Heljeprat: Russepress

Så er tiden kommet. Ungen går ut av huset og vinker friskt i sin nye røde russedrakt.
– Ikke sitt opp og vent, sier hun.

Det er den tiden på året. Unge jenter og gutter med røde russedresser preger bybildet. I år en av disse mine, og det er med en viss skrekkblanda fryd jeg ser på disse unge menneskene, barna våre, som etter lang tids planlegging og skolegang endelig skal få lov til å være russ.

Nye tider
Med formaninger som «vær forsiktig», «pass på hverandre», «ikke drikk for mye» og «gi beskjed hvis du blir sen» vinker jeg hadet til den nybakte russejenta, men det er ikke helt uten frykt. For selv om jeg unner henne å ha det gøy, er det ikke fritt for at det er med en viss bekymring. Hvert år kan vi lese om fester som går av skaftet og jenter som blir voldtatt. Hvert år leser vi om ungdommer som drikker seg fra sans og samling og havner på sykehus. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt setningen «sånn var det ikke da jeg var russ», og jeg tipper at hun er ganske lei av å høre hvordan det var for sånn cirka hundre år siden. «Det er annerledes nå», sier hun, og ja. Det er annerledes nå. Det er farligere!

Pengegalopp
Barna omfavner de røde- og blåkledde ungdommene og nærmest trygler om å få russekort når de er små, og de står med stjerner øynene og ser på russetoget hver 17. mai. Plutselig er tiden der, hvor de selv skal bli russ. Alvoret starter allerede i første- og andre klasse på videregående skole. Russegrupper dannes, budsjett lages og penger skal skaffes til veie. For det er ikke billig å være russ i dag. Der påstår jeg at det var bedre før. Vi kjøpte russedress og hadde det gøy. Noen hadde russebil, men det var ikke alle, og det var ikke en selvfølge. I dag er det krav til hva russen skal ha, kostbare krav. I løpet av de siste to åra har jeg fått fylt huset med toalettpapir og sokker, til randen. Vi har vært depot for lagring og utsalgssted. Jentene har laga budsjett, opprettet konto, ført regnskap og hatt jevnlige «forretningsmøter» fram mot den tiden som skal være den beste tiden i ungdommen og overgangen til det voksne liv. Russebilen skal ikke bare kjøpes, den skal fikses helt om, males og innredes. Lydanlegg skal kjøpes og monteres. Bilen må på verksted. Billetter til russetreff må bestilles i forkant, og det er ingen billig affære, her snakker vi tusenvis av kroner, før lommepenger.  De må lage sin egen russelåt som spilles inn i studio, og de må lage logo. Noen gjør alt dette med liv og lyst, mens for andre blir det et negativt press og tar bort mye av gleden. Når russetiden endelig starter, er de allerede slitne av å planlegge. Samtidig skal de unge og håpefulle ivareta skolen, de skal tross alt drive landet vårt videre.

Med måte
«Sånn var det ikke før», sier jeg igjen, og hører samtidig at jeg høres steingammel ut, men jeg messer videre om hvor flott det var «da jeg var ung», vi var nemlig russ uten press, slik jeg husker det. Om jeg måtte velge, ville jeg valgt min egen russetid på 90-tallet fremfor dagens russetid.

Jeg ønsker min russ, og alle andre russ en morsom og fin russetid. Det er en tid som skal nytes, med måte.  Hver dag er ikke en fest, fest fornuftig. Slipp håret løs, men pass på å ha strikken i nærheten så du kan samle det igjen.

God russefeiring