fbpx
skip to Main Content
LEVENDE BEVIS: Rundt, hvit, varslende og et levende bevis på at velferdsstaten slår til innimellom. Foto: Grete Husebø

Noen ganger er velferdsstaten All Right

En sjelden gang, skvist imellom artikler om sykehuskøer og bekjente som opplever NAV som ei papirmølle uten resultater, kan man få følelsen av at velferdsstaten er et godt sted å leve.

Den sølvgrå bilen kom trillende inn på tunet, nøyaktig på det klokkeslettet vi hadde avtalt. Jeg kikket fornøyd på klokka og tenkte at det var fint. Jeg kom til å rekke avtalen jeg hadde lagt opp til en times tid senere.

Redaktør Grete Husebø skriver ukas heljeprat i Arendals Tidende.
Redaktør Grete Husebø skriver ukas heljeprat i Arendals Tidende.

Jeg skal snart fortelle hva slags spennende remedier den grå bilen var lastet med, men først litt forhistorie: Jeg er døv på høyre øre.

Døvt
Det er i utgangspunktet ikke et særlig stort handicap. Noen ganger er det helt All Right. Plagsomme lyder fra en snorkende samboer eller nabounger som finner det for godt å hoppe på trampolina klokka sju på en søndag kan nemlig enkelt møtes med å legge det hørende øret ned i puta og vende det døve øret til. På den måten kan en halvdøv redaktør nesten alltid få sin tilmålte skjønnhetssøvn og møte neste dag utvilt og gla. Døvheten blir først et problem når sånne ting man gjerne skal høre inntreffer. Vekkeklokke for eksempel. Eller enda viktigere: Brannalarm.

Derfor har undertegnede alltid hatt en boks under senga som er koblet til brannalarmen, som rister, eller nærmest kaster deg ut av senga dersom det brenner.

På tilbudssida
Da den snorkende samboeren for en tid tilbake var bortreist gikk det opp for meg at brannvarslingssystemet ikke lenger fungerte. Jeg ringte Hjelpemiddelsentralen som igjen ba meg snakke med kommunalt lager, og dermed var det gjort.

Den sølvgrå bilen kom trillende inn på tunet, og det tok ikke noe særlig lenger tid enn å bestille en pakke på internett. Ikke bare kom pakka med hjemlevering, men den ble montert opp også. En alarm i boden, to i huset og for sikkerhets skyld en ny skranglekasse til å ha under madrassen. Den gamle begynte å dra på åra. Dessuten hadde den et gammeldags firkanta design, mens den nye var kul og rund.

LEVENDE BEVIS: Rundt, hvit, varslende og et levende bevis på at velferdsstaten slår til innimellom. Foto: Grete Husebø
LEVENDE BEVIS: Rundt, hvit, varslende og et levende bevis på at velferdsstaten slår til innimellom. Foto: Grete Husebø

Verdi for penga
Arbeidsledigheten i Arendal har vært skyhøy de siste åra, og er det fortsatt. Til tross for at enkelte piler har begynt å peke oppover er over 800 personer i Arendal kommune uten jobb. Rogaland er fortsatt høyest oppe på arbeidsledighetsstatistikken med 4,4 prosent, mens Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland og Finnmark deler den lite lukrative andreplassen med 3,4 prosent ledighet. Dette gjør at flere folk enn vanlig har med NAV å gjøre, med det følger også flere klager på at systemet ikke fungerer som det skal. Skal man til fastlegen er man nærmest heldig dersom ventetiden varer i færre minutter enn legetimen i seg selv gjør. Og sykehuskøer frembringer en velbegrunnet klagesang med flere vers enn Terje Vigen.

Avisene har en tendens til å skrive om alt som ikke fungerer, og det gjør de helt rett i. For ved å peke på alt som ikke fungerer, kan man rette opp feil. Som leser av medieoppslagene må man imidlertid huske på at avisene ikke speiler virkeligheten, for i mange av de tilfellene som ikke skaper avisoppslag er det som Odd Børretzen selv ville sagt: Helt alright. Derfor er det fantastisk godt når velferdsstaten viser seg fra sin beste side. Når den sølvgrå bilen fra kommunalt lager triller inn på tunet til avtalt tid. Og når alt er pakket, klart og installert i løpet av en halvtime. Da er det lite som minner om skorpe på leverposteien.

 

 

Back To Top