
O Helga Natt
Synes du tittelen var litt utidig? At det var litt tidlig å komme i julestemning? Det synes jeg også. Men så bor jeg ikke på Vestlandet heller, da.
Jeg har nemlig bodd på Vestlandet i mange år, og på Vestlandet er høsten mørk.
Kontraster
Mørk av regntunge skyer, av våt asfalt, og brune, regnvåte blader som ikke makter å holde seg fast på greinene i vinden. Paraply er bortkastet, regnet kommer alle steder fra, fra oven, fra sidene, til og med nedenifra. Jeg tuller ikke, til tider plasker det så hardt at vannet rikosjetterer i asfalten og opp på leggen! Skyene ligger tungt over Fløyen og Ulriken, og ute i havgapet møtes stålgrå himmel med stålgrått hav. Da er det høst på Vestlandet.
Nå har jeg flyttet til mer hjemlige trakter. Til en høst som byr på farger. Gule, røde, oransje blader. I skrivende stund henger de ennå på trærne og på buskene, skaper skoger av flammende engasjement. Lyset byr på magiske øyeblikk i det den lave solen glimter i det røde, det gule, det blå. Lufta har en skarp friskhet i seg, der den blander seg med en svak lukt av overmodne epler ifra nabohagen, mold, forråtnelse, dvale.
Så vestlendingene kan jeg forstå, jeg har full sympati faktisk, for behovet for julestæsj i butikkene i oktober. Jeg kan forstå, at i det mørket, i det regnet, at man trenger pepperkaker, julemenn, pizzajulekalender og julebrus-is (!). En langvarig sesongtrøst, en med litt farger på i alt det mørke og våte der ute. Også er det jo godt med julebrus da, koselig med den nissen som sitter der og minner oss på at nå kommer den snart, jula.
Kjærkomment brudd
Men likevel kjenner jeg at jeg blir irritert. Skikkelig irritert. Ikke på jula i seg selv, for all del. Man kan elske den eller la være, men jula i all sin julehet er i alle fall et brudd i den daglige tralten, i maset, i stresset, i hverdagen. Jeg liker jula jeg, altså, jeg er heldig der. Jeg liker pepperkaker og julebrus og gløgg. Jeg liker juleverksted og julepynt og reinsdyr og nisser og julestri og jesusbarn og julebukker.
Men jeg er likevel irritert. Noe av det tror jeg kommer av at én grunn til at jeg liker den så godt, og at jula blir så magisk for ungene mine, er at den er knyttet til én helt spesiell feiring over en relativt kort periode. Litt intens, men så annerledes!
Man trenger ikke være troende en gang, alt endrer seg for alle i de få dagene hvor tiden stopper opp et lite øyeblikk. Noe av det at de dagene og ukene skiller seg ut, er i alt vi velger å spise, si og gjøre akkurat da, nettopp fordi det er jul. God jul sier vi til de vi ikke kjenner, og åpner hjertet og lommebøkene litt ekstra. Også smaker jo all julekosematen så godt, og, skal man ikke få kjøpe nisser når man vil, liksom?
Joda. Men tenk litt over det først da.
Annerledesheten
Jeg tror nemlig at smaken av gløgg og pepperkaker og julebrus oppleves som noe ekstra godt og koselig spise, fordi vi spiser det så sjelden. I tillegg tror jeg at det er nettopp den annerledesheten som juleproduktene minner oss om, som vi prøver å kjøpe oss til, når vi knasker på en kakemann i oktober. Men ødelegger vi ikke litt for oss selv, da?
Om den perioden i året skal få beholde noe av magien sin, skal vi ikke la de dagene, eller ukene, få lov å skille seg ut? Det er da, for å sette det i perspektiv, i oktober like lenge til jul som det er siden vi trakk krabbeteiner og drakk hvitvin på verandaen!
Så jeg sier det bare rett ut jeg.
Ikke vann ut julestemningen min med å dytte den på meg i oktober.
Ikke selg meg påskeegg i juli eller servietter med hekse- og edderkoppmotiv i april heller.
Alt har sin tid, og det er det som er så fint med det. At det har sin tid.
Med mindre jeg må flytte tilbake til Vestlandet, da.