Vi er bedre enn dette! Jeg elsker å treffe på andre hundeiere på tur, men jeg vil nødig slippe å tråkke i «visittkortet» til hunden deres rett etterpå.
Nå tar vi oss sammen folkens! La oss ta tak i dette drittproblemet en gang for alle, så kanskje vi slipper å ha denne diskusjonen også til neste år? Jeg heier på oss!
Av. Aina Ludvigsen
