Annonse:
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox

Det er rart med det, men så snart valgurnene melder sin ankomst, løper politikerne rundt som hodeløse kyllinger og endrer mening etter hvor det løper mest folk. Politikere bør tenke høyere om velgerne enn det.

Velgerne har valgt et parti for en grunn, og da fortjener de å være trygge på at de har valgt riktig, uavhengig av hvem de har valgt.

Bompenger
Ta for eksempel bompenge-spørsmålet. Da prosjektet E18 Tvedestrand- Arendal startet, lå det helt fra starten i planen at veien delvis skulle finansieres med bom. Planen stilte politikerne i bystyret seg bak. Fremskrittspartiet, som en tradisjonell bompengemotstander, bød det selvsagt imot.

Det gjelder også bomring rundt Arendal. Da areal- og transportplanen ble vedtatt av bystyret september 2016, vedtok politikerne med 32 mot sju stemmer at det skulle gjøres kraftige tiltak for et bedre kollektivtilbud, flere gående og syklende og utbedring av veinettet. I ATP-planen lå det også inne at dette skulle finansieres gjennom innføring av bompenger inn til handelssentraene, Stoa, Harebakken og sentrum. Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet var de eneste som stemte nei.

Så kommer bompengelista «Folkeaksjonen nei til mer bompenger», som i en meningsmåling i april fikk tredje størst oppslutning i Bergen. Bompengelista satte spørsmål i hodet på alle velgere landet over, politikere også.  

I bystyremøtene i mai vedtok flertallet i bystyret nei til bomring rundt Arendal, og samtidig ba de fylkestinget ta opp saken om bomstasjon på E18 på nytt. Flertallet i Arendal bystyre ville verken ha bomstasjon, veiprising eller annen form for innkreving, og ba samtidig staten komme mer på banen når det gjelder finansiering. Staten har kommet på banen. De finansierer 64 prosent av strekningen Arendal- Tvedestrand. Da synes jeg det er underlig at arbeiderpartiordføreren går på talerstolen og banker i bordet at nok er nok.

Det er lite sannsynlig, som flere politikere har påpekt i etterkant av vedtaket, at fylkestinget gjør om vedtaket. Så hvorfor be om det? Det synes som valgflesk i mine ører, og jeg må spørre meg selv om resultatet hadde blitt annerledes hvis saken ble behandlet noen måneder etter valget, og ikke før.  Politikerne ønsker å sende velgerne sine et signal på hva de mener om bompenger, selv om de egentlig vet at bompenger vil komme, fordi det tross alt har lagt i kortene og planene som er vedtatt for lenge siden. Det er lite sannsynlig at fylkeskommunen med viten og vilje takker ja til en regning på 1,7 milliarder kroner. Politikerne i Arendal undervurderer velgerne når de sender slike budskap.

Mister velgere
Statistisk sentralbyrå har sett på hvor mange velgere som byttet parti fra stortingsvalget i 2013 til 2017. Den som mistet flest velgere var Venstre, som kun klarte å beholde 34 prosent av velgerne sine i 2017-valget. Miljøpartiet De Grønne beholdt 44 prosent av velgerne, mens Senterpartiet på topp beholdt hele 86 prosent av velgerne sine mellom de to valgene.
Arendals største partier, Arbeiderpartiet og Høyre, beholdt henholdsvis 67 prosent og 70 prosent av velgerne sine. Hvis vi snur det andre veien, så mistet de rundt 30 prosent av velgerne sine til andre partier. Jeg er sikker på at det har en sammenheng med hva politikerne sier før valget, og hva de gjør etter.

Presse først
Så har vi et annet eksempel. Lokalpolitikerne som sitter i posisjon i regjering inviterte presse til Arendal bibliotek. Saken var at skolebibliotekene får 600.000 kroner mer enn det opprinnelige søkte beløpet, et stort beløp for å gi læring og lesevilje hos barna i kommunen et løft. Da pressen kom til Arendal bibliotek stod de fire representantene fra FrP, Høyre, KrF og Venstre, stolte og rake, med hver sin bok i hånda. Dette hadde deres partier i regjering fått til. I tredje etasje satt samtidig biblioteksjefen, som ikke ante noen ting om hverken midlene eller at politikerne har invitert til pressekonferanse noen etasjer under. Det er klart han blir frustrert. Biblioteksjefen fortalte at dette er helt vanlig oppførsel like før et kommunevalg. Er det sånn det skal være? Burde ikke politikerne ha tatt seg det bryet å invitere biblioteksjefen, eller en ansatt i et skolebibliotek med på den gledelige nyheten? Hvorfor er det slik at det bare er lokal presse som er interessant å kontakte? Det synes som valgflesk i mine ører.

Nok er nok
Statistisk Sentralbyrå kan også vise til at de sakene velgerne var mest opptatt av under stortingsvalget i 2017, var innvandring, skatter og avgifter, og skole og utdanning. Selv om tallene er hentet fra stortingsvalg og ikke kommunevalg, kan man vel i noen grad anslå at de samme prinsippene gjelder ved lokalvalgene. Det er forståelig at partiene ønsker å sanke flest stemmer i valget, men er det verdt å gjøre seg til fant for å få en plass i posisjonen, og sånn sett makt over byen? Gjør det du ville gjort da du bestemte deg for å bli lokalpolitiker, og vær den politikeren du ønsker å være. Ikke la deg styre av partilederes anbefalinger og valgurnenes fristelser.
Jeg sier det igjen: Politikere, vær dere selv! Jeg er overbevist om at dere som privatpersoner normalt sett hadde gledet dere over å kunne meddele en slik god nyhet personlig til de det virkelig gjelder. Hvorfor er det annerledes når det er valg?